Sjokkfunnet i oppbevaringsboksen: Den mystiske Narvesen-posen utløste full krisealarm

− Det er klart vi ble skremt. Dette var svære greier.

Pluss ikon
<b>SPIONSJOKKET: </b>I den anonyme Narvesen-posen fant man noe som rystet hele Norge.
SPIONSJOKKET: I den anonyme Narvesen-posen fant man noe som rystet hele Norge. Foto: Illustrasjon: Steen Redder.
Sist oppdatert

Ni nymotens overvåkningskameraer skulle sørge for oversikt og sikkerhet på Oslo Østbanestasjon.

Men selv om både Østbanehallen og oppbevaringsboksene var dekket av kameraene, klarte ingen å fange opp øyeblikket som utgjør starten på ett av de største uoppklarte kriminalmysteriene i Norge.

En ukjent person går mot oppbevaringsboksene til venstre i Østbanehallen. I den ene hånden hadde vedkommende en plastpose, prydet med en stor N som røpet av posen stammet fra en Narvesen-kiosk. Etter vekten å dømme, inneholdt posen kun noen papirer.

Datoen er 27. februar 1979.

Personen stanset foran oppbevaringsboksene, la posen inn i boks 1290, lukket døren, la på en mynt, vred rundt nøkkelen og forsvant med nøkkelen i lommen.

Personen kom ikke tilbake. Ingen andre heller. I hvert fall ikke før 10-tiden neste dag da leietiden gikk ut og boksen med innhold ble sperret.

Og siden ingen kom og spurte etter innholdet, ble boks 1290 tømt 15. mars.

Narvesen-posen fra boks 1290 ble plassert på et sentrallager for uavhentet bagasje. Der ble den liggende i 146 dager frem til hittegodset ble grovsortert onsdag 8. august.

Personalet på hittegodskontoret stusset litt da de så hva Narvesen-posen inneholdt. Samme kveld ble posen overlevert i vakten på Overvåkningssentralen i det nye politihuset på Grønland.

Les også: (+) Det største kuppet til superspionen, skjedde i Norge

<b>PAKKEN I BOKSEN: </b>Til venstre i den gamle Østbanehallen lå oppbevaringsboksene. Hit kom en person ubemerket og la en pose fra Narvesen, innehold­ende dokumenter som tydet på en forestående terroraksjon i Norge.
PAKKEN I BOKSEN: Til venstre i den gamle Østbanehallen lå oppbevaringsboksene. Hit kom en person ubemerket og la en pose fra Narvesen, innehold­ende dokumenter som tydet på en forestående terroraksjon i Norge. Foto: Teigens Fotoatelier/NTB

Instruksjoner

Narvesen-posen inneholdt opplysninger som den norske etterretningstjenesten måtte gni seg i øynene for å tro på det de så:

• En tysk avis, Frankfurter Allgemeine, datert 6. januar 1979

• Inni avisen lå seks ark med innhold om og instrukser for hvordan man skal sette hele kraftforsyningen i Norge ut av spill. Første side var dominert av et ikon bestående av en hest i fart, en krone og en øks − og en tilsynelatende lett amatørmessig logo «Achilles». De øvrige sidene fremsto som rettelser i en operasjonsmanual. Teksten var på engelsk, men referansene til Vest-Tyskland var mange.

•11 foto av vitale norske kraftstasjoner, rørledninger, kraftlinjer og -master fra nord til sør.

Innholdet i en bærepose merket Narvesen både skremte og overrasket erfarne tjenestemenn i norsk overvåkingstjeneste. Her satt de med dokumenter og papirer som vanskelig kunne oppfattes som noe annet enn planer om en gigantisk og samkjørt terroraksjon mot Norge. Hele landet skulle lammes ved sabotasje mot kraftforsyningen.

<b>PÅ SABOTASJE-LISTEN:</b> Solbergfoss kraftverk ved Askim var blant målene terroristene hadde sett seg ut. Noen uker før Achilles-dokumentene ble funnet, støtte en norsk offiser på fire-fem tysktalende personer i en godt gjemt leir like ved kraftverket.
PÅ SABOTASJE-LISTEN: Solbergfoss kraftverk ved Askim var blant målene terroristene hadde sett seg ut. Noen uker før Achilles-dokumentene ble funnet, støtte en norsk offiser på fire-fem tysktalende personer i en godt gjemt leir like ved kraftverket. Foto: Karl Heinrich Mißler/wikimedia commons

Dokumentene tydet på at noen hadde forberedt sabotasje mot 35 kraftanlegg, blant disse var 19 navngitte blant de største og mest sentrale for norsk kraftforsyning.

