Tore Johnny (48) tømte kontoen: Nå kjører han rundt i en helt unik Sties-lastebil

Noen drømmer om å eie en Lamborghini, en Porsche eller kanskje en yacht. Tore Johnny Sognelien drømte om å eie en gammel lastebil.

48-åringen fra Tyristrand har diesel i blodet og lastebiler på hjernen. Han er vokst opp i en transportfamilie og er levende opptatt av lastebiler og transportnæringen.

Allerede som fireåring husker han at han var med sin onkel og kjørte betong i forbindelse med byggingen av «verket» i Årdal.

Til daglig er han yrkessjåfør hos TH. Holene AS på Hafslo, men han gjorde seg bemerket i 2016 da han vant klassen for US Trucks på Oslo Motor Show. Sognelien tok tok prisen med en strøken Peterbilt 359.

Startet hos Eide Auto

– Ja den hadde jeg mye moro med og fikk flere premier for
den. Det var opprinnelig meningen å ha både Peterbilten og Sties-­Scania­en, men jeg får jo bare kjørt en lastebil om gangen, så Peterbilten har jeg solgt. Den ga jo også et godt økonomisk bidrag til dette prosjektet, sier Sognelien med et lunt glis.

For ferdigstillelsen av den flotte Scania 143 i Sties-farger ble dyrt selv om utgangspunktet var en ganske hel og fin bil. Flere har spurt hvorfor han ikke har restaurert opp en autentisk Sties-bil, men de han kikket på var i altfor dårlig stand. Bilen han til slutt valgte var nylig godkjent og i teknisk god stand.

– Lastebilen startet sin karriere hos Eide Auto i 1993 (langtransportdelen ble solgt til Veøy Billag i 2001, red.anm.). I 2002 ble den tatt i bruk som skolebil hos Aktiv Trafikkskole. Jeg hadde sett på den i flere år der den sto parkert langs ruta jeg kjørte, forteller Sognelien.

Plutselig dukket den opp på Finn.no og Sognelien var ikke sen med å reagere. Det viste seg at flere utenlandske interessenter hadde tatt kontakt, men eieren ville ikke selge den ut av landet.

– Det endte med at jeg kjøpte den, og da gikk det unna. Jeg var akkurat ferdig med ukas jobb, så jeg kjørte hjem, tok ut penger i banken, dro tilbake og kjøpte laste­bilen. Et døgn etter sto den hjemme hos meg og kontoen var tom. Jeg er litt usikker på om jeg følte meg helt på topp akkurat da, forteller Sognelien.

Guttedrømmen

De fleste lastebilinteresserte over en viss alder har et spesielt forhold til Sties. Denne skribent er intet unntak, og jeg husker godt den gang jeg sto på terminalen til Posten og en Sties-bil rygget inntil rampa. Ut hoppet en erfaren yrkessjåfør med tøff arbeidsjakke med Sties brodert på ryggen og navnet sitt på brystet. Jeg sto nærmest i giv akt der han kom bort til meg med papirene. Slik har det nok vært for mange, også for Sognelien.

– Sties var jo guttedrømmen for en transportinteressert guttunge. På hjemplassen der jeg bodde hadde jeg to naboer som kjørte for Sties. De var ikke så ofte hjemme, men da de kom hjemom med lastebilen var det stor stas. Den gang var det jo også status å kjøre på utlandet.

– At jeg bestemte meg for å bygge opp en bil i Sties-farger har også å gjøre med en utenlandsk fotograf jeg leste om. Han tok bilder av lastebiler fra hele verden for Scania, men etterlyste bilder av en norsk Scania i norsk vinternatur. Det satte i gang noe i hodet mitt. Hvorfor skal alle lastebiler med Sties-farger befinne seg i utlandet? sier han.

Mye jobb

Selv om Sognelien kjøpte lastebilen i 2012, var det først tre år etter at restaureringen startet. Han fikk stå hos Engebakken Transport på Stange for å jobbe med bilen, og han er svært takknemlig for all støtte og hjelp han har fått fra dem. Interiøret er sydd av dattera til Magnar Engebakken, mens Magnar selv har tatt seg av taket i hytta. Videre er mye annet også gjennomført hos ekspertene hos Engebakken.

– Selv om utgangspunkt var godt, har hele lastebilen vært i deler. Bussbygg-skapet hadde sine utfordringer etter så mange år. Blant annet ved dørken på siden med hel sideåpning der det var rust i stålprofilen som var lagt inn. Alt måtte byttes, og aluminiumskanten som lå ytterst var ikke å få tak i lenger, forteller han.

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

Derfor produserte de en ny hos Engebakken, som passet perfekt. Skapet er lakkert hos Svekå Bil på Minnesund. Utvendig hadde skapet fått en del sprekker. Derfor ble hele skapet sprøytesparklet tre ganger med tykk sparkel, som ble slipt mellom hver gang. Så ble det lakkert to ganger, før et siste lag klarlakk ble lagt på toppen.

