Den ufattelige ulykken endret livet til en hel familie for alltid

– Det blir sagt at hun hadde møtt en mann i nabokommunen, likevel valgte hun å bli med på påsketuren, sier Anders Gavle (60) mens han studerer bildene av sin tante – Kristi Gavle. Han er opptatt av å kjenne sin egen historie.

Nå har han forsøkt å samle trådene etter det som skjedde påsken for snart 65 år siden, påsken som endret livet for en hel familie.

3. april 1955 ble en påske folk i industrisamfunnet Tyssedal i Hardanger aldri glemmer.

Familieturen

– Kan vi få sitte på?

Det er en mild og fin palmesøndag. Anders Gavle med kone og de tre barna Eva (15), Åse (15) og Øyvind (9) skal på påsketur. Med seg har de også tre venner og søsteren til Anders, Kristi (44).

Fred Andersson (77) var 12 år den gangen. Han og kameraten Kjell Kvile, som var 11, er samtidig på vei ut på skitur. De har gått til fots fra hjembygden Tyssedal seks bratte kilometer unna. Planen er å gå på ski i Skjeggedal.

Når de kommer frem til Skjeggedal – i dag mest kjent som startpunktet for turen til Trolltunga, er hele følget til Anders Gavle klar til å ta Mågelibanen, en tospors pendelbane som går omtrent loddrett opp de bratte fjellsidene mot hytteområdet Mågelitopp.

Får være med

12-åringen Fred, som ofte har benyttet trallebanen og som kjenner Anders Gavle godt, spør om de kan få være med, noe de får lov til. Trallen på pendelbanen er lastet med påskeproviant, sekker og ski.

Følget sitter oppå lasten, og banen begynner på den luftige turen mot endestasjonen 985 meter oppe i fjell­siden. Med 38 graders helling er dette en tur som virkelig gir sug i magen.

Banen er egentlig en anleggsbane som blir brukt av hyttefolket og til transport av materiell og bagasje. Denne påsken er den stengt for persontransport på grunn av en kontroll som ennå ikke har blitt utført. Anders Gavle er oppsynsmann på banen, og han har fått dispensasjon av sin arbeidsgiver Tyssefaldene til å frakte familien opp på påsketur.

En fin dag

Stemningen på turen oppover er god. Fred og Kjell diskuterer hvilken løype de skal gå når de kommer opp i terrenget, og Fred gleder seg til å vise Kjell den nye hytten de holder på å bygge der oppe på Mågelitopp.

Siden de sitter litt ustøtt oppå oppakningen, og fordi turen begynner å nærme seg bratthenget som blir kalt Stupet, toppunktet på turen, ber Anders dem om å gå av trallen. Han er redd guttene skal gli av og vil at de skal gå det siste stykket.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Guttene henger først bak på trallen og blir trukket oppover av den. Trallen går ikke fortere enn at det går fint. Så bestemmer de seg for å gå forbi den og vente på de andre på toppen av Stupet hvor banen begynner å flate ut. Som sagt så gjort. Guttene står og venter på toppen, og når trallen nesten er kommet opp til kanten, skjer det fatale – vaieren som trekker trallen ryker.

Les også: (+) Sakte, men sikkert ble snarveien en dødsfelle

Den fatale ulykken

– Hopp! roper Anders.

Folk skriker og trallen forsvinner baklengs nedover berget. Fred er på besøk hos Anders Gavle i Odda. Sammen ser de gjennom bildene Gavle har liggende etter sin onkel. Han gjenforteller historien om ulykken og skildrer hvordan Anders kastet seg ut av trallen med kona i armene. Hvordan han traff en bolt i fjellet med armen og blodet som rant i strie strømmer.

– Den tunge vaieren bremser litt til å begynne med. Dermed rekker de andre passasjerene å hoppe ut i terrenget ved siden av banen. Alle utenom to.

– Jeg hører en suselyd. Den går seint til å begynne med. Så går den raskere og raskere. Mellom føttene mine ser jeg vaieren komme. Jeg sier til Kjell at vi må vekk. Vi kommer oss akkurat under banelegemet. Så suser vaieren over hodene våre.

Snarrådigheten redder guttene fra å bli regelrett kappet i to av vaieren. Fred forteller hvordan den fortsetter sin ferd ned gjennom landskapet og kapper både stolper og trær på veien.