Planene i posen ville ramme store deler av det norske samfunn om de ble satt ut i livet. Liv ville høyst sannsynlig gå tapt.

Amatørmessig forarbeid

Brevet i posen indikerte at ulike grupperinger kunne være involvert, og at en del av de påtenkte aksjonistene måtte betraktes som amatører. I hvert fall var forfatteren av brevet ikke fornøyd med forberedelsene som var gjort og rekognoseringen som var foretatt i Norge. Blant annet var bildene for dårlige. Flere elementer måtte på plass før aksjonen kunne gjennomføres.

− Europeiske terrorgrupperinger kunne ha sett seg ut kraftforsyningen i Norge som et sentralt mål, sier Thor Bjørnevog (71) som fikk sin ilddåp i Politiets overvåkingstjeneste (POT) for 44 år siden.

<b>SKREMT:</b> Thor Bjørnevog jobbet på politiets overvåkningssentral sommeren 1979, og fikk ansvaret for å finne ut hva Achilles-planen egentlig var. Fortsatt er sitter han bare med teorier. I år er den hemmelige oppsummerings­rapporten fra arbeidet nedgradert.
SKREMT: Thor Bjørnevog jobbet på politiets overvåkningssentral sommeren 1979, og fikk ansvaret for å finne ut hva Achilles-planen egentlig var. Fortsatt er sitter han bare med teorier. I år er den hemmelige oppsummerings­rapporten fra arbeidet nedgradert. Foto: Harald Berg Sævereid

I dag sitter den pensjonerte overvåkingslegenden hjemme stua i Horten og minnes dramatikken og hysteriet rundt det som fikk navnet Achilles-saken. Endelig kan han snakke om den hemmelige etterforskningen. Dokumentene og rapportene i saken ble tidligere i år nedgradert.

Selv i dag er det oppsiktsvekkende lesning. Et ukjent nettverk av grupperinger som planla terroranslag mot norsk kraftforsyning var, og er, kraftige saker.

Les også: (+) Politiet kan ha forkludret etterforskningen: — Hver dag har vært et mareritt

Spor mot Vest-Tyskland

Thor Bjørnevog var bare 27 år gammel da han fikk ansvaret for å lede etterforskningen av de kanskje største og mest omfattende planene for sabotasjeaksjoner i Norge siden krigen. Trykket var enormt. I et sommerstille Norge fikk saken enorm oppmerksomhet:

Norske aviser kappes om å finne de beste vinklingene og nyheter om hvem som kunne ha interesse av å begå denne type sabotasje i det alle oppfattet som et rolig hjørne av Europa. Men fra Bjørnevog og Politiets overvåkningstjeneste kom lite ut.

Først i år er dokumentene som viser dramatikken rundt de oppsiktsvekkende terrorplanene mot Norge gjor tilgjengelig. I dokumentene som Vi Menn har fått innsyn i, går det frem at en sentral teori pekte i retning av Tyskland: Ledelsen for operasjonen var åpenbart tyskspråklig, brevet var sendt fra Vest-Tyskland, byene Mannheim og Frankfurt var oppgitt som møtesteder.

<b>FOR DÅRLIG KVALITET:</b> Kraftmaster fra Ålvik i Hardanger og Kvamskogen, en rørgatebro i Hellandsdalen ved Sauda var avfoto­grafert på amatørvis, og ikke i tråd med kravene fra terroristenes sentral i Tyskland, ifølge dokumentene fra oppbevaringsboksen på jernbanestasjonen.
FOR DÅRLIG KVALITET: Kraftmaster fra Ålvik i Hardanger og Kvamskogen, en rørgatebro i Hellandsdalen ved Sauda var avfoto­grafert på amatørvis, og ikke i tråd med kravene fra terroristenes sentral i Tyskland, ifølge dokumentene fra oppbevaringsboksen på jernbanestasjonen. Foto: Ukjent/NTB

Overvåkningspolitiet anså sannsynligheten stor for at den beryktede tyske terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion sto bak eller kan ha hatt en finger eller flere med i dette mysteriet. Gruppen er også kjent som Baader-Meinhof-banden etter de sentrale lederne Andreas Baader og Ulrike Meinhof som døde noen år før.

