DE BLÅ SIDENE
Jeg tok telefonen, og stemmen var fremmed. – Jeg må fortelle deg noe om din mann og min kone, sa han
– Sitter du?, spurte han med alvorlig stemme.
Vi hadde vært gift i 16 år og ekteskapet vårt gikk etter hvert på autopilot.
Når vi kom hjem fra jobbene, utvekslet vi kun fraser omkring det praktiske og overlot til guttene våre på henholdsvis 15 og 12 å føre samtalen ved middagsbordet.
Deretter ville mannen min typisk legge seg på sofaen og flate ut foran fjernsynet, mens jeg ville sette meg foran PC-en. Sexlivet vårt hadde også gått helt i stå.
Den spenningen og nærheten som engang hadde vært mellom oss, var for lengst blitt avløst av et kyss på kinnet før vi la oss med ryggen til hverandre og falt i søvn.
Det var muligvis fordi kjedsomheten hadde kommet langsomt snikende gjennom årene, at jeg ikke helt hadde lagt merke til den. Jeg hadde bare vennet meg til at slik var livet vårt.
I motsetning til mannen min, hadde jeg imidlertid fritidsinteresser og venner å snakke med. En av dem var mor til vår yngste sønns klassekamerat. Hun var minst like så lei av sitt ekteskap, men snakket til gjengjeld begeistret om gospelkoret hun nettopp var blitt medlem av.
Det ga meg en dag en idé. Som ung hadde mannen min sunget i kirkekor, så kanskje ville gospelkoret kunne vekke litt liv i ham?
Han var først uvillig, men det lykkes meg til slutt å overtale ham. Fra da av ble onsdag kveld ukens høydepunkt for oss begge.
Han syntes ikke onsdagen kunne komme fort nok slik at han kunne synge gospel, mens jeg ikke kunne vente med å få litt alenetid på sofaen.
De lengtet vekk
Et par måneder senere støtte jeg tilfeldig på hun som hadde snakket så varmt om gospelkoret. Hun var ute og handlet med mannen sin.
Vi sto et par minutter og pratet, men noe ved henne virket annerledes enn den gang jeg snakket med henne første gang. Hun sa ikke så mye, og det virket som om hun hadde det travelt med å komme videre.
Jeg antok at det var krøll på tråden mellom henne og mannen og la ikke mer i det. Det gikk et par uker, men så en fredag, mens jeg holdt på å pakke sammen på kontoret for å reise hjem og ta helg, ringte telefonen. I andre enden var det en fremmed stemme.
Det var mannen til kvinnen fra koret.
– Sitter du?
Han lød alvorlig, og jeg begynte straks å frykte det verste. Min første tanke var at det hadde skjedd noe med sønnen vår.
– Din mann og min kone … de har en affære.
Jeg klarte ikke unngå å le. For selv i min villeste fantasi kunne jeg ikke forestille meg at det skulle være sant.
– Jeg har beviser på det, tilføyde han i en vedvarende alvorlig tone.
Så fortalte han at deres sønn kvelden i forveien hadde sittet med mammaens mobiltelefon, idet det plutselig hadde kommet en SMS fra min mann.
Sønnen hadde undrende spurt hvorfor mannen min sendte hjerter og kyss til hans mor, og innen hun hadde rukket å gripe mobilen, hadde mannen hennes gjort det og raskt erfart at det var snakk om en het kjærlighetserklæring.
Én av mange, viste det seg. I løpet av de siste par månedene hadde de nemlig sendt drøssevis av beskjeder til hverandre.
Med dirrende stemme begynte nå mannen i den andre enden å lese opp noen av meldingene for meg.
De handlet alle om hvor mye de begge lengtet etter å ”slippe ut av fengslene sine” der hjemme, så de kunne være sammen.
– Jeg trenger ikke å høre mer, svarte jeg.
Dette gjorde meg kvalm, og jeg hadde for øvrig slett ikke lyst til å snakke med ham om ekteskapet mitt.
– Jeg vil bare at du skal vite at jeg også har tvunget min kone til å innrømme overfor sønnen vår, at hun har en affære med din mann – og at det er derfor jeg vil skilles.
Les også (+): Mannen min fant seg en 25 år yngre kvinne, og nå skal de ha barn!
Jeg vil ikke skilles
Da jeg kom ut til bilen min på parkeringsplassen, var jeg fortsatt i sjokk. Alt var så uvirkelig.
Jeg startet bilen og satt som en zombie bak rattet mens jeg kjørte ut på motorveien. Jeg var tom, inntil virkeligheten innhentet meg.
Jeg svingte inn på en rasteplass, skrudde av motoren og lot stillheten innta rommet i bilen. Så skrek jeg, og med tårer rennende ned av kinnene, slo jeg på rattet. Deretter tok jeg mobilen og ringte til mannen min, som også satt i sin bil på vei hjem.
Så snart jeg hørte stemmen hans, konfronterte jeg ham rasende. Han forsøkte ikke engang å benekte det. Stille innrømmet han bare:
– Ja, jeg er forelsket, og jeg vil skilles.
Regnet silte ned mens ekteskapet vårt passerte revy. Bryllupet vårt, hvor vi nyforelsket hadde lovet å elske hverandre i med- og motgang.
Første gang vi gikk inn i det huset som skulle bli hjemmet vårt. De største øyeblikkene, da sønnene våre hadde kommet til verden – og deretter alle de andre små og store stundene vi hadde delt.
