Leserne forteller
Jeg innledet et hemmelig forhold til min søsters eksmann. Men så ringte hun og fortalte sjokkerende nyheter
Da min søster skulle skilles, gikk det ikke lange stunden før jeg hadde min svoger på døren.
Hjertet mitt dunket hardt da jeg la på telefonrøret etter samtalen med min søster Lise.
Hun ringte for å fortelle meg de gode nyhetene, som hun sa.
For meg var det bare sjokkerende, og jeg ble helt skjelven.
Hun sa at hun og Hans hadde funnet tilbake til hverandre etter ett års separasjon.
Nå var alle vanskeligheter og uoverensstemmelser mellom dem ryddet av veien, og de ville satse på barn, sa hun.
Hun pludret lykkelig i vei og sa blant annet at når den tid kom, ville hun gjerne ha meg som fadder til det første barnet sitt. Hun avsluttet samtalen med å invitere meg hjem til dem.
– Det er jo så lenge siden du har truffet Hans, så det vil være veldig hyggelig om du snart kommer på besøk, sa min intetanende søster.
Jeg sa ikke stort. For hva skulle jeg si? Lite visste min søster at jeg hadde truffet Hans jevnlig den siste tiden, men jeg klarte å presse frem at dette var da hyggelige nyheter.
Etterpå ble jeg sittende og gruble over denne nye og for meg kinkige situasjonen. Det begynte å gå opp for meg at handlingene mine kunne få konsekvenser.
Og jeg innrømmet for meg selv at jeg hadde gjort noe som var moralsk galt i forholdet til min egen søster. Jeg tenkte ikke på konsekvensene den gang Hans og jeg innledet forholdet. Han skulle jo skilles, han var ute av min søsters liv.
Les også (+): Alt virket perfekt hjemme hos oss. Folk skulle bare visst
Et hemmelig forhold
Nå måtte jeg få Hans til å love at han aldri skulle si noe til Lise om hva som hadde vært mellom oss. Jeg vet at hun aldri ville tilgi meg det som skjedde.
Jeg hadde tråkket over en grense og begitt meg inn i forbudt område. Man ligger ikke med sin søsters mann, separert eller ikke separert …
Det var rett etter separasjonen Hans begynte å oppsøke meg. Vi to hadde, i det fem år lange ekteskapet deres, alltid hatt en god tone oss imellom som svoger og svigerinne.
Vi hadde samme humor og samme sans for musikk. Vi likte hverandre. Men jeg var aldri forelsket i eller betatt av ham på noen måte. Det var bare det at vi hadde en vennskapelig kjemi.
Derfor var det vel heller ikke så rart at han kom til meg for å ha en å snakke med etter at han hadde flyttet fra Lise.
Han trengte å få ut frustrasjonene, og han hadde behov for trøst. Jeg lyttet og tok meg tid til å snakke med ham, hjelpe ham med å bearbeide sorgen over at ekteskapet var over.
Etter at han hadde vært på besøk hos meg tre sene kvelder i løpet av en uke, havnet vi på soverommet da han for fjerde gang dukket opp.
Denne gang hadde han med en flaske vin. Vi delte vinflasken og ble kanskje en smule susete innen flasken var tom.
Jeg var jo alene og sikkert lett å for-føre etter at vi hadde snakket om alt fra sex og savn til det å føle seg ensom.
Dessuten følte jeg meg trygg på at Hans aldri kom til å fortelle dette til Lise, nettopp fordi jeg trodde de var ferdige med hverandre. Det var nemlig Lise som hadde tatt initiativet til skilsmisse.
Jeg traff Hans regelmessig i et halvt års tid etter at han var blitt separert fra søsteren min. Det ble mindre prat om Lise etter hvert og mer fokus på interesser vi hadde felles.
Vi hadde det fint sammen, men ingen av oss var forelsket. Likevel var vi svært tiltrukket av hverandre og hadde masse sex.
Hans ble snart den blide, muntre fyren igjen som han hadde vært som Lises ektemann. På meg virket det som han ganske så raskt ble ferdig med hjertesorg og skuffelse over det havarerte ekteskapet.
Vi møttes alltid hjemme hos meg, og Hans sov ofte over. Det var helt uten forpliktelser, og det var heller ikke meningen at vi skulle utvikle forholdet til noe mer.
