De blå sidene
Venneparet vårt skilte seg. Da havnet jeg i en voldsom skvis
Mannen min hadde fått bare fått Jørgens versjon av problemene de siste
årene. Han la all skyld på kona Hanne.
Hanne og Jørgen var omgangsvenner med Helge og meg i alle år. Hanne og jeg var bestevenninner fra skoletiden. Da hun ble sammen med Jørgen og jeg med Helge, ble vi fire sammensveisede venner.
Vi giftet oss og fikk barn omtrent samtidig, vi dro på ferieturer sammen, passet hverandres barn og hadde det kjempefint, hele gjengen.
Årene gikk. Ungene begynte på skolen, og hverdagen spiste opp tiden for oss alle. Våre to familier fortsatte å ha en nær og fin kontakt.
Det var en selvfølge at vi skulle være gjester hos hverandre ved enhver festlig anledning, og trengte noen av oss hjelp – det være seg med bilen, huset eller bare å være støtte i vanskelige situasjoner – så stilte vi opp for hverandre.
At det oppsto et og annet problem i ekteskapet, både hos Hanne og Jørgen og hjemme hos oss, var vel ikke til å unngå.
Men problemene var aldri så alvorlige at de ikke kunne løses, og ikke sjelden var vi med på å løse flokene for hverandre ved at vi kunne snakke sammen og fortelle hverandre hva som var galt.
– Alle ektepar burde ha venner som kjenner dem like godt som vi kjenner hverandre. Da trenger man ikke fremmede rådgivere, sa Jørgen en gang.
Etter hvert ble ungene store og flyttet hjemmefra. Det var da problemene begynte. Jørgen hadde skiftet jobb og hadde steget i gradene, så han var mye hjemmefra.
Hanne begynte å interessere seg for all mulig alternativ terapi og new age-tanker. Noe Jørgen hadde liten sans for.
Helge og jeg skjønte at noe var galt i forholdet mellom dem da de stadig hadde unnskyldninger mot å komme sammen når de skulle besøke oss. Begge kom helst hver for seg.
Les også (+): Vi var besteforeldre, hadde hus og hytte. Plutselig ville han ha skilsmisse
Møttes på jobben
I fjor høst forsto Helge og jeg at nå var de på vei inn i en ny krise. Jørgen hadde betrodd oss at han følte at Hanne var på vei bort fra ham.
Han var ikke god nok lenger fordi han ikke klarte å henge på denne new age-bølgen hennes, og var redd han ikke orket å leve i et forhold der kjærligheten var i ferd med å forsvinne.
Helge og jeg kom i et dilemma. Skulle vi fortelle Hanne hva Jørgen hadde sagt? Kanskje kunne det hjelpe, dersom de to ikke kommuniserte så bra på hjemmebane, eller ville det gjøre vondt verre?
Vi gikk forsiktig frem, prøvde å være diplomater og si hva vi mente var best. Etter en tid kom sannheten frem. Jørgen var blitt glad i en annen.
Han hadde møtt en kvinne på jobben og fått god kontakt med henne. Vennskapet hadde utviklet seg til noe mer. Nå ville han skilles fra Hanne for å være sammen med sin nye kvinne.
Det var trist for oss alle. Mest trist var det at Hanne tok dette på en så lite voksen måte. Hun var forsmådd og vraket, men hun nektet å se i øynene at hun kanskje hadde vært med på å skyve Jørgen fra seg.
For Helge og meg ble situasjonen vanskelig. Helge og Jørgen var fortsatt bestevenner, og hverken Helge eller jeg så noen grunn til å slå hånden av vår gode venn.
Jørgen hadde jo ikke gjort oss noe. Og Hanne var min venninne. Hun hadde heller ikke gjort meg noe, så hvorfor skulle jeg vende henne ryggen?
Til min store sorg merket jeg at Hanne trakk seg mer unna etter at hun ble alene. De få gangene jeg traff henne, skjønte jeg at hun hadde det vondt, men hun var ikke lenger like åpen som før.
Til slutt ba jeg henne hjem på ost og vin, slik at vi kunne få snakket ut.
Det tok litt tid og en god del vin før Hanne fortalte hvorfor hun ikke ville ha den samme omgangen med Helge og meg mer.
– Dere er jo så gode venner med Jørgen – og hun nye.
– Det betyr ikke at vi ikke vil ha deg som venn. Du er min beste venninne. Hvorfor skal vi bli uvenner bare fordi du og Jørgen ikke kan leve sammen? Jeg ser ingen logikk i det.
Men for henne ble det for vanskelig, mente hun, i og med at Helge og Jørgen var så gode kamerater. Hun klarte ikke å forholde seg til oss på samme måte lenger.
Vi snakket til langt på natt, og jeg skjønte at Hanne tok bruddet tyngre enn vi hadde forstått. Jeg skjønte også at hun trengte en å støtte seg til, og vi fant tilbake til hverandre den kvelden.
Les også (+): Han ydmyket meg så lenge vi var gift. Til slutt orket jeg ikke mer
Jeg løy
Det at mitt vennskap med Hanne var fornyet og forsterket, skapte vanskeligheter mellom Helge og meg.
Han hadde fått Jørgens versjon av problemene de siste årene og hadde derfor ikke så mye til overs for Hanne lenger.
Jørgen var den som fikk hans fulle støtte.
Så når jeg brukte mye tid sammen med Hanne, irriterte det Helge. Han tok parti med Jørgen og jeg var så uenig!
Når han ville gjøre avtale med Jørgen og hans Eva om en helg på fjellet eller en tur på byen, hadde kanskje jeg lovet Hanne å være sammen med henne den kvelden.
Valgte jeg Jørgen og Eva sammen med Helge, fant jeg på en hvit løgn for ikke å røpe hvem vi skulle være sammen med. Og valgte jeg Hanne, var det vanskelig å se Jørgen i øynene neste gang vi møttes.
Da Helge skjønte at jeg løy for Hanne når vi var sammen med Jørgen, ble han sint og kritiserte meg for å drive dobbeltspill.
– Hanne er selv skyld i at hun blir sittende alene, hun kunne godtatt at vi også er venn med Jørgen, mente han.
Jeg visste at han hadde rett. Jeg prøvde å snakke med Hanne om det, men hun ville ikke høre; Helge var blitt en fiende som hadde gått over på Jørgens side.
Jeg havnet på en måte mellom barken og veden og merker nå at konflikten begynner å slite på forholdet mellom Helge og meg også.
Vi tilhører på en måte to fronter som står steilt mot hverandre, og jeg er redd for at den muren som har oppstått mellom Hanne og Jørgen kan reise seg mellom Helge og meg hvis dette får fortsette.
Jeg tror ikke dette er noe enestående eksempel. Med alle skilsmisser og oppløste forhold i dagens samfunn er det nok mange som opplever det samme dilemmaet når et vennepar går hver sin vei.
Hvem skal man følge?
I mine øyne er det ikke riktig at vi som står utenfor skal måtte velge.
Slik jeg ser det, bør de som skiller lag, være voksne nok til å godta at vi som uforskyldt har havnet i uføret ikke har grunn til å vende noen av dem ryggen, og derfor må få fortsette som før. Men det er neimen ikke lett!
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 21/11 2023, og sist oppdatert 21/11 2023.
