Høyreekstreme vil kopiere ølhallkuppet
100 år siden Hitlers mislykkede ølkupp
Foran av en heiagjeng på 3000 mennesker skrek Adolf Hitler seg hes i en stor ølhall München. Han fikk med seg forsamlingen på å gjøre statskupp. Men kuppforsøket ble et mageplask. 16 nazister ble drept. Nå, 100 år senere ville nye tyskere gjøre et nytt forsøk.
Lyden fra pistolskuddet gjallet mellom veggene i ølhallen. Serveringsdamer som svinset rundt trebordene med hendene fulle av ølkrus, stoppet opp. Ingen dvelte lenger ved duften av oksesteik og sauerbraten som fylte luften.
Luften gikk ut av hornorkesteret som hadde pumpet ut ompamusikk innerst i lokalet. Den store salen i Bürgerbräukeller var et mørkt og dystert rom, innhyllet i en sky av røyk fra sigaretter og sigarer. Og nå hadde en liten mann med bart et skudd i taket med sin Browningpistol for å få oppmerksomhet.
Mannen var Adolf Hitler, og han ville få fart på det som i ettertid er blitt kjent som Ølkjellerkuppet 8. november 1923. I svart dress, med jernkorset på brystet, svingte mannen med minibarten seg opp til de helt store høyder. Han skrek ut at Den nasjonale revolusjon er begynt.
Hitler fortsatte med å si at salen er okkupert av tungt bevæpnede menn. Ingen får lov å forlate lokalet. Hvis det ikke øyeblikkelig blir ro, setter jeg et maskingevær på galleriet. Bayerns regjering og riksregjeringen er avsatt.
Egentlig var forsamlingen kommet for å høre på en helt annen mann. München kokte av krigsforberedelser og rykter. Derfor ville Bayerns generalstatskommisær, Gustav Ritter von Kahr, holde tale for å prøve å roe gemyttene. Han valgte bevisst den populære ølhallen Bürgerbräukeller – for å få et stort publikum.
På benkene satt politikere, diplomater, journalister, bankfolk forretningsmenn og bryggere. Mange av mennene i mørk dress eller militæruniform. Kvinnene var kledd i lang aftenkjole, pels, og de hadde dyre smykker.
Garderoben var full av sverd, flosshatter og gallauniformsfrakker. Hele den politiske og patriotiske eliten i Tysklands ledende ølby så ut til å være til stede, skrev en reporter fra Münchener Zeitung.
En dårlig taler
Det viste seg fort at von Kahr var ingen god taler. − Langt, tørt og kjedelig, lød dommen fra Adolf Hitler, som nå virkelig så muligheten til å la den store forsamlingen få høre hans talegaver.
Mens von Kahr talte, ble ølhallen omringet av 600 menn fra Sturmabteilung (SA). De satte opp et maskingevær foran inngangen. Men først sørget Hitler for å sperre Bayerns maktelite inne på bakrommet for å overtale dem til å støtte revolusjonen ved å love dem fremtredende roller i det nye regimet.
Tre mann ble truet inn i et lite rom av en bevæpnet Hitler: General Otto von Lossow, kommandant for de væpnede styrker i Bayern, oberst Hans von Seisser, sjef for det bayerske statspolitiet og von Kahr. Der fikk de vite at Hitler ville danne regjering sammen med general Erich Ludendorff, en av de store heltene fra 1. verdenskrig.
Da berømte Ludendorff ankom, hadde han en positiv virkning på mennene i bakrommet, og etter hvert sa trioen seg villig til å støtte kuppet. Von Kapp var riktignok noe nølende. Hitler beordret derfor væpnet vakt av de tre. Dessuten slapp ingen av menneskene inne i ølkjelleren ut.
Sverget revansje
Så tok Hitler kontroll over situasjonen ute i hallen ved hjelp av å egne talegaver. Han fortalte forsamlingen at han endelig hadde oppfylt den ed han avla da han lå såret på et militærsykehus under 1. verdenskrig. Eden gikk ut på revansje for de ydmykende betingelsene Tyskland måtte gå med på ved krigsslutt fem år tidligere.
Forsamlingen var rimelig skeptisk i begynnelsen, men så snudde Hitler stemmingen. En tilstedeværende professor kalte talen et mesterverk. Aldri har en folkemengde skiftet mening så fort, sa professor Müller.
