Den sovjetiske «Mata Hari» i Norge
Spionen som slapp unna: – Hun var avgjørende for slaget om Narvik
Mye av Marina Lies liv ligger i skygge. Under 2. verdenskrig spionerte hun for begge sider, og hennes innsats kan ha bidratt til å endre utfallet av kampene om Narvik i maidagene i 1940.
Ingen kjente kvinnen i Røde Kors-uniformen som gikk av toget på svensk side ved Riksgrensen mellom Narvik og Kiruna, tidlig om morgenen den 14. mai 1940. Kvinnen tok seg straks over grensen til Norge.
Der presenterte seg som «søster Ebba» mens hun vandret blant norske krigsfanger som de tyske angriperne hadde plassert på grensestasjonen Bjørnfjell.
«Søsteren» lyttet til praten blant annet om tragedien som utspilte seg da allierte styrker gikk til angrep på sivile mål nede i Bjerkvik: To-tre mil unna hadde 14 uskyldige sivile mistet livet døgnet i forveien.
Så bega hun seg av gårde – i retning den tyske øverstkommanderende, general Eduard Dietl, som hadde sitt hovedkvarter i Solheimsbrakka, snaue halvannen kilometer unna.
Med tysk utstyr
Kvinnen i Røde Kors-uniformen var langt unna å være sykepleier, hun het ikke Ebba og var definitivt ikke svensk. Hun het egentlig Marina Lie (Goubonina), var sovjetisk spion, men jobbet også for Tyskland.
Allerede på dette tidspunktet, mens krigen i Norge akkurat var i gang, var den sovjetiske skjønnheten i ferd med å bli én av den tyske militære etterretningstjenesten Abwehrs mest verdifulle spioner i Norge.
Marina Lie overtalte Dietls adjutant, major Kurt Herrmann, til å slippe henne inn i hovedkvarteret for å treffe generalen. Hva som ble sagt under møtet mellom disse to, vites ikke. Men kort tid etterpå forlot Marina Lie Solheimsbrakka, nå utstyrt med ski og kart som viste de tyske transportveiene i retning Vassdalen ved Bjerkvik.
Fortsatt under dekke av å være Røde Kors-søster tok kvinnen seg ned til Bjerkvik. I løpet av oppholdet i Bjerkvik, og under dekke av at hun kom for å skaffe oversikt over skadeomfanget etter den allierte bombingen, lokaliserte Marina Lie brigadehovedkvarteret til de franske styrkene som nå hadde inntatt Bjerkvik. Kort tid etter forsvant hun igjen opp i fjellene.
– Hun ble delvis dratt på kjelke av tyske soldater, forteller Espen Viklem Eidum til Vi Menn.
Han eier i dag Solheimsbrakka, og har satt seg grundig inn i historien om den tidligere anleggsbrakka som under krigen var svært sentral i en kort periode. Marina Lie er ikke av de mest kjente skikkelsene fra kampene om Narvik, men hun er helt klart en av de mest interessante.
– Marina var helt avgjørende for slaget om Narvik. Det var hennes innsats som var årsaken til at general Dietl ikke trakk seg ut av Narvik, hevdet forfatteren Anne Lene Lie i boken «Hitlers spion i norske ballettsko,» i 2000.
Livreddende sigar
17. mai 1940 avla sjefen for den norske hæren, general Otto Ruge, et besøk hos fremmedlegionens brigadestab i Bjerkvik. På nasjonaldagen var det fire dager siden polske, norske og franske styrker under general Antoine Béthouarts ledelse, og understøttet av britisk skipsartilleri, hadde erobret stedet og drevet tyskerne opp i fjellene. Dagen etter skulle Ruge formelt utnevnes til norsk forsvarssjef.
Den franske sjefen arrangerte lunsj for sin prominente norske gjest. Idet kaffen kom på bordet, foreslo Ruge for sin kollega at de kunne nytte sine sigarer i friluft. Noen sekunder senere hørtes lyden av tordnende flymotorer fulgt av hvinende bomber gjennom luften.
Målet var åpenbart det lille huset som var stabskvarter. Det ble omgjort til pinneved. De fem franskmennene som satt igjen rundt bordet ble drept på stedet.
Som ved et under reddet Ruge og den franske øverstkommanderende livet.
Jakten på hvordan tyskerne kunne vite nøyaktig hvilket hus de skulle sikte på, ble intens. Alle skjønte at det var snakk om spionasje. Mistankene gikk i flere retninger. Men da bombene falt over den franske leiren, var den skyldige allerede tilbake igjen i Stockholm.
Marina Lie var i gang med å skaffe seg ny informasjon til glede for sine oppdragsgivere. Og hun jobbet effektivt. Kort tid etter at hun var tilbake, skal hun ha overhørt en samtale mellom den norske sendemannen Johan H. Wollebæk og militærattaché Harald Hansen.
De to drøftet da planene om «et generalangrep mot Narvik-gruppen,» skriver den anerkjente historikeren Tore Pryser i sin bok «Kvinner i hemmelige tjenester.»
Advarte om angrep
Allerede den 22. mai var derfor Lie igjen på vei nordover. Klokken 14.15 tok hun tog 94 fra Stockholm i retning Norrland, kledd i blå bukser, en blå vindjakke og blå lue – og kun med en ryggsekk som bagasje, noterte det svenske sikkerhetspolitiet – Säpo – som nå holdt henne under oppsikt.
Igjen tok hun seg over til Norge via Riksgrensen, og igjen oppsøkte hun general Dietl i Solheimsbrakka.
Nå var det en adskillig mer presset bergjegergeneral hun møtte. Etter at Bjerkvik igjen havnet på allierte hender, var de tyske avdelingene drevet langsomt tilbake mot høyfjellet rundt Bjørnfjell. Tyskerne var på vikende front, Dietl følte at han ikke kunne stå imot den allierte offensiven. Skulle han flykte og bli tatt til fange, eller skulle han slåss?
På den svenske siden av grensen ble tre passasjertog gjort klar for å frakte de tyske troppene sørover gjennom Sverige dersom Dietