avsløringen som førte til skandale
Spitfire-pilotens hemmelighet var så oppsiktsvekkende at folk nektet å tro på historien
Robert Cowell hadde vært Spitfire-pilot, krigsfange og profesjonell racerbilfører. Så tok han et den gang kontroversielt valg som han skulle komme til å angre på.
I oktober 2011 døde en 93-årig kvinne alene i sin leilighet i vest-London. Hun ble funnet på soveromsgulvet omgitt av så mye rot at vaktmesteren måtte streve for å flytte på levningene.
Kvinnen hadde levd hjerteskjærende ensom i flere tiår. Bare en venninne og en håndfull naboer fulgte båren. Ingen familie. Barna hadde sist kontakt med henne i 1948 og visste ikke engang hvor hun bodde. Nyheten om den gamle kvinnens død nådde ikke langt.
Nektet å tro det
I 1951 sto Robert Cowell frem som Roberta. Hun var en av verdens første kjønnsopererte menn, og det var en av datidens mest skandaløse begivenheter. Nyheten var så oppsiktsvekkende og utrolig at mange dessuten nektet å tro på historien. Time Magazine og andre redaksjoner var blant dem.
Før boken Roberta Cowell’s story utkom i 1955, sjekket forlaget den ekstraordinære saken på alle mulige måter, men slo seg til ro med at flere høyt respekterte leger og professorer gikk god for beretningen. En av dem var hovedpersonens egen far, generalmajoren og legen Sir Ernest Cowell.
«Både hennes mor og jeg er fornøyde med at vårt barn nå er kvinne», uttalte den forståelsesfulle faren.
Dr. Kenneth Walker, en ledende kjønnsforsker, kommenterte det slik: «Hun er fullverdig kvinne, og bør aksepteres som det».
Medisinere og familie stadfestet at frøken Cowells stemme, mentale legning og seksuelle attributter helt og holdent var en kvinnes og tilføyde at forvandlingsprosessen hadde vært et helvete for henne siden den startet i 1948.
Tragisk og ensomt
Da Roberta Cowell døde, hadde hun vært kvinne i 60 år. De siste tiårene hadde hun trukket seg fra det offentlige liv med så stort hell at heller ikke mediene oppdaget hennes død. Hennes to barn fikk rede på det først to år etter, da avisen The Independent greide å spore dem opp.
Det faktum at Cowell forlot de levendes rekker så ubemerket, er i seg selv bemerkelsesverdig i en tid med effektiv, global kommunikasjon. At hun lyktes så godt vitner, om et tragisk og ensomt liv.
Hennes to døtre, Anne og Diana, var henholdsvis seks og fire år gamle da de så sin far for siste gang. Da Robert bestemte seg for kjønnsskifte, skilte han seg fra sin kone og kuttet enhver kontakt med barna. Selv mange år senere ignorerte Roberta alle henvendelser.
Døtrene var 71 og 69 år gamle da de mottok dødsbudskapet. Begge ble sjokkert over hvor tungt de tok det.
«Jeg har aldri grått slik, og visste virkelig ikke at smerten fremdeles var der», sa Diana til The Independent.
Ingen hadde fortalt yngstebarnet om farens kjønnsskifte. Som tenåring leste hun tilfeldigvis om det som hadde skjedd i en avisartikkel.
Til tross for alt sammen var døtrene stolte av sin far.
«Han sto for noe, tok konsekvensene og gjorde det han følte var riktig».
Les også: Ingeborgs tullebilde fikk forferdelige følger
Krigsfange
Cowell så seg selv som en kvinne i en mannskropp, men hun levde avgjort macho.
Hun hadde vært racerkjører og konkurrerte i Brooklands i Surrey og belgiske Grand Prix. Under krigen fløy hun jagerfly, både Tiger Moth og Spitfire. Til slutt med kapteins grad.
Hun visste at hver dag kunne være hennes siste. Nær døden-opplevelser skjedde i perioder daglig, og flere kamerater ble drept. Noen ganger unngikk hun mirakuløst å havne i kanalen etter tokt over tyskokkuperte områder.
Men i november 1944 gikk det galt. Cowell ble skutt ned over Tyskland. Hun overlevde krasjlandingen, og endte opp i Stalag Luft I, en fangeleir ved Østersjøkysten, spesielt beregnet på luftmannskaper. Forholdene var forferdelige, med mangel på mat, klær og medisiner. På et tidspunkt ble fangene tvunget til å spise leirens katter – rå.
Forbudt kastrering
Etter krigen fortsatte Cowell sitt fartsfylte liv. Hun kjørte Maserati- og Delahaye-biler. Parallelt modnet tankene om kjønnsskifte. Cowell inntok store mengder østrogen og innledet en treårig periode med psykoanalyse og medisinske undersøkelser. Til slutt skulle det ende med kirurgi.
Kirurgen Michael Dillon var den første som opererte Cowell, da for å fjerne testiklene. Problemet var at det var ulovlig å fjerne en manns «understell» uten at det forelå et akutt medisinsk behov.
Men Dillon var villig til å risikere legelisensen og gjennomførte kastreringen. I mai 1951 sa den høyt ansette Sir Harold Gillies seg villig til å ta seg av vagina-kirurgien. Han var en pioner innen plastisk kirurgi og hadde allerede under første verdenskrig med hell reparert ansiktene på vansirede britiske soldater.
Gillies og Dillon endret ikke bare ansikt og kropp, men kirurgiens natur. De opererte kun for pasientens mentale velvære.
«Hvis det gir ekte lykke, er det den beste medisinen vi kan gi», mente Gillies.
Les også: (+) Da Tom fylte syv år, fikk han en helt spesiell gave av morfar – 50 år senere åpnet han den
Pengeproblemer
Michael Dillon ble betatt av den nyskapte kvinnen. Etter operasjonene fridde han til Roberta, som i sin tur takket nei. Hun tente ikke på ideen om et stille liv som doktorfrue.
I stedet gjenopptok Cowell racingen med suksess, og vant blant annet Shelsley Walsh Hill Climb i 1957. Året etter planla hun å krysse Atlanterhavet med en De Havilland Mosquito, en eldre britisk jagerbomber. Men prosjektet strandet på grunn av pengeproblemer. Kort tid etterpå gikk Cowell konkurs, og flyet ble skrotet i 1960.
De finansielle problemene gjorde at det ble stadig færre billøp for Cowell. I starten på 1970-tallet skrev hun på en ny bok for å bedre en miserabel økonomi.
Angret
Senere i livet skulle Roberta Cowell komme til å angre på kjønnsskiftet. I sitt siste intervju, i 1972, fordømte Cowell andre transpersoner og kjønnsopererte. Hun kritiserte det «ettergivende» samfunnet og advarte mot å følge i hennes spor.
«Det er lettere å endre en kropp enn tenkesettet», uttalte hun.
Av uklare årsaker ble den påbegynte boken aldri publisert, og hun trakk seg fullstendig fra det offentlige liv. Hun giftet seg aldri etter kjønnsskiftet.
Les også: (+) Solveig våknet stadig av at mannen lå og skrek. Til slutt måtte hun ta sitt livs tøffeste avgjørelse
Den aller første
Danske Einar Mogens Andreas Wegener (1882–1931) var verdens første mann som gjennomgikk kjønnsoperasjon. Etter en rekke operasjoner i Tyskland i 1930 endret hun navn til Lili Ilse Elvenes, men ble kjent som Lili Elbe.
Lili fikk fjernet sine mannlige kjønnsorganer på Instituttet for Sexologi i Berlin, mens andre operasjon ble gjennomført på kvinneklinikken i Dresden, der kirurgen prøvde å implantere eggstokker i håp om at det ville bli mulig for Lili å bli gravid.
Det gikk dessverre fryktelig galt. Eggstokkene ble frastøtt, og Lili døde 13. september 1931 i Dresden, sannsynligvis av en infeksjon etter de voldsomme inngrepene. Man vet ikke helt sikkert. Klinikkens journaler gikk tapt da Dresden ble bombet under andre verdenskrig.
Eddie Redmayne spilte Lili i The Danish Girl i 2015.
Tilbaketrukket
I 1990 flyttet en aldrende Roberta Cowell inn i en trygdeleilighet i Hampton i London. Der tilbrakte hun resten av livet. Naboer opplevde henne som svært tilbaketrukket og privat, men registrerte at hun alltid holdt seg med kraftfulle biler.
«Hun hadde alltid en stor svart bil, og malte neglene røde, brukte rød leppestift og en stor brun parykk», erindret en nabo.
En bilverkstedsinnehaver rett rundt hjørnet ville ofte snakke med Cowell om racingdagene hennes, noe hun lot til å like. Men da han en gang tilbød henne en tur til racerbanen Brooklands, sa hun bare:
«Jeg tror ikke det, kjære».
Bilreparatøren husket henne som en sterk, stolt og uavhengig dame.
Les også: (+) Arvid, Ivar og tvillingene Agnes og Aslaug skulle bare ta en snarvei den vakre maikvelden – da skjedde det ufattelige
Døde alene
Cowell ble sterkt redusert mot slutten, med store ryggproblemer og hovne ben som gjorde det nesten umulig å gå. Hun døde alene i leiligheten sin den 11. oktober 2011.
Det ble funnet en lapp i Cowells leilighet. Der sto det at begravelsen skulle foregå i dypeste stillhet, uten publisitet. Hun ønsket heller ingen blomster i kapellet. De som ryddet ut leiligheten, fant et stort, hvitt emaljeskilt med teksten «Roberta Cowell Racing».
Skiltet ble plassert over kisten. Det virket som en riktig ting å gjøre.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Hjemmet nr 63 2021
Denne saken ble første gang publisert 26/01 2022.
