Avslutninger

Avslutningskjøret er julestrias lyse fetter som hver juni kommer med stressnakke, soleksem og fylleangst

For vi skal nemlig stupe inn i ferien med blodsmak i munnen og angsten dirrende i mellomgulvet, skriver Marie Lunde.

MARIE LUNDE: Marie bor på Ekeberg i Oslo med sønnene Laurits og Jæger og mannen Ola
MARIE LUNDE: Marie bor på Ekeberg i Oslo med sønnene Laurits og Jæger og mannen Ola Foto: Fredrik Myhre
Publisert

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens egne meninger.

Idet vi avslutter måneden, avslutter vi også en periode som i stor grad preges av avslutninger.

Man kan godt forstå behovet for å avklare og avrunde. Men det er tydeligvis ikke tilstrekkelig å dele en klem og si «hadet bra og god sommer».

Nei, på alle arenaer i livet skal det gjennomføres omfattende og tidkrevende avskjedsritualer. For vi skal nemlig stupe inn i ferien med blodsmak i munnen og angsten dirrende i mellomgulvet.

Man skulle tro at vi foretrekker å slappe av og nyte sommerværet som vi har lengtet etter i tre kvart år. Men realitetene viser at vi heller vil stå innendørs og bake kaker og planlegge hvordan vi kan avslutte alt vi har tilsluttet og besluttet i løpet av halvåret.

Det vi har bedrevet på jobb, skole, trening og i verv gir liksom litt mer mening når det kan avsluttes med pauker og basuner.

Les også: Det var den dagen jeg ble vekket halv fire og fant treåringen foran TVen med en boks O'boy han hadde forsynt seg selv og hele sofaen med

#Avslutninger

For at foreldrene skal føle at de får verdi for tid og penger investert i aktiviteter, må det avholdes «vise-frem-arrangementer», #avslutninger.

Korpset skal hangle seg igjennom en stakkato Jægermarsj og barna skal synge gruppeoppgavene om Wergeland. Saltomortaler skal forbløffe foreldre med lave forventninger og ikke et eneste øye skal være tørt når tyttebærlyngen barnehage danser sommersamba.

Selv siste dag hos logopeden markeres med lespeløs fremføring av «Ibsens ripsbusker» med avslutningskake limt til ganen.

For det blir ingen avslutning uten noe å stappe i munnen. Som om festmåneden mai ikke har satt tilstrekkelig preg på kroppsfasongen. Mer fett, sukker og salt; men la oss bare kalle det noe godt å bite i. Det er så mye lettere å svelge.

Hvem tar med hva til koldtbordet? Her er det gode muligheter for å hevde seg i foreldregruppa. Hvem vinner beste langpanne og hvem har pønsket ut den hippeste retten?

Hvem har hjemmebakt slik at de andre foreldrene kan stå der med sine ultraprosesserte, slemme bakevarer og være umoralens ansikt utad.

Les også (+): Jeg er lei av å leke perfekt familie. Hvordan kan jeg få det bedre?

Fyllefest

For at vi skal bygge opp motet til å fortelle kollegaene våre hvor mye vi setter pris på dem før vi tar avskjed, må det arrangeres fyllefest.

Det kan være en lunsj som drar ut eller en regissert helaften. Så lenge det er rikelig med øl, vin og sprit, så kan det kalles en avslutning.

Dette er glimrende arenaer for å spille ut ulmende konflikter og gryende forelskelser. I noen tilfeller viser det seg å bli avslutningen på hele arbeidsforholdet eller ekteskapet.

Avslutningskjøret er julestrias lyse fetter som hver juni kommer med stressnakke, soleksem og fylleangst. Men selv om vi for bare et par år siden fikk hvilepulsen tilbake, benyttet vi ikke Pandemien til å avslutte avslutninger. Nei, de har vi gjeninnført.

For når vi kvart over tre på en tirsdag, spurter inn skolegården på vei til vår sjette avslutning, mens gårsdagens promille pumper i blodet og kjøpekaka smelter i handleposen. Da gleder vi oss enda litt mer til at ferien snart skal begynne.

Denne saken ble første gang publisert 21/06 2023.

Les også