Dette var et «must» i ethvert møblert hjem

Smarttelefoner og internett har blitt en stor del av våre alles liv. Uten disse ville du ikke kunnet lese denne artikkelen!

Det er lett å ta for gitt, men det har ikke alltid vært sånn. Vi tar en titt tilbake i tid, og ser på noen av tingene som ikke lenger er like vanlige, mye takket være teknologiske krumspring.

Telefonkiosk og telefonkatalog

I mange år var de røde telefonkioskene eneste utvei for å nå venner og familie. De første offentlige telefonkioskene eller telefonsta­sjonene som det het, ble satt opp allerede i 1880-årene i Christiania.

Men det var først på slutten av 1930-tallet at vi fikk de legen­dariske røde kioskene som var et resultat av en arkitekt­konkurranse i 1933 som ­bergensarkitekten Georg Fredrik Fasting vant med sin modell som bar det klingende navnet Riks.

Og hvert år dumpet de tunge telefonkatalogene inn med de siste års oppdateringer.

Fasttelefon med ledning

På 1960-tallet hadde de fleste sort fasttelefon med tallskive og tvinnet ledning.

Det var dyrt å ringe og man skulle fatte seg i korthet, noe de færreste av oss klarte å overholde. Skulle du ringe utenbys, het det seg at du hadde tatt en rikstelefon, og det var dyrt det.

Luftpost

Lett som en fjær og fylt av ­bevingede ord, det var luftposten sin det. Å skrive til eller å motta brev fra folk i utlandet var eksotisk.

Luftpost-skrivepapir var så tynt at det nesten lettet, og de ­karakteristiske konvoluttene med røde og blå striper på skeive gjorde sitt til at det så ut som om brevet allerede hadde tatt av. Lenge siden sist man fikk et slikt staselig brev i postkassen.

Fyllepenn

Husker du? Stilig ny fyllepenn med patroner, det var kult det.

Da var man liksom litt mer voksen. Det hendte patronen lakk, men pytt, pytt, vi hadde jo trekkpapir.

Det var den gangen navn og telefonnummer ble sirlig skrevet ned i en liten notatbok som enten lå i vesken eller ved siden av fasttelefonen.

Bladet Romantikk

Å kaste seg over spalten med «Mitt første kyss» var det førstemange av oss gjorde når vi hadde kjøpt et nytt Romantikk.

Bladet var halvparten så stort som et ukeblad, hadde langtmindre bilder, men var fylt av pirrende kjærlighet og høye, mørke menn.

Bladet ble utgitt av Bladkompaniet i 1937 og forsvant først i 2004. Snakk om langvarig kjærlighet.

Skrivemaskin

Først i 1868 kom en maskin som kunne skrive fortere enn en menneskehånd gjorde. Siden gikk det slag i slag. Denne erfra 1960-tallet og var supermoderne da den kom på markedet.

Leksikon

Leksikon var et must i ethvert møblert hjem, mente forlagsmannen Brikt Jensen som ledet TV- programmet Bokstavelig talt på NRK på 1980-tallet.

Lite visste han at fremtiden ville komme med noe som het Internett, Google og Safari, og en liten mobiltelefon der all verdens opplysninger fra diverse leksikon ble tryllet frem på et blunk.

Gad vite hvor de tok veien alle leksikonene som sto på stas i bokhyllene våre? Står de der ennå kanskje?

Papirbillett og klippekort

Skulle du en aldri så liten tur med toget, måtte du løse billett enten du var Jørgen hattemaker eller kong Olav.

Konduktøren kom i fin uniform med skulderveske der vekslemyntene lå stablet i små rør.

En vinterdag for nøyaktig femti år siden tok kongen banen opp til Holmenkollen for å stå på ski. Han løste billett som alle andre og betalte med klingende mynt, eller var det klippekort? Året er 1973 og en oljekrise har rammet landet.

Før appenes tid var det klippekort å få. De kunne kjøpes i kiosker eller av billettøren på reisen.

Skulle du langt, hendte det at konduktøren tok to klipp. Men klippekort lønte seg, ble det sagt. Du fikk et klipp eller to ekstra når du kjøpte et kort med ti klipp.

Båndopptaker

Skulle du høre på Elvis, Donovan eller The Beatles kunne du spille dem alle over på båndopptakeren og ta med deg båndet på fest så slapp du å bytte plater hele tiden.

Det var veldig rart å snakke inn en setning eller to på båndet for å så å spole tilbake og høre sin egen stemme for første gang.

Denne saken ble første gang publisert 10/01 2024, og sist oppdatert 10/01 2024.