DRØMMEDAMEN:
Alle menns våte drøm
Etter at den erotiske filmen «9 1/2 Weeks» kom i 1986, har Kim Basinger spilt i utallige filmer inne i hodet til lengtende menn.
Da «9 1/2 Weeks» kom på norske kinoer i 1986, flyttet den grenser for hva vi våget å se på sammen med andre kinogjengere. Det var liksom en kinofilm, det var ordentlige skuespillere – Kim Basinger og Mickey Rourke – og det var en slags handling.
Men store deler av filmen var dampende erotikk, fuktig hud og tung pust. Det var heftig sex mellom to kjønn, krydret med den erfarne mannen som dominerte og utnyttet den sårbare kvinnen.
Happy ending
Kim Basinger
Amerikansk skuespiller, sanger og modell.
Filmer (i utvalg): «Never Say Never Again» (1983),
«9 1/2 Weeks» (1986), «Batman» (1989), «L.A. Confidential» (1997),
«8 Mile» (2002), «Fifty Shades Darker» (2017).
Kim Basinger som stripper til Joe Cockers raspende «You Can Leave Your Hat On», hennes fuktige lepper som slutter seg om munnfuller hun mates med mens hun har bind for øynene. Isbitene som strykes over huden hennes.
Alt er blitt udødelige scener for en hel generasjon, spilt om og om igjen hjemme i stua, på en innkjøpt eller leid VHS-kassett. Kanskje til og med sammen med kjæresten, i håp om at livet en stakket stund skulle minne om en pornofilm. I det minste føre til en happy ending.
Hverken filmen eller skuespillet er dårlig håndverk, men den var såpass moralsk utfordrende i sin tid at politisk korrekte og gjerne dobbeltmoralistiske filmanmeldere slaktet den som en gris i førjulstida.
Følte seg overkjørt
Kim Basinger spilte overbevisende som offer, godt hjulpet av regissøren Adrian Lyne, som gjorde sitt beste for å forsterke disse følelsene hos henne. Basinger følte seg overkjørt og har i ettertid kritisert måten hun ble behandlet på. En fattig trøst for henne, men kanskje ikke for oss som drømte om henne, er det at hun ikke selv spilte inn alle scenene vi ser henne i. På nærscener av kropper brukte hun body double, eller stand-in, eller hva det nå heter på norsk. Det var altså en annen kvinnes kropp som ble eksponert for oss i nakenscenene.
Kim Basinger var opprinnelig modell, og er av de få som virkelig klarte å oppfylle drømmen om å gå ett skritt videre og bli skuespiller, og vise at hun var noe mer enn et pent ansikt. Det var først og fremst utseendet som ga henne de første rollene, som Bond-pike i «Never Say Never Again», mot selveste Sean Connery i 1983. Og som Vicki Vale i «Batman» i 1989, mot Michael Keaton og Jack Nicholson.
Vant Oscar
I 1997 fikk hun, 44 år gammel, den største kvinnelige rollen i «L.A. Confidential», en mørk krim lagt til Los Angeles på 1950-
tallet. Filmen fikk to Oscar, og den ene av dem for beste kvinnelige birolle til Kim Basinger, det endelige beviset på at hun var en av de beste i sin bransje.
Men for en kvinne som helt til da stort sett ble forbundet med et pent utseende, nærmet det seg også slutten på den aktive karrieren foran filmkameraene. Delvis fordi rolletilbudene ikke lenger var de samme, fordi hun fikk barn, men også fordi hun i likhet med flere medsøstre begynte å tukle med utseendet, og ikke helt ble den samme Kim Basinger etterpå.
Fifty shades
Kim Basinger har også hatt et til tider turbulent privatliv, ikke minst i de ti årene hun var gift med Alec Baldwin, og under den påfølgende skilsmisseprosessen – ren skittkasting med hele verden som tilskuere. I hvert fall de som gadd å lese om det.
Det var først og fremst utseendet som ga henne de første rollene.
I 2017 fikk hun morsomt nok en rolle i to av «Fifty Shades of Grey»-filmene, som har paralleller til hennes gjennombruddsfilm «9 1/2 Weeks». I 2018 var hun en av mange filmstjerner som mistet hjemmet sitt under brannen som herjet i Malibu.
Men stjernen hennes på Hollywood Walk of Fame og i minneboka til mange menn på femti pluss, skinner like klart.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 05 2020
Denne saken ble første gang publisert 21/01 2020, og sist oppdatert 07/02 2020.