Så da jeg traff en annen mann, kuttet vi ut, helt uten dramatikk. Hans forsto og takket meg for at jeg hadde vært der for ham. Han sa at han trolig kom til å søke på ny jobb utenbys.
Han trengte nye utfordringer og en ny start med blanke ark. Jeg ønsket ham lykke til og ba ham slå på tråden når han hadde ordnet seg med jobb og bosted. Men tiden gikk, og jeg hørte ikke noe mer fra ham.
Les også (+): Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet
Jeg skammet meg
Nå forstår jeg hva som antagelig har skjedd. Han har sikkert tatt kontakt med Lise igjen, fordi han hatet å være alene.
Og Lise på sin side er heller ikke den som er særlig glad i sitt eget selskap.
I tillegg snakket hun mye om barn etter at hun ble alene.
– Jeg angrer på at jeg ikke fikk barn med Hans, da hadde det kanskje ikke gått så galt mellom oss, betrodde hun meg en gang.
Begge hadde vært enige om å vente med barn til utdannelsen var ferdig og de hadde jobbet seg til en sikrere økonomi. Nå angret hun altså på dette.
– Du er da bare 28 og møter sikkert en annen mann du kan få barn med, svarte jeg.
– Du har sikkert rett, jeg gjør vel det, svarte hun lett og begynte å snakke om noe annet.
Nå hadde de altså søkt sammen igjen, fordi de var så glade i hverandre, ifølge Lise. Og barn sto som nummer én på deres felles ønskeliste!
Jeg sitter fremdeles her i sofaen og kjenner en stigende vemmelse. Jeg vet jo at jeg før eller siden må besøke dem og møte Hans sammen med Lise.
Ta med meg kjæresten min og late som om ingenting har skjedd mellom Hans og meg, late som om jeg synes det er veldig hyggelig at de har funnet sammen igjen.
Men jeg vet for mye om ham og gruer meg til å spille skuespill. Jeg vet hvordan han er i sengen og vet hans negative tanker om Lise.
Det blir så feil. Jeg føler meg falsk og råtten overfor Lise. Bare tanken på at jeg har hatt et forhold til mitt kommende tantebarns far, er nesten like ekkel som tanken på hva jeg har gjort mot søsteren min.
Alt blir liksom så skittent.
Nå angrer jeg veldig og lurer svært på hva Hans tenker og hvordan han har det. Det vil ikke bli lett å gjenoppta det gode svoger-svigerinne-forholdet vi hadde tidligere.
Jeg har ikke fortalt noe om dette til Sveinung, den nye kjæresten min. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre.
Til det føler jeg at forholdet er for seriøst. I Sveinung har jeg virkelig funnet den mannen jeg gjerne vil dele livet med.
Og det vil sikkert bli vanskelig for ham å skulle ha en naturlig omgangsform med Hans om han får vite hva som har skjedd mellom oss.
Om jeg bare kunne skru tiden tilbake! Samvittigheten murrer, og uroen brer seg i kroppen. Jeg lurer på om Hans kommer til å ta kontakt.
Vi trenger å snakke og bli enige om hvordan vi skal takle denne nye situasjonen. Fremfor alt trenger jeg å vite at Hans holder tett. Det som har vært mellom oss, bør forbli en godt bevart hemmelighet.
Antagelig tar Hans lettere på alt dette enn hva jeg gjør. Hadde han tenkt som meg, ville det nok vært vanskeligere å gå tilbake til Lise.
Det er vel nettopp på slike områder kvinner og menn er svært forskjellige og ikke helt kan forstå hverandre. Jeg ser at jeg har satt meg selv i en vanskelig situasjon rent følelsesmessig.
Det jeg har gjort, har sin pris. Jeg må leve i utrygghet og med dårlig samvittighet. Leve i redsel for å bli avslørt, hvis det igjen skulle bli konflikter og bitterhet mellom Hans og Lise.
Hva hvis Hans blir sint, frustrert, føler seg truet? Vil han da kunne slynge ut sannheten om forholdet vårt for å såre Lise?
Nå som Hans er tilbake i Lises liv, kommer jeg nok aldri til å stole helt på at han holder tett. Jeg håper virkelig han tar kontakt med meg.
Jeg trenger hans samtykke og forståelse for at vi må holde en distansert og høflig tone som ikke avslører noe.
Jeg angrer bittert på at jeg gjorde dette mot min egen søster. Jeg skammer meg!
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 26/05 2023, og sist oppdatert 26/05 2023.
