Myter og sannheter

Ville vestens virkelige våpen

Bare én av disse hadde en reell sjanse til å overleve.

MYTER: Westernfilmen "Gunfight at the O.K. Corral", med Kirk Douglas som Doc Holliday og Burt Lancaster som Wyatt Earp, er en klassiker. Men Hollywoods gjengivelse av våpenbruken i Det ville vesten er, vel ... helt vill.
MYTER: Westernfilmen "Gunfight at the O.K. Corral", med Kirk Douglas som Doc Holliday og Burt Lancaster som Wyatt Earp, er en klassiker. Men Hollywoods gjengivelse av våpenbruken i Det ville vesten er, vel ... helt vill.
Publisert

Å si at den ville vesten ble temmet med kuler og krutt er ikke direkte feil, selv om det selvfølgelig er en kraftig forenkling. Men det finnes en del myter rundt hvilke våpen som var mest vanlige å bruke.

Det stereotypiske bildet av en cowboy som plaffer løs med seksløperen sin, har blitt godt innarbeidet av Hollywood gjennom mange tiår med westernfilmer.

Virkeligheten var en annen.

Vi har tatt en titt på Det ville vestens virkelige våpen.

Revolver

Colt Walker er, med sitt .44-kaliber, det kraftigste repeter-håndvåpenet ladet med svartkrutt som noen gang er laget. De ble imidlertid kun produsert i 1100 eksemplarer. Her ser vi en italiensk kopi.
Colt Walker er, med sitt .44-kaliber, det kraftigste repeter-håndvåpenet ladet med svartkrutt som noen gang er laget. De ble imidlertid kun produsert i 1100 eksemplarer. Her ser vi en italiensk kopi. Foto: (Wikimedia Commons)

Revolvere var riktignok veldig utbredt i perioden, men de var svært forskjellig fra dagens revolvere. Den største forskjellen var ammunisjonen, som var atskillig mer primitiv enn i dag.

Samuel Colt

Blant revolverprodusentene er Colt et av navnene som virkelig står frem. Samuel Colt (1814 – 1862) var en oppfinner og industriherre, som med sitt firma Colt's Patent Fire-Arms Manufacturing Company var en av de første som hadde kommersiell suksess med masseproduserte revolvere.

Etter et par mislykkede forsøk fikk han virkelig fart på forretningene i 1847, da Texas Rangers bestilte 1000 revolver til bruk i krigen mot Mexico.

Før den tid hadde Colt blant annet bidratt med et våpenteknologisk fremskritt med sin Colt Paterson. Dette var det første repetervåpenet med en roterende sylinder og ett løp på markedet, men modellen ble altså ingen suksess.

Senere utviklet Colt, i samarbeid med Samuel Walker, Paterson-designet. Resultatet ble Colt Walker, som med sitt .44-kaliber er det kraftigste repeter-håndvåpenet ladet med svartkrutt, som noen gang er laget. De ble imidlertid kun produsert i 1100 eksemplarer.

Det ligger rett og slett mye sannhet i uttrykket "kuler og krutt", siden dette godt beskriver det enkle systemet: En grov kule, nesten som en klinkekule, og en dose svartkrutt per kule.

I bunn og grunn ikke særlig mer avansert enn kruttlappistolene mange av oss lekte med i barndommen. Patroner ble ikke innført før på midten av 1800-tallet, og disse ble først og fremst benyttet i gevær.

Revolverne på den tiden var unøyaktige, og tidkrevende å lade. Et annet problem var at enkelte av modellene ble såpass varme når de ble avfyrt, at man kunne ha problemer med å fyre av mer enn ett skudd.

Lynraske revolvermenn som fyrer av seks skudd på rappen, og meier ned like mange motstandere, er derfor ingen realistisk gjengivelse av skuddvekslingene i ville vesten. Dersom noen trodde det ...

Faktisk var det også vanlig at man kun ladet fem av de seks kamrene i en revolver. Man lot gjerne kammeret der hanen hvilte være tomt, av sikkerhetsmessige grunner. I og med at ammunisjonen var såpass primitiv, var den også ustabil, og man risikerte å fyre av skudd ved et uhell. Med kraftige kaliber, og en legevitenskap som heller ikke var spesielt utviklet, kunne dette fort få dødelig utfall. 

LIVSFARLIGE TABBER: Med kraftige kaliber og en legevitenskap som ikke var spesielt utviklet kunne slumsete behendling av revolveren fort få dødelig utfall.
LIVSFARLIGE TABBER: Med kraftige kaliber og en legevitenskap som ikke var spesielt utviklet kunne slumsete behendling av revolveren fort få dødelig utfall.

Rifler/hagler

På grunn av revolvernes ulemper, var det rifler og hagler som var de foretrukne våpnene. Disse våpnene hadde både kraft og rekkevidde.