Tør ikke hoppe

Niåringen Øyvind og tanten hans, Kristi, tør ikke å hoppe. De rekker aldri å komme seg av og blir med trallen nedover helt til den sporer av. Kristi blir kastet opp i luften. Hun lander på banelegemet. Øyvind holder seg fast i trallen. Sammen med den blir han kastet ut i terrenget og treffer en stein.

Både Kristi og Øyvind blir drept momentant.

Samtidig sitter Asbjørn Hveem i spillhuset oppe på Topp og kjører banen. Han forstår hva som har skjedd, men derfra kan han ikke se skrekkscenarioet. Han løper ned mot ulykkesstedet på rekordtid og beordrer Fred og Karl ned for å hente hjelp. Selv begynner han på jobben med å hjelpe de skadde. Anders Gavle er hardt skadet, men er likevel i gang med å hjelpe de andre.

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

Les også: To nordmenn deltok i tidenes mest spektakulære flukt. Hitlers hevn var nådeløs

Bevisstløs i tre uker

Hytten til Tyssedal Røde Kors Hjelpekorps ligger i Åsen på den andre siden av dalen. Derfra kan de heldigvis se hva som har skjedd. De reagerer raskt og kommer for å bistå. Sykebilene kommer også strømmende til.

Syv mennesker er til dels svært hardt skadet. De fraktes på skikjelke ut av terrenget. Noen har brukne ben, og tvillingene Åse og Eva er begge bevisstløse. Eva våkner ikke før nesten tre uker senere.

Ulykken preget familien Gavle i mange år etterpå. Hvert eneste år da palme­søndagen kom, lukket Anders og Kristi Gavles lillebror Johan seg inne og hørte gudstjeneste på radio.

– Det er jo ikke så mye jeg husker fra selve hendelsen. Jeg var bevisstløs i noen dager, og hjernerystelse gjør jo at en heldigvis ikke husker så mye fra like før, under eller etter ei slik ulykke, sier Åse Gavle Kverneland – en av tvilling­jentene som ble hardt skadet i ulykken.

– Jeg hadde i tillegg til hodeskaden et komplisert benbrudd og fikk et langvarig sykehusopphold på ni måneder på grunn av dette.

Tvillingsøster Eva, som døde i 2017, fikk en hodeskade som gjorde at hun lå bevisstløs i nærmere tre uker. Hun hadde heller ingen erindring om selve ulykken, fortsetter Åse, som sier det ble en tung tid etterpå.

Les også: Kapteinen på D/S Norge trodde passasjerene ville se øya Rockall – det endte med katastrofe

– Savnet av bror Øivind og tante Kristi var stort. Og det som skulle vært en fin påskefeiring i hytta på Topp, endte med død og begravelse for to, og sykehusopphold for tre av oss. Mor Alfhild hadde ryggskade og var også på syke­huset. Far Anders var den eneste av oss som kunne delta i begravelsen. Han hadde det tungt. Men vi kom oss alle videre, og det har gått bra.

Var heldig

Fred Andersson er i dag 77 år. Han forteller at Anders Gavle, som til vanlig var en utadvendt og glad person, ble mer innesluttet etter ulykken og trakk seg unna når de møttes i Skjeggedal. Fred slapp fra det uten fysiske eller psykiske men.

Banen ble stengt en lang periode etterpå, og Fred forteller at han og de fleste hytteeierne bare gikk og ventet på at den skulle åpne igjen. Han hadde ikke tatt skrekken og brukte banen regelmessig så lenge den var i drift.

Etter ulykken ble det rettssak. Det viste seg at Anders Gavle aldri skulle ha hatt med seg passasjerer på turen opp. Banen var stengt for persontransport fordi den ikke var godkjent.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etterforskningsrapporten slo fast at det manglet ved­likehold, og at vaieren som røk var svært slitt. Både direktøren og driftslederen ved Tyssefaldene fikk 500 kroner hver i bot. Senere ble det gjennomført omfattende sikkerhetstiltak på banen, og den ble tilrettelagt for persontransport i 1956. I 2011 ble banen nedlagt. I dag er det anlagt en bilvei som krysser skinne­gangen.

Les også: En dag åpner lille Gerd den forbudte skuffen. Da faller alle brikkene på plass

Jeg var livredd stefaren min. Mamma skjønte ingenting

Røkkes hytte er Norges råeste – og en gullgruve for kommunen

Denne saken ble første gang publisert 22/04 2021, og sist oppdatert 02/04 2024.