Vinterveiens konge

Bergingssjåfør Anders Frydenlund har drevet med tungberging i 13 år. Tungberging dreier seg kort og godt om veiberging av laste­biler, tungtransport som fellesbegrep. Hjemme på tunet i Lærdal har Anders både planbil og tungberger, alt etter hvilke oppdrag som dukker opp. Ned­slagsfeltet er stort, og potensielt krevende. Hemsedalsfjellet, Filefjell og Hol-Aurland kan alle by på oppdrag av den ekstreme sorten vinterstid.

– Det er stille før stormen, sa Anders da vi snakket med ham i begynnelsen av november. Da lå det fortsatt bare snøfjon på Hemsedalsfjellet og Filefjell.

Slaps oppå isen

Men når vi snakker med ham igjen i slutten av november, har de første krevende dagene på fjellovergangene allerede inntruffet. En dag med mildt vær, da snøen la seg som slaps oppå isen, var det flere vogntog som fikk problemer i bakkene fra Eldrevatnet på Hemsedalsfjellet og ned mot Fekene.

– Det var veldig vanskelige forhold som krevde kjetting. Når man hverken har det eller gode dekk, så er det lett å få vansker på slikt underlag, forteller Anders.

Anders vet av erfaring at arbeidsdagene kan bli så lange. Vang Auto-Service eier halvparten av Hallingdal Tungbilberging på Gol, så han er ofte over fjellet for å hjelpe dem, eller kollegene i Valdres, ved behov.

Vinteren byr på både harde og mer stille perioder. Det kommer an på værgudene. Snø og vind betyr garantert mye jobb, og første oppringing kommer gjerne fra stigningene opp fra Borlaug. Anders kjenner disse veiene som sin egen bukselomme.

– Det blir fort kolonnekjøring over til Hemsedal, noe som er en fordel for oss. Det betyr at jeg gjerne får jobbe litt i fred, når trafikken kommer i puljer. Ulempen er at mange i stedet kjører Filefjell, og at det blir mer problemer der. Så snøvær betyr arbeid, garantert, konkluderer den erfarne tungbergeren.

Mer erfarne utlendinger

Hvis han skal oppsummere 13 års innsats på veiene i Sogn, så har han nok merket seg en viss utvikling.

– De utenlandske sjåførene har kommet seg. Vogntogene har jevnt over fått bedre dekk, og sjåførene har muligens fått noe mer erfaring, sier Anders.

Utenlandske vogntog er hyppigst involvert når det gjelder behovet for hjelp til å komme seg opp på fjellet. Og hva med nordmennene? Jo da, de trenger hjelp innimellom de også.

– Jo bedre dekk de har, desto fortere går det. Og desto lenger utenfor veien står de, smiler Anders, og legger til: – Men alle kan være uheldige.

Frem til inntil nylig har Anders hatt en syv år gammel, fireakslet, Scania R560 til å hjelpe seg. Denne vinteren skal bedriftens flaggskip i aksjon: En Scania S580 T med en V8-motor som produserer 580 hestekrefter og et dreiemoment på 3000 Nm. Anders har gledet seg som en unge.

30 400 kilo

Påbygget er omtrent identisk med den forrige. Bygget hos Omars i Italia, med betegnelsen 120T.

– I og med at denne bilen har snute, måtte vi korte inn 70 cm på skapplassen, men i stedet fikk vi en halvmeter lengre hjulavstand. Det handler om å få ting i system, så har man plass til det utroligste, forteller Anders.

Nye lastebilmodeller krever nytt utstyr også i bergingsbilen. Han har det han trenger for å få jobben gjort. Lærdølen var da også involvert i byggeprosessen fra første sekund.

– Vi snakket om en bil med snute allerede da vi bygget den forrige, i 2012. Tanken den gang var å få tak i en brukt som hadde gått lite, men vi konkluderte med at det ville blitt ekstremt dyrt å bygge den om.

Dermed ble det en ny bil. Valget falt på halvhøy hytte for å matche påbygget. Bilen er i tillegg loddet ned med stålplater, både foran og under hyttegulvet. Sistnevnte veier 2,5 tonn og står på containerfester, slik at man kan åpne dekselet i siden og ta dem ut med en gaffeltruck, hvis man trenger å komme til for eksempel girkassen.

– Alle tungbergere er loddet ned foran, for å få nok tyngde. Her er det lagt inn over 3,5 tonn stål. Totalvekt er 30 400 kilo på denne bilen, jevnt fordelt foran og bak.

Tungvekter og sånn

Tiden da bilbergere kunne gjøre som de ville er definitivt forbi. Anders ser også for seg endringer i hverdagen fremover, når det kommer til vekt. I dag må han redusere fra 30 tonn teknisk vekt på tandem, til 27 tonn for å få lov til å kjøre på offentlig vei med redusert hastighet. For å følge trafikken, må han ned i 24 tonn på de to akslingene bak. Det er nok der han vil havne, med en fullastet skapbil i «brilla», tror han. Brilla er innretningen bak på redningsbilen der den bergede bilen henger.

– Jeg bor tre kilometer fra vekta på Håbakken, så der er jeg innom støtt, både frivillig og ufrivillig, smiler han.

Trolig vil man i fremtiden måtte frakte tunge lastebiler på henger, fremfor å trekke dem i brilla. Transportører som disponerer maskinhengere har allerede begynt å argumentere for saken gjennom Norsk Lastebileier-Forbund (NLF), men ifølge daglig leder i Vang Auto-Service, Arve Wangensteen, kan det fort bli ris til egen bak, i og med at bilbergere med egnet utstyr også vil være på jakt etter returlass til sine hengere etter å ha levert en havarert lastebil. Denne type hengerutstyr er allerede på plass ved flere bergingsstasjoner i Norge.

Erfaringer med giganten

10. mai i år rullet den nye bilen til Anders ut av fabrikklokalene nord i Italia. 17. mai ble feiret på bergingsmesse i Kassel i Tyskland, med stor oppmerksomhet, og etter en siste finish hos Vlastuin, gikk turen hjem til Norge.

– Enkelte rister litt på hodet og henger seg opp i at bilen trenger stor plass for å snu, men akselavstanden er jo ikke lengre enn på en bulldog. Svingradiusen blir den samme. Hytta er bare flyttet litt bakover, forklarer Anders.

Han vet at det ikke finnes noen fasit på aksel­plassering på en tungberger, men han har klokkertro på at denne siste er optimal i så måte. Og nå har kjempen fått snø under hjulene og Anders har fått erfaring med hvordan den fungerer til formålet.

– Det har gått over all forventning egentlig. Vektfordelingen foran og bak er helt optimal. Dess­uten er den komfortabel å kjøre.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn

Denne saken ble første gang publisert 16/12 2019, og sist oppdatert 16/12 2019.