Hagler var foretrukket fordi spredningen av prosjektilene gjorde at man følte seg sikrere på å treffe, og på kortere avstander være sikker på å sette motstanderen ut av spill.

Riflene var også kraftige, og hadde i tillegg treffsikkerheten som et av sine store fortrinn. Spesielt populære var karabinriflene, som ble utviklet etter at røyksvakt krutt gjorde det mulig å produsere rifler med kortere løp.

Siden karabinriflene var kortere og lettere, var de enklere å håndtere, også fra hesteryggen. Mange typer karabiner brukte også samme ammunisjon som revolverne, noe som naturligvis var en stor fordel.

En Winchester fra 1873.
En Winchester fra 1873. Foto: (Wikimedia Commons)
Spencerrifle fra 1865.
Spencerrifle fra 1865. Foto: (Wikimedia Commons)

Mot slutten av den amerikanske borgerkrigen utviklet Sørstatene Spencer-karabineren, som med sine tekniske fremskritt fortsatte å være populær også etter krigens slutt.

Spencer-karabineren hadde et fjærbelastet magasin som rommet syv kuler. Dermed hadde man en stor fordel dersom man møtte en motstander med en eldre, enkeltskuddsrifle. Med mindre motstanderen traff med sitt ene skudd, selvfølgelig.

Datidens repetergevær hadde enten boltmekanisme, bøylemekaniske eller pumpemekanisme. Av disse er nok bøylemekanismen den mest ikoniske, mye på grunn av Winchester-riflene. Winchester var blant de første som laget repetergevær, og riflene deres har blitt kjent som ”The gun that won the west”. 

Gatling gun

Det var ett våpen som overgikk skuddraten til repetergeværene med god margin, nemlig Gatling gun. Oppfinneren Richard Jordan Gatling videreutviklet prinsippene bak sin såmaskin for landbruket, og forvandlet den til et fryktinngytende våpen.

Dette var på mange måter forløperen til maskingeværet, og besto av en rekke løp som roterte rundt en senterakse. Hvert løp fyrte av et skudd i en synkronisert sekvens, som gjorde at hvert løp fikk støte ut det brukte skuddet, lade et nytt og få en viss avkjølingsperiode før neste skudd ble avfyrt. Slik kunne man opprettholde en skuddrate på om lag 200 skudd i minuttet, uten at løpene ble overopphetet.

Våpenet ble først tatt i bruk i borgerkrigen, av Nordstatene. To stykker ble satt opp ved Petersburg, mens åtte stykker ble montert på båter. I 1898 ble den også brukt i den spansk-amerikanske krigen.

I følge Gatling selv hadde han fredfulle hensikter med oppfinnelsen. Han håpet at den ville føre til at det ble færre soldater på slagmarken, og dermed begrense antallet drepte i krig.

I stedet ble det altså en milepæl i militærhistorien, som senere gjennomgikk en rekke endringer. Slike maskinkanoner eller tunge maskingevær eksisterer den dag i dag, blant annet som en del av våpensystemene på kamphelikopter. 

Derringer – "minipistoler"

Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Henry Deringer Senior og Junior hadde så stor suksess med sine små og kompakte pistoler, at de i ettertid ble heftig kopiert. Mot slutten av 1800-tallet ble dette en generell betegnelse på denne typen pistol, men feilskrevet som Derringer.

Foto: (Wikimedia Commons)

Derringer-pistoler ble populære fordi de var enkle å skjule. Disse våpnene var naturlig nok best egnet for uforutsette konflikter innendørs, i trange omgivelser. For eksempel av en falskspiller, med en Derringer i det ene ermet, og et ess eller to i det andre…hvis vi lar oss rive med av Hollywoods westerndrømmer et lite øyeblikk.

I virkeligheten var det nok mer vanlig å gjemme den i jakkelommen, eller faktisk i damevesker. Derringer-pistoler blir tidvis kalt lady gun, selv om pistolenes popularitet blant ville vestens kvinner sannsynligvis er noe oppskrytt.

Foto: (Wikimedia Commons)

Tross den lille utformingen, hadde Derringer-pistoler et kraftig kaliber. Det var gjerne enkeltskudd-pistoler, eventuelt dobbeltløpet, beregnet som en nødløsning og ekstra sikkerhet. Med kort løp og kraftig kaliber var dette et effektivt våpen på korte avstander, men ikke egnet for langdistanseskyting.

Siden de var lette å skjule, var Derringer-pistoler også et naturlig valg for attentatmenn. John Wilkes Booth benyttet en Philadelphia Deringer da han skjøt og drepte president Abraham Lincoln.

Det finnes en rekke produsenter av Derringer-pistoler den dag i dag. Utseendemessig har lite forandret seg, grunnet amerikanernes romantiske forhold til ”det ville vesten”.

Kilder: militaryfactory.com, Wikipedia.com, eyewitnesstohistory.com, cracked.com, thespiritoftheoldwest.com

Denne saken ble første gang publisert 26/05 2014.

Les også