SAMTALE I NATTEN
– Til slutt fant jeg ut sannheten om venninnen min
Anita (52) har kjent Gry siden ungdommen. I årevis lot Anita seg imponere, underholde og sjokkere av alt venninnen fortalte. Det var ikke grenser for hva som skjedde i livet hennes. Det falt aldri Anita inn at historiene kunne være ren fantasi.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
– Jeg har vært naiv og godtroende. Det er helt «meg» å tenke godt om folk, innleder Anita (52) mens hun kveiler av seg et langt bomullsskjerf og slår seg ned ved kafébordet.
– Gry og jeg var unge da vi møttes, og vi hadde ganske så ulik familiebakgrunn. Hun var den som ledet an, mens jeg var enkel å manipulere. Gry fortalte og jeg lyttet, forteller Anita og stryker det brune håret bak ørene.
– Jeg har alltid trodd på henne. Hvorfor skulle jeg ikke det? Man lyver da ikke for sin beste venn? Nå lurer jeg på hva som har vært sant og ikke i vennskapet vårt. Holdt hun meg for narr i alle de årene?
Lå i koma
De var to tenåringsjenter som ble venninner mens de gikk på videregående skole. Den ene verdensvant og med frie tøyler hjemme, den andre med strenge foreldre som satte grenser.
Helt siden ungdommen, fascinerte Gry venninnen sin med historier om alt hun opplevde. Men til slutt raknet dette vrengebildet som hun opp gjennom årene hadde skapt.
Anita møter oss for å snakke om vennskap og maktbalanse. Og om sjokket over å innse at hun i mange år er blitt manipulert og brukt.
Hun virker rolig og trygg på seg selv, men øynene avslører at sannheten om Gry gir henne et sug i magen. Anitas ansikt er blekt under sminken. Kaffekoppen er god å holde seg i.
– Jeg hadde kjent Gry i mange år før jeg til slutt innså hvor galt det var. Det kom som å få et slag i ansiktet, sier Anita, og forteller at de ikke hadde sett hverandre på flere år, da de i fjor tilfeldigvis møttes på en fest.
– «Neimen, hei, er det deg?» hilste Gry. Deretter ble hun blank i øynene og gikk rett i strupen på meg og spurte hvorfor jeg ikke hadde besøkt henne mens hun var på sykehuset. Hvor hadde jeg vært mens hun lå i koma?
Anita gikk rundt med dårlig samvittighet i to dager før hun tok det opp med en felles venninne.
– Da ble jeg både overrasket og rasende. For Gry hadde jo ikke vært syk ... sier Anita hoderistende.
Hele resten av den kvelden spant tankene rundt denne damen som hun trodde var en god venninne.
– Hva er det med henne? Kjenner jeg egentlig denne damen, og har jeg noen gang gjort det?
Ble blendet
Som tenåring fokuserte Anita på fotball og skole, mens Gry likte fart og fest, og hver gang de møttes, øste hun ut av seg historier om alle sine spennende opplevelser.
– Hun ga meg følelsen av å være hennes ene spesielle venninne, og jeg ble smigret, husker Anita.
Den unge kvinnen tenkte ikke over at det alltid bare var de to når de var sammen. At Gry ikke inkluderte henne i venneflokken sin.
– Det var alltid noe med Gry. Hun ble påkjørt av en bil. Hun ble voldtatt på en fest. Moren ble syk. Broren rømte. Gry ble gravid og tok abort. Og bare jeg fikk vite om det, forteller Anita.
Øynene hennes smalner og lyser av skepsis.
– Alt dette var hemmeligheter som jeg selvfølgelig ikke delte med andre. Jeg så ikke at det var et mønster som gikk igjen i det som skjedde, og når det skjedde. Det var alltid noe fælt eller noe som fremhevet hvor bra hun var eller hvor rett hun hadde. Og det kom ofte hvis jeg var litt opptatt på annet hold.
Anitas mor har i ettertid sagt at hun ikke likte Gry så godt. Hun opplevde ungjenta som smiskete. Men siden hun var datterens nære venninne, blandet hun seg ikke inn i forholdet.
– Tvilte du aldri på henne?
– Nei. Jeg lyver ikke selv, så det falt meg ikke inn at Gry gjorde det. Likevel følte jeg at noe var galt. Det siste året har andre skolevenninner av henne fortalt at hun var kjent for å lyve og skryte. Jeg fikk ikke greie på det den gangen, siden hun jo holdt meg unna dem.
I ettertid har Anita fått høre om rykter som har gått om henne selv, usannheter fra Gry. Jenta lyktes godt med sin splitt og hersk-teknikk i ungdommen.
– De andre jentene var ikke bra nok for meg, hadde Gry sagt.
Anita nikker og tier. Hun kniper leppene sammen.
– Gutter jeg møtte, trakk seg unna. Jeg trodde at jeg ikke hadde draget, men sannheten var at Gry hvisket dem i øret at jeg ikke var interessert i dem. Eller så serverte hun dem løgner for å fremstille meg i et ufordelaktig lys.
– Når snudde situasjonen?
– Da hun snakket dritt om barndomsvenninnen min. Det likte jeg ikke, og fra da av ble lunten min kortere. Jeg begynte å legge merke til at Gry ble snurt når jeg ikke uten videre godtok alt hun sa. På samme tid skilte studier oss, så vi møttes ikke så ofte mer. Men hver gang vi møttes, hadde det skjedd noe nytt med Gry siden sist. Og jeg lyttet som alltid, nikker Anita.
Og så i fjor, i godt voksen alder, fikk hun til slutt sannheten om venninnen fra ungdomstiden midt i fleisen.
Les også (+) Underslaget ødela nesten ekteskapet
Aldri mer
– Etter komahistorien var jeg i sjokk. Jeg konfronterte Gry, men hun forsøkte som vanlig å ro seg ut av det og konkluderte med at jeg husket feil, at jeg sikkert hadde vært full på den festen.
– Der og da gikk det opp for meg fullt ut hvordan Gry gjennom så mange år har preget livet mitt, tråkket på selvtilliten min, lurt meg, brukt meg. Da jeg innså dette, førte det til at jeg forandret meg som person. Jeg ble skeptisk og reservert i møte med nye mennesker.
Hun viser meg et bilde av Gry på mobilen. Smilende, blank av lipgloss og moderne i klesstilen. Anita selv er penere, noe som kanskje passet Gry dårlig?
Eksvenninnens blikk er kjølig da hun forteller om deres siste møte.
– Vi skulle ha skolejubileum, og både Gry og jeg meldte oss til arrangementskomiteen. Allerede på første møtet prøvde hun å tildele meg oppgaver som hun skulle ha styringen på. For da kunne hun kommandere meg, akkurat som før. Jeg snodde meg unna med et smil og passet på å holde meg unna henne. Først ble hun forbauset, deretter sur – men så ga hun seg. Kanskje følte hun at hun hadde strukket Anita-strikken langt nok? Jeg skal aldri i klørne på den damen igjen! sier hun bestemt.
Denne saken ble første gang publisert 18/08 2020, og sist oppdatert 20/08 2020.