Var det virkelig her det skulle ende – bare sånn? En grå og regnvåt fredag ettermiddag midt på en trist rasteplass?
Det var først nå, hvor ekteskapet mitt var i ferd med å gli ut av hendene mine, at det gikk opp for meg at jeg jo stadig elsket mannen min.
– Jeg vil ikke skilles! Jeg elsker deg! Jeg gråt så jeg nesten ikke fikk puste. – Du får slett ikke tillate deg å ødelegge hele det livet vi har bygget opp. Ikke på denne måten.
Reaksjonen min kom overraskende på ham, og det fikk stemmen hans til å briste. Han hadde ellers vært overbevist om at han ikke lenger betød noe for meg.
Innen vi møttes hjemme i carporten en halv time senere, hadde han gått med på at vi i det minste skulle snakke ordentlig sammen om ekteskapet vårt, og om hva som nå skulle skje.
Stemningen var anspent da vi gikk inn døren. Vi ga guttene penger til å gå på gatekjøkken og en påfølgende tur på kino.
Og så snart de – en smule forundrede – hadde syklet av sted, reagerte jeg instinktivt ved å slå mannen min og høylytt skjelle ham ut.
– Hvordan i all verden hadde han kunnet finne på å ha en affære – og så med moren til vår sønns klassekamerat!?
Han sto bare der og ante ikke helt hva han skulle si. Han fortalte etter hvert at de hadde snakket godt sammen når de hver onsdag hadde tatt følge hjem fra gospelkoret.
Hun hadde betrodd ham problemene i sitt ekteskap og han hadde gjort det på samme måte om vårt. Det hadde utviklet seg til at de hadde begynt å få følelser for hverandre, og en kveld hadde de ikke lenger kunnet stå imot og hadde kysset hverandre.
Det gjorde vondt å forestille seg at de to hadde vært intime sammen, men det var enda mer smertefullt at han hadde betrodd henne sine følelser for meg – eller mangel på sådanne.
Les også (+): Jeg lot ham holde på med den andre kvinnen, jeg trodde det ville gå over
Endelig sex
I løpet av de neste par dagene handlet alt om å finne tid til å få snakket uforstyrret sammen. Så hver kveld, når guttene hadde forsvunnet opp på rommene sine, satt vi i stuen og delte tankene våre.
Hva hadde skjedd, siden vi hadde begynt å rote på denne måten med ekteskapet vårt? Når hadde vi begynt å ta hverandre for gitt i stedet for å vise hverandre den oppmerksomheten vi begge hadde savnet – og først nå ga hverandre til fulle?
Vi hadde sex for første gang på uminnelige tider, og jeg må innrømme at den var villere enn selv da vi var unge og nyforelskede. Han forsto fort at hans utroskap ikke bygget på sterke følelser.
Utroskapen var bare en flukt fra kjedsomheten i ekteskapet vårt. Han ringte til henne og gjorde det slutt, og jeg satt ved siden av og hørte ham understreke at han elsket meg og valgte å kjempe for ekteskapet vårt.
Annerledes var det for henne, siden mannen hennes ikke ville gi ekteskapet deres en sjanse. Det ringte han selv og fortalte meg.
Jeg var imidlertid ikke interessert i å bli blandet inn i deres innbyrdes problemer og ba ham derfor høflig om ikke å snakke mer om det til meg.
Jeg hadde samtidig også ønsket at han ikke hadde blandet sin egen sønn inn i våre ektefellers affære. For hvorfor skulle en 12-årig gutt vite om det? Og før det risikerte å utvikle seg en konflikt på skolen mellom vår sønn og klassekameraten hans, var mannen min nødt til å ta den pinlige samtalen med begge sønnene våre.
Det fikk bildet deres av faren til å slå sprekker, og det tok lang tid å gjøre det godt igjen.
Da det neste gang var foreldremøte på skolen, kom vi sammen. Hans forhenværende elskerinne kom derimot alene. Hun krøp langs veggen for å sette seg i det bakerste hjørnet.
Jeg satte meg ved siden av mannen min, som la armen sin over stolryggen min og heller ikke enset sin tidligere affære med et blikk.
I de neste månedene ble jeg likevel mange ganger overmannet av tvil. Jeg kunne stå opp midt på natten for å sjekke mobilen hans i frykt for om de likevel hadde kontakt.
Jeg gikk inn i hans slettede SMS-er og leste de gamle beskjedene de hadde sendt hverandre, vel vitende at det var ren selvpining.
Mannen min kjempet hardt for å overbevise meg om at jeg kunne stole på ham. Han inviterte meg ut på restaurant og på konserter, slik at jeg skulle forstå at det var meg han ønsket å dele sin glede for musikk med.
Gospelkoret fortsatte han av gode grunner ikke med. I det hele tatt fikk ekteskapet vårt en ny oppblomstring, og etter hvert gjenvant også guttene tilliten til sin far.
I dag, tre år senere, er vi alle for lengst tilbake i den vante hverdagen, men selv om vi ikke lenger sitter hver kveld og ser hverandre dypt i øynene, så har vi lært hvor viktig det er at vi er oppmerksomme på hverandre.
Vi sørger derfor for å ruske opp i hverandre, når vi synes det blir for mye hverdag. På den måten kan man si at min manns affære i virkeligheten endte med å redde ekteskapet vårt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 08/12 2022, og sist oppdatert 09/12 2022.