Teorien ble blant annet underbygget med observasjonen en norsk offiser gjorde tidligere på sommeren 1979: Han hadde kommet over en gruppe tysktalende personer i en bortgjemt leir ved et kraftanlegg i Askim som sto på listen over sabotasjemål.

Oppsøkte utenlandske etteretningstjenester

<b>PLANER FOR HELE LANDET:</b> Tegningen over sentrale deler av norsk kraftforsyning var amatørmessig gjort, men opplysningene nokså riktige, var vurderingen fra NVE som fikk materialet til gjennomsyn.
PLANER FOR HELE LANDET: Tegningen over sentrale deler av norsk kraftforsyning var amatørmessig gjort, men opplysningene nokså riktige, var vurderingen fra NVE som fikk materialet til gjennomsyn.

− Med de funnene som ble gjort, en tysk avis og detaljerte opplysninger, tegninger og med det som tydet på godt kjennskap til norske forhold, var den vest-tyske terroristorganisasjonen interessant å koble til Achilles-saken. Men vi gikk likevel bredt ut under etterforskningen, sier Thor Bjørnevog. Han jobbet døgnet rundt i en lang periode for å komme til bunns i terrormysteriet:

− Vi samarbeidet med andre vestlige lands etterretnings­tjenester, og selv reise jeg rundt i europeiske land og USA hvor jeg redegjorde for funnene og hva som sto i dokumentene vi kom over.

Les også: (+) Viggo (22) dro til den norske bygda og opprettet sitt eget lille, private politidistrikt

Jaktet norske medhjelpere

Av de nedgraderte rapportene fremgår også at norske grupperinger kunne ha spilt en rolle i samordningen av terror-forberedelsene mot den norske kraftforsyningen. AKP-ml var blant miljøene overvåkningspolitiet mente var nærliggende å tenke på i så måte.

− En bevegelse som hadde programfestet væpnet revolusjon vil alltid være interessant å se nærmere på. En revolusjon er avhengig av at det i forkant skapes kaos. Slik sett kunne jo Achilles passe i det ml`erne pratet som, sier den gamle etterretningssjefen og legger til:

− Men vi så lenger ut enn det. Med grense mot Sovjetunionen og med de politiske og militære utfordringene vi sto overfor under Den kalde krigen, så vi nok også østover. En mulig all-europeisk gruppe med forgreininger til Norge, inngikk også i etterforskningen. Et resultat av tidsånden i Europa etter 1968-opptøyene, var flere sterkt venstreorienterte bevegelser, sier Bjørnevog i dag.

<b>ACHILLES-SAKEN:</b> Terroristorganisasjonen Achilles-divisjonen fotograferte kraftverk og anlegg i Norge. Bildet viser en plastpose som bl. a. innholdt bilder og dokumenter som var pakket inn i et eksemplar av den Vest-Tyske avisen Frankfurter Allgemeine. Plastposen ble funnet i en oppbevaringsboks på Oslo Østbanestasjon
ACHILLES-SAKEN: Terroristorganisasjonen Achilles-divisjonen fotograferte kraftverk og anlegg i Norge. Bildet viser en plastpose som bl. a. innholdt bilder og dokumenter som var pakket inn i et eksemplar av den Vest-Tyske avisen Frankfurter Allgemeine. Plastposen ble funnet i en oppbevaringsboks på Oslo Østbanestasjon Foto: NTB arkiv

Også lenger sør i Europa var kjente terrorgrupperinger aktive. Flere hadde støtte i Øst-Tyskland.

Den mangeårige politimannen ble etter hvert en legende i norsk etterretning. Men han fant aldri svar på spørsmålene som sparket i gang hans begivenhetsrike karriere:

Hvem la Narvesen-posen med planer og tilbakemeldinger på rekognoseringsarbeidet i oppbevaringsboksen den nest siste februardagen i 1979? Og hvorfor kom ingen og hentet posen? Og hvor ble det av oppbevaringsboksnøkkel 9155915?

I oppsummeringsrapporten fra POT etterlates ingen tvil om at funnet gjorde det åpenbart at man måtte vurdere innholdet av materialet meget alvorlig. I 44 år har norske etterretningstjenester prøvd å avsløre hvem som sto bak operasjon Achilles.

