Misforstått og misbrukt
Vikingarven dratt ned i søla
Det er fortsatt liv i vikingene, men slagmarken er flyttet. Nå kjempes det om sannheten bak mytene om våre forfedre. Forskere og historikere har en tøff oppgave – både mot fantasifulle serieskapere og − mer alvorlig; høyreekstreme nasjonalister og konspirasjonsteoretikere.
Hva slags gærning var dette, da? Blant opprørerne som tok seg inn i kongressbygningen i Washington i fjor, var det én som skilte seg litt ekstra ut. Det amerikanske flagget hang på et spyd han holdt i hånden. Han ropte slagord om valgfusk i en megafon. Han gikk i en pelslue med horn, og en bar overkropp dekket av tre tatoveringer; Tors hammer, Yggdrasil og en valknute, også kjent som «Odins knop» og dødsknuten.
Mediene døpte ham raskt Vikingen.
Selv foretrakk mannen, Jake Angeli, navnet Sjamanen. Han ble raskt pågrepet, og like raskt knyttet til konspirasjonskulten QAnon. Det ble også avdekket at han hadde deltatt i motdemonstrasjoner til Black Lives Matter-bevegelsen. En durabelig nasjonalist, altså. En forkjemper for hvitt overherredømme. Én av mange.
– Ser dere i Valhall, hvis jeg ikke klarer meg, var det siste Brenton Tarrant skrev, før han gikk ut og drepte 50 mennesker i moskeene i New Zealand i 2019. I Sverige har politikere foreslått å forby norrøne symboler helt, fordi nynazister marsjerer i gatene med Tyr-runen på flaggene sine.
Men hvorfor trekker disse grupperingene vikingene ned i søla?
The Rise and Fall». Foto: Rebeca Franco Valle/Hands on History/National Geographic
Blandingsrase
Mye av skylda må tyskerne ta. Tanken om vikingtiden som en gyllen epoke for en ren, nordisk rase og et historisk fellesskap fikk vokse frem i Tyskland på slutten av 1800-tallet. Senere trykket nazistene ideologien om super-arierne fra nord til sitt bryst. Gamle skrifttegn og symboler ble hentet frem og brukt i propaganda. Nazistene tapte, men symbolbruken har overlevd frem til våre dager.
Dette tyveriet fra vikingene er imidlertid skivebom, og baserer seg på en tolkning av fortiden som ikke stemmer med nyere forskning.
– De var jo ikke en egen, ren rase. Det finnes ikke noe slikt som et eget viking-DNA. Vikingtiden var en multikulturell smeltedigel, sier historiker Kim Hjardar.
DNA-analyser av skjeletter fra Vikingtiden avslører en stor grad av etnisk utveksling.
– Vikingene reiste så langt vest som til Newfoundland, og så langt øst som til Bagdad. De spredte seg ut, og fant ektefeller, friller og konkubiner fra de ulike stedene de dro.
– Vi snakker ikke om en germansk monokultur. Så de rasistiske ekstremistene er på ville veier, sier Natalie van Deusen fra universitetet i Alberta i Canada.
Vikingekspert Kim Hjardar er enig:
– Vikingene var ikke rasister, sier han.
– De behandlet alle like dårlig.
Fantasiverden
Vikingtiden
Viking; en handelsmann, landnåmsmann eller sjøkriger fra Norden som deltok i reiser til Vest- og Øst-Europa for å handle, bosette nytt land eller plyndre i perioden mellom cirka 800 og 1050. (Store Norske Leksikon).
* Forenklet sett startet vikingtiden med plyndringen av klosteret Lindisfarne i Nord-England i år 793, og sluttet med Harald Hardrådes nederlag ved Stamford Bridge under det siste store vikingangrepet i 1066.
* En viktig forutsetning for vikingferdene var skipsbyggerkunsten og utviklingen av havgående fartøyer med seil.
* Vikingene erobret og integrerte seg blant annet i Northumbria i dagens England og Normandie i Frankrike. Byer som York, Nantes og Paris ble utsatt for angrep fra store krigsstyrker på 800-tallet.
* I øst strakte handelsnettverket seg via de russiske vannveiene til Konstantinopel og lenger. Vikingene koloniserte Island og Grønland, og det er funnet spor av bosetting på det amerikanske kontinentet.
For forskere og historikere er eksemplene på misforståelser rundt vikingene aldri langt unna. I mediene ble sjamanen Angelis hodepryd omtalt som en vikinghjelm. Norske idrettssupportere setter gjerne på seg noe lignende på kamp i utlandet. Men hvor mye det enn er gravd; arkeologer har aldri funnet en eneste hjelm med horn som stammer fra Vikingtiden. Det var noe som først dukket opp da Richard Wagners opera «Nibelungenringen» skulle urfremføres i 1876. Verket inneholder både ragnarok og valkyrieritt og mye germansk fortreffelighet som senere gjorde den til en Hitler-favoritt. En ivrig kostymedesigner syntes hjelmene fikk det lille ekstra med et par horn.
Slik ble det. I skuespill, bøker, tegneserier og film. Vikinger har alltid fenget i populærkulturen, men de kunstneriske frihetene har vært store. De siste årene har blant annet storserien «Vikings» – og her hjemme, NRK-parodien «Vikingane» – drevet frem en ny bølge av interesse.