Men etter at Hitler hadde forlatt Bürgerbräukeller, greide herrene på bakrommet å rømme én etter én. Dermed rakk de å gjøre de nødvendige mottrekkene før nasjonalsosialistenes marsj mot Marienplatz på formiddagen 9. november.
Dagen etter møtte nazistene først små politistyrker, som ble skjøvet til side. Men ved Feldherrnhalle sto ca. 100 politimenn. Etter skuddveksling lå 16 døde SA-menn og fire politimenn døde på bakken.
Adolf Hitler unngikk å bli truffet av kuleregnet, men falt over ende og fikk skulderen ut av ledd. Han flyktet – lite heroisk – hals over hode fra stedet før han ble pågrepet.
Rettssaken ble Hitler-show
26. februar 1924 begynte rettssaken mot Hitler og hans medsammensvorne etter Ølkjellerkuppet. Verdenspressen dekket saken bredt. En påfallende vennligsinnet dommer, Georg Neithardt, ga Hitler ubegrenset taletid. Slik fikk Adolf Hitler en talerstol han ikke kunne ha drømt om på forhånd.
Hitler slapp med fem års fengsel, og ble allerede i desember samme år benådet av den bayerske regjeringen. Åtte måneder av straffen ble sonet under relativt luksuriøse forhold i Landsberg fengsel. Der fikk han også arbeidsro og inspirasjon til å skrive sitt manifest: Mein Kampf.
Det skulle gå ti år før Hitler grep makten og fikk den.
Ulmer fortsatt
Hundre år senere ulmer det fortsatt i de nasjonalsosialistiske glørne. Et operetteaktig statskupp ble stanset på tampen av fjoråret, og kupplanleggerne ble avslørt før de rakk å utøve vold. 25 personer ble pågrepet i en av de største politiaksjonene i Tyskland i moderne tid. De kuppmistenkte var knyttet til Reichsbürger-bevegelsen, som ofte formidler høyreekstreme og antisemittiske holdninger.
Sentralt i planene deres sto en prins, som skulle innsettes som statsoverhode. 71 år gamle Heinrich Reuss, kalt Heinrich XIII Prinz Reuss, tilhører en adelsslekt fra Thüringen. Han var svært viktig i denne konspirasjonen som ønsket å gjøre om Tyskland til et fyrstedømme med eneveldig monark. Reuss var adelsmannen som skulle fylle den rollen.
Mange råtne epler
Ekstremismeforsker Tore Bjørgo sier til Vi Menn at kuppmakerne ikke hadde noen sjanser til å lykkes, fordi demokratiske krefter nå er tungt rotfestet i maktapparatet i Tyskland.
– Det fins riktignok mange råtne epler i systemet, men jeg er ikke bekymret for at de ville ha klart å gjennomføre et kupp. Sikkerhetstjenesten er mer på ballen enn før, og følger godt med på det ytre høyre. Det var ikke tilfeldig at kuppmakerne ble oppdaget i tide. De er nøye overvåket.
Men Bjørgo legger ikke skjul på at hvis det hadde kommet til et kuppforsøk, kunne det fort ha blitt blodig før myndighetene hadde fått slått det ned. Rundt 50 mennesker ble siktet, flere av dem med nær tilknytning til det tyske Forsvaret, politiet og domstolene. Rundt hundre mennesker hadde signert et dokument om at de støttet et statskupp.
Helt annet rollegalleri
– Ganske utrolig i seg selv å avsløre med sitt eget navnetrekk at de applauderte en statsomveltning. De ga jo etterforskerne en lettere jobb, sier Bjørgo.
– Det spesielle med disse kupplanene, er at helt andre mennesker var involvert enn i tidligere ekstremistsaker: Personer med elitebakgrunn, leger, en dommer og tidligere medlemmer av parlamentet. Et helt annet rollegalleri enn vi er vant til. Kupplanene virket derfor mer seriøse og alvorlige enn det nynazister hittil har stått bak.
– Hvor sterkt står de høyreekstreme i Tyskland?
– Det har alltid vært en høyreekstrem understrøm i landet. Det er en betydelig antidemokratisk understrøm – bestående av mennesker som ikke har tro på demokratiet. Partier helt ute på høyresiden, som Alternativ for Tyskland (AfD), får i dag rundt 10–12 prosent i valg. Men samtidig er demokratiet rotfestet og solid forankret i den øvrige befolkningen. Den demokratiske holdningen preger også store deler av sikkerhetsapparatet. Så det er ikke fare for noen antidemokratisk omveltning, mener ekstremismeeksperten.