<b>ALARM PÅ HØYESTE NIVÅ:</b> Justis­minister Mona Røkke (H) studerte materialet overvåknings­politiet hadde funnet om «Achilles-­divisjonen» og deres planer for å ramme norsk kraft­forsyning.
ALARM PÅ HØYESTE NIVÅ: Justis­minister Mona Røkke (H) studerte materialet overvåknings­politiet hadde funnet om «Achilles-­divisjonen» og deres planer for å ramme norsk kraft­forsyning. Foto: NTB

Flere spørsmål enn svar

− Det er klart vi ble skremt. Dette var svære greier for oss som satt et godt stykke unna terroren andre steder i Europa og i verden for øvrig, sier Thor Bjørnevog.

Han ble etter hvert knyttet til andre oppgaver i etterretningstjenesten og den norske utenrikstjenesten.

Etter at jernteppet falt i 1989 og østeuropeiske arkiver ble åpnet, kom mange opplysninger om terrorgrupper i vesten og spionsaker for en dag. Men i Achilles-saken kom det ikke noe nytt.

Sikkerhetsstaben i Forsvarets overkommando ble også forelagt funnet fra oppbevaringsboksen på Oslo Ø. Der mente analytikerne at funnet passet dårlig med hva man ellers visste om terrorgruppers arbeid, og at dokumentene vel så godt kunne være lagt i oppbevaringsboksen «av en person som ønsker å holde sikkerhetsmyndighetene for narr».

− Vi kom aldri til noen endelig konklusjon i etterforskningen. Og i dag kan vi vel si at saken endte med flere spørsmål enn de vi hadde da saken startet. Operasjon Achilles ser ut til å forbli et mysterium, sier kommunikasjonsdirektør i Politiets sikkerhetstjeneste, Trond Hugubakken til Vi Menn.

– Uten strøm ramler samfunnet sammen

Den tidligere spionsjefen i Forsvarets avdeling E-14 og Midtøsten-kjenneren Ola Kaldager mener konsekvensene av en slik sabotasjeaksjon er uante.

Etterretningseksperten er forelagt innholdet i de nedgraderte Achilles-dokumentene.

– Det ville ha vært en katastrofe den gang, og i enda større grad i dag. Bortfall av strøm og elektrisitet er den største av de sammensatte truslene vi står overfor i dagens samfunn. Det er noe vi hele tiden må minne oss selv om, sier han.

–Selv bor jeg nå i Nord-Norge og ser jo hvor lett det kan være å ta ut en trafostasjon i nabolaget slik kunne de lamme hele lokalsamfunn.

Vannforsyning, kloakk, alle våre digitale hjelpemidler, transport, matforsyning, biler, absolutt det aller meste vi er avhengig av trenger strøm.

<b>ETTERRETNINGS­NESTOR:</b> Ola Kaldager har ledet Forsvarets etterretnings­arbeid og er ikke i tvil om skade­virkningene på det norske samfunnet dersom storstilt sabotasje ble igang­satt overfor norsk kraft­forsyning.
ETTERRETNINGS­NESTOR: Ola Kaldager har ledet Forsvarets etterretnings­arbeid og er ikke i tvil om skade­virkningene på det norske samfunnet dersom storstilt sabotasje ble igang­satt overfor norsk kraft­forsyning. Foto: Terje Pedersen/Scanpix

– Jeg er ikke helt oppdatert på alt det som skjedde for 44 år siden, men jeg forstår at etterretningen i 1979 så det som en opptakt til en alvorlig hendelse da man fant så detaljerte planer om å lamme all strømforsyning i Norge, sier Ola Kaldager.

Han var selv en størrelse i den militære etterretningstjenesten i Norge. Blant mange andre gjøremål holder Ola Kaldager foredrag om det han mener er den største utfordringen og trusselen vi står overfor i dag.

I de 44 årene som er gått siden alarmen gikk og operasjon Achilles skremte den norske befolkningen, er spørsmålene fremdeles de samme:

Hvor kom planene fra? Hvem var det som utarbeidet dette sinnrike systemet av terrornettverk som åpenbart hadde forgreininger over hele Europa og med grupperinger i Norge? Hvem var de i Norge som syntes å være beredt til å gjennomføre terroranslag med slike enorme konsekvenser det kunne få?

Denne saken ble første gang publisert 03/12 2023, og sist oppdatert 04/12 2023.

Les også