– Bare lakkeringsjobben på laste­bilen kom på 250 000 kroner, forteller Sognelien. Lakkeringen ble utført av en polakk som jobbet hos Svekå Bil. Dette skal ha vært hans siste jobb før han flyttet til Polen og åpnet et lakkeringsverksted for luksusbiler.

1700 arbeidstimer

Sognelien var ferdig med trekk­vogna i oktober 2017. Da hadde han nedlagt nærmere 1700 arbeids­timer – alt tatt av fritiden. Noe av det første han gjorde var å ta den med til Oslo Motor Show der han fikk sin første lønn for strevet i konkurransen Scandinavian Truck Trophy.

– Bilen ble premiert med første­plass i Kultbil-klassen. Det var stas, sier Sognelien.

Siden har det ikke manglet på priser. Sties-bilen har fått 12 første­plasser, blant annet to år på rad i konkurransen Nordic Trophy som arrangeres hvert år i forbindelse med Trailer Trucking Festival på Mantorp Park, like vest for Linköping i Sverige. Det mangler heller ikke på oppmerksomhet når Sognelien er ute på jobb med retrobilen.

– Oppmerksomheten har vært helt enorm. Mange har åpenbart et sterkt forhold til Sties, i likhet til meg selv, sier Sognelien.

Inkluderte henger

Han anser seg på ingen måte ferdig med vogntoget sitt. Da Sognelien kjøpte Scaniaen, inkluderte det også en henger. Men den var i så dårlig forfatning at han vurderte det som for kostbart å sette den i stand. For å få vogntoget helt 100 prosent etter eget ønske, måtte Sognelien se seg om etter en annen henger. Han fant en som var noenlunde riktig, men som hadde en del skader.

– Den begynner å ta form nå, men billig blir det ikke. Heldigvis har jeg fått verdifull hjelp av Trailerbygg på Sokna og Ringerike Trailerservice. Jeg regner med å kunne ta den i bruk i mai-juni, forteller Sognelien.

Da venter en ny runde med ulike lastebiltreff og forhåpentlig nye priser i inn- og utland.

Enda én guttedrøm

Men selv ikke når hele Sties-vogntoget omsider er klart for landeveien, er Sognelien helt ferdig med å fantasere om nye prosjekter. Det finnes enda én guttedrøm han gjerne vil realisere: En lastebil med Jørgensen Transport AS.

Transportselskapet som spesialiserte seg på tørrbulk ble etablert av Arthur Jørgensen i 1944 som Jørgensen AS. Fra 1977 ble selskapet hetende Jørgensen Transport AS med sønnen Ivar Jørgensen i sjefsstolen. Selskapet ble kjøpt opp i 2011, men gikk konkurs tre år senere

– Dersom jeg har midlene og jeg får muligheten, så håper jeg å realisere en bil med Jørgensen Transport, forteller Sognelien.

– Da har jeg begge de to store innen norsk landveistransport.

Håndplukket sjåfører

Kremen av norske sjåfører ble hånd­plukket til Sties Termo-Transport AS. 

Stie´s Termo-Transport AS ble etablert av Øystein Stie i 1957, og startet så smått med transport av spinat fra Grimstad til Sverige. Til formålet ble en Scania Regent bygget opp med isolerte skap, og spinaten ble kjølt ned med tørris. Sommeren 1957 kjørte Stie frossenfisk fra Trondheim til Wien for Frionor. Stie's Termo-Transport var en realitet. Stie var en pioner når det kom til frysetransport av matvarer.

– Jeg kan vel innrømme at Sties har en unik posisjon i norsk transporthistorie, uttalte den nå 85 år gamle Øystein Stie i et intervju med TransportMagasinet i 2016. Det er et av få intervjuer Stie har gitt. 

Jobbet man for Sties, ble man sett opp til. Det var kremen av norske sjåfører som fikk kjøre der. Alle var håndplukket. 

– Å få tak i de beste sjåførene var det viktigste. I starten kjørte jeg selv mye mellom Oslo og Trondheim, og da havnet jeg selvsagt ofte bak andre vogntog. Jeg sjekket alltid hvem som brukte bremselysene minst, særlig når vi kom til lyskryss. Hvis jeg ikke så noen bremselys, visste jeg at jeg hadde en god sjåfør foran meg, uttalte Stie til TransportMagasinet.

I 1986 ble Sties solgt til rederiet Kosmos. En forutsetning for salget var at Sties-logoen skulle brukes i minst ti år. Etter ti år ble den endret til NorCargo og restene av Sties lever i dag videre i Bring-systemet. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn

Denne saken ble første gang publisert 27/12 2019, og sist oppdatert 07/01 2020.