Bikergjengen fra nord
I disse dager kommer enda en storsatsing. Over seks episoder skal historien om vikingenes oppgang og fall fortelles på National Geographic. Der er det ikke slurvet med detaljene.
– Scenene som følger beretningen fremstår autentiske, sier Kim Hjardar, som er en av mange medvirkende eksperter.
– Våpen, klær, utseende, hårmote; det er gjengitt slik vi vet de så ut – og ikke som en bikergjeng, sier den norske historikeren, med et klart stikk i siden til populære «Vikings»:
– Ja, jeg kan ikke se på det. Jeg skjønner jo at det er underholdning og action og at det skal se fancy ut. Men det er ikke mye vikingtid der, sier Hjardar.
Enkelte svakheter er åpenbare selv for ikke-eksperter: Hele Skandinavia ser ut som en vill vestlandsfjord, tempelet i Uppsala er blitt til en stavkirke i skogen og klærne er av lær i stedet for ull og lin. Rettssystemet er mer romersk enn norrønt. Hovedpersonene er løselig basert på skikkelser fra sagaene, og plassert litt tilfeldig på tidslinjen. Harald Hårfagre dukker opp noen tiår for tidlig.
– Jeg tror ikke man hadde tapt noe på å bruke kildene og skapt et bilde som stemmer mer med virkeligheten. Den er spennende nok som den er. Men jeg ser også at vi kan snu på det. At vi forskere også må endre oss og tenke annerledes i måten å formidle på for å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig, sier Kim Hjardar.
Skjoldmøy-strid
Et tema som berøres i begge de nevnte seriene, er kvinnenes rolle. I «Vikings» har skjoldmøyene en sentral rolle. Der er de krigerkvinner som kjemper i første rekke der blodspruten er som verst. Og det er funnet vikinggraver der kvinner er gravlagt med våpen, den mest kjente i Birka i Sverige.
– Det åpner muligheten for at kvinner kan ha hatt en krigerrolle. Vi vet også at kvinner kunne ha maktposisjoner i vikingsamfunnet, og da var aldri veien lang til å involvere seg militært, sier arkeolog Cat Jarman, rådgiver for det nye vikingtidsmuseet som etter planen skal åpne på Bygdøy i 2026.
Noe entydig bevis eller svar finnes ikke.
– Kvinnen i den såkalte «skjoldmøy-graven» på Solør er en ung, spinkel jente uten skader på skjelettet. Birkakvinnen virker også uskadet. Hos begge er sverdet plassert på venstre side, mens mennene er begravd med sverdet på høyre. Hva det betyr, eller om det betyr noe i det hele tatt, er umulig å si. Det var i hvert fall ikke slik at kvinnene bare hoppet opp i skipet i stakk og kjole og ble med på tokt. Våpentrening startet tidlig, sier Kim Hjardar.
Avlive mytene
Det skal uansett mye til for å rokke ved bildet av vikingkrigeren som en mann. På jakt etter ære og posisjon. Beredt til å hugge ned alle som står i veien. Det er denne maskuliniteten og brutaliteten som appellerer til høyreekstreme aktivister som for eksempel QAnon-sjamanen Jake Angeli.
I forskermiljøene ser man alvoret, og betydningen av å slå tilbake før sannheten får banesår.
– Jeg tror det er særdeles viktig å snakke om disse tingene, og aktivt vise at den ideologien som fremmes av disse bevegelsene ikke stemmer med de historiske bevisene. Det som slår en når man ser på vikingenes fremganger, er jo nettopp deres evne til å omfavne og tilpasse seg et vidt felt av kulturer, om det så var de kristne irene i vest eller muslimene i abbasidenes kalifat i øst, sier historiker Clare Downham, som også bidrar i den nye National Geographic-serien.
Den bør kanskje sjamanen ta seg en titt på også, hvis han har tilgang fra fengselet. Angeli ble dømt til 3,5 års fengsel for sin deltagelse under kongresstormingen 6. januar i fjor.
Blåtann redder ryktet
Mens enkelte runer og norrøne symboler er kidnappet av rasister, har to andre runer blitt et fast innslag på telefonskjermen din.
Bluetooth-figuren er nemlig sammensatt av runene h og b, initialene til den første danskekongen Harald Blåtann (ca. 930-985). Inspirert av en historiebok om vikingene, foreslo en av utviklerne av den trådløse overføringsteknologien å bruke Bluetooth som kodenavn under prosessen. Det festet seg, og de opprinnelige planene om å lansere under navnet RadioWire ble skrinlagt.
Bruken av andre norrøne symboler er blitt omstridt. Koblingen til ekstremisme er en utfordring for dem som er interessert og opptatt av vikingtiden, uten politisk eller ideologisk agenda.
I USA hadde sjamanen Jake Angeli, som ledet an i stormingen av Kongressen, tre godt synlige tatoveringer, brukt av høyreekstreme grupper som symboler på raseoverlegenhet.
Mjølner, Tors hammer, ble historisk sett ofte brukt som lykkeamulett, og brukes gjerne som det blant utøvere av åsatroen i dag. Valknuten, bestående av tre sammenflettede triangler, er et symbol på livet etter døden. Det er for øvrig valknuten som er grunnlaget for det norske trafikkskiltet «Severdighet». Yggdrasil, livets tre, er et symbol på verdensorden.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 42 2022
Denne saken ble første gang publisert 30/08 2022.
