DE BLÅ SIDENE
Da mamma døde, fikk jeg vite om hennes godt bevarte hemmelighet. Det var et sjokk
Tre måneder etter min mors begravelse, kom det et brev i posten.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Etter at jeg var på mine foreldres grav tidligere i dag, er jeg blitt sittende og tenke på moren min og på alt det hun har fratatt meg gjennom hele livet, nemlig kontakt med min egen familie.
Jeg er enebarn hadde en god oppvekst. Det jeg savnet, var familie. Alle rundt meg snakket om familien sin, om besteforeldre, onkler og tanter, fettere og kusiner. Mens i min familie var det kun mamma, pappa og meg.
Pappa var enebarn, akkurat som meg, og det trodde jeg at moren min også var. Besteforeldrene mine døde tidlig, så jeg har ingen erindring om dem, annet enn noen bilder fra dåpsdagen min.
Hele livet har jeg levd i den tro at jeg ikke har annen familie enn foreldrene mine. Derfor ble det viktig for meg å få mange barn da jeg giftet meg. Vi fikk fire sønner, og jeg har alltid følt meg privilegert over å være en del av min manns storfamilie.
For ti år siden døde faren min, og jeg var mye sammen med mamma etter at hun ble enke. Barna våre flyttet hjemmefra, og mamma ble vår faste middagsgjest tre dager i uken. Jeg var veldig opptatt av at hun ikke skulle føle seg ensom, derfor inkluderte jeg henne i det meste vi foretok oss. Hun ble med oss på ferier og på hytta i helgene, og vi hadde hyppig kontakt i hverdagen.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Et sjokk
For halvannet år siden døde mamma også, brått og uventet.
Hjemmesykepleien fant henne død i sengen, og jeg følte en stor og inderlig sorg. Det var noe eget med min egen mor, selv om jeg hadde familien min. Jeg opplevde en slags indre ensomhet, hvor det mennesket som hadde vært rundt meg bestandig, ikke var der lenger. Og det var så mye usnakket mellom oss, som jeg bare hadde utsatt. Men nå var det for sent.
Begravelsen foregikk i all stillhet, og da mammas leilighet var solgt og hverdagen stabiliserte seg, begynte jeg å se fremover igjen. Barna våre hadde etablert seg og vi hadde fått flere hyggelige svigerdøtre. Nå kunne jeg vie mer tid til bestemorsrollen.
Tre måneder etter min mors begravelse, kom det et brev i posten. Jeg så forundret på konvolutten. Håndskriften var ukjent, og det var poststemplet i en by noen mil unna.
Da jeg åpnet det, kjente jeg at jeg ble uvel og svimmel. Allerede på den første håndskrevne siden sto det at jeg hadde familie, en familie som gjerne ville ha kontakt med meg. Det viste seg at mamma hadde en søster, og denne ukjente tanten min hadde tre døtre.
Jeg hadde aldri hørt om mammas søster, og dermed ante jeg heller ikke at jeg hadde tre kusiner omtrent på min egen alder.
Uforsonlig
Gjennom brevet fikk jeg vite at moren min og søsteren hennes Kari hadde vært uvenner helt siden ungdomstiden. Kari fortalte at hun ved flere anledninger hadde prøvd å få kontakt med moren min igjen, uten å lykkes. Ad omveier hadde de nå fått vite at mamma var død, derfor tok de kontakt med meg, i håp om at jeg ville bli kjent med dem.
I brevet lå også tre ark fra kusinene mine. De hadde skrevet hvert sitt brev hvor de presenterte seg. Mens jeg satt og leste disse lange og innholdsrike brevene, kom tårene. Tenk, jeg hadde familie, og ingen av foreldrene mine hadde noen gang fortalt meg dette. Jeg ble både trist og overveldet på en gang.
Min mann ble så begeistret at han nærmest beordret meg til å ta kontakt så raskt som mulig. Han påpekte at dette var det jeg alltid hadde drømt om, så nå var det opp til meg.
Jeg ringte min eldste kusine allerede dagen etter, og det ble en følelsesladet samtale. Jeg ble invitert til å komme på besøk allerede den påfølgende helgen, og jeg hadde mange sommerfugler i magen da jeg kjørte av gårde tidlig den lørdagen.
Slik fikk jeg en helt ny familie, for da jeg kom dit, ble jeg omfavnet og klemt. Jeg så at vi også var like av utseende, og jeg skvatt ikke så rent lite da jeg så min ukjente tante Kari stå foran meg. Hun og mamma var skremmende like, det var som å se igjen min egen mor. Hun klemte meg hardt og fortalte at hun har tenkt på meg gjennom alle disse årene og håpet at hun en dag skulle få treffe meg.
Les også (+) Jeg ble gravid med en psykopat
Med åpne armer
Tante Kari ønsket ikke å fortelle om det som førte til uvennskapet mellom henne og mamma. På dette punktet var hun meget bestemt, for hun sa at det ikke ville være rett, siden mamma ikke var blant oss lenger for å tale sin egen sak.
Vi hadde mye å prate om og oppdaget at vi hadde flere felles interesser, og jeg kjente at det var som å komme hjem til noe som hadde ligget som en lengsel i meg i alle år. Om jeg ikke hadde søsken, så hadde jeg fått tre flotte og reale kusiner som holdt sammen i tykt og tynt. Og de ønsket at jeg skulle bli en del av deres samhørighet.
Da jeg kom hjem til mannen min etter dette første møtet med min ukjente familie, gråt jeg av glede, fordi dette var så stort og overveldende for meg.
Dagen etter saumfarte jeg mine foreldres fotoalbum, og det var da jeg la merke til at en rekke bilder var blitt fjernet fra de eldste albumene. Antageligvis var dette bilder av Kari, som mamma ønsket å fjerne fra livet sitt.
Livet mitt er blitt beriket på alle måter etter at jeg fikk kontakt med familien min. Mannen min har funnet tonen sammen med mine kusiners ektemenn, så det er blitt til at vi tilbringer en del tid sammen hele gjengen.
Men av og til går tankene mine til mamma og hennes godt bevarte hemmelighet. Hun forsto nok aldri hva hun fratok meg, både som barn og voksen, gjennom sitt uvennskap med søsteren sin.
Å ha en familiær tilhørighet til noen er litt annerledes enn å ha et godt nettverk av venner rundt seg, for sammen med mine kusiner har jeg fått vite så mye om min mors bakgrunn og oppvekst. Jeg føler meg nær dem på en helt annen måte enn jeg gjør med mine venninner, og det er nok også fordi vi har enn felles slektshistorie som vi alle synes er like spennende, og som binder oss sammen.
Jeg skulle ønske at jeg kunne hatt en siste samtale med moren min, hvor jeg kunne ha satt ord på det jeg har fått gjennom familien min. Og at hun fikk vite hva hun selv har gått glipp av. Men det vil jo aldri skje, så nå fokuserer jeg på nuet og all den gleden dette har ført med seg, istedenfor å dvele ved fortiden.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 13/08 2020, og sist oppdatert 06/01 2023.