Lever fortsatt
– Ekstreme understrømmer har det vært i hele etterkrigstiden i Tyskland, på tross av at det tredje rike falt så ettertrykkelig i grus, sier Bjørgo.
De senere årene har de fått utløp gjennom innvandringskritiske ytringer, motstand mot koronatiltak og konspirasjonsteorier. Flere planer om aksjoner i regi av lignende grupperinger har vært avslørt, blant annet attentatplaner mot helseministeren.
− Men jeg vil ikke betegne disse grupperingene som en eksistensiell trussel mot samfunnssystemet, sier Bjørgo.
– Ble du overrasket da kupplanene ble avslørt?
– Både ja og nei. Jeg er overrasket over omfanget av hvor mange samfunnstoppene som sto bak. Ellers er det viktig å være klar over at de ekstreme meningene ikke blir borte. De er også representert i selve samfunnsmaskineriet. Det er det jeg mener med at det fins råtne epler der. For ikke lenge siden ble jo en avdeling av antiterrorstyrkene lagt ned, nettopp fordi flere mange av de ansatte hadde høyreekstreme meninger, sier Tore Bjørgo.
Han minner om at dette ikke bare er et tysk-fenomen.
– I Hellas står de høyreekstreme enda sterkere. De er ikke flere i antall, men i forhold til folketallet er de flere i Hellas, sier Tore Bjørgo, direktøren for C-REX, Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.
Også i Norge har finnes en avlegger av den tyske riksborger-bevegelsen:
Frimannsbevegelsen i Norge av den amerikanske Sovereign Citizen-bevegelsen.
– De er ikke farlige, men plagsomme. Det er sære grupper, sier Tore Bjørgo.
Bevegelsen startet i USA og spredte seg til Canada, Storbritannia, Tyskland og en rekke andre land. Den var først høyreekstrem. Nå har deler av bevegelsen også preg av venstreretorikk, men kan fort fremstå som en blanding av disse to fløyene, ifølge Bjørgo. Kjennetegn på frimennene er at de prøver å melde seg ut av samfunnet. De bytter navn og forsøker å operere uten personnummer. De regner sin eiendom som et eget territorium som ikke tilhører Norge.
– De samme folkene nekter å bruke pass, og forsøker å operere uten id-papirer. De tilhører ikke en organisasjon, men et tankesett.
– Hvor mange er det av dem i Norge?
– Nøyaktig antall vet jeg ikke, men de er ikke mange. De fikk et løft under pandemien. Frimennene er blitt en del av en bevegelse som ikke tror på myndighetene eller aksepterer at myndighetene bestemmer.
En slik frimann opererte i Orkdal i Trøndelag for fem år siden.
Det begynte med at trønderens hus brant ned. Eiendommen hans ble deretter omregulert til industriområde. I prosessen opplevde trønderen seg motarbeidet av alle instanser som han mente kunne ha hjulpet ham.
Senere ble gjorde han lensmannen i bygda til målskive. Gjennom flere år oppsøkte han lensmannen og filmet ham i forskjellige situasjoner – for så å legge 400 filmer ut på Facebook. Mannen beskyldte politiet for «terror» og «sjikane». Han nektet å motta post fra det offentlige. Mannen ble til slutt dømt til på 13 måneders fengsel for å ha motarbeidet ordensmakten.
Frimennene aksepterer heller ikke trafikkregler eller andre statlige reguleringer.
– Dette har i USA ført til drap på politifolk i forbindelse med trafikkontroller. Frimennene som har forgreninger til Riksborgerbevegelsen, påstår – absurd nok – at de i slike situasjoner har rett til selvforsvar med våpen.
Norske myndigheter har rimelig god kontroll på frimennene.
– Et sted på Sørlandet prøvde en slik gruppe å kjøpe et stykke land som skulle erklæres uavhengig av stat og kommune. Men myndighetene lyktes i å stoppe salget, forteller Tore Bjørgo.
Kilder: Ølkjellerkuppet og Nazi-Tysklands fremmarsj av David King og Hitler, en biografi av Joachim C. Fest.
Denne saken ble første gang publisert 24/01 2023, og sist oppdatert 25/01 2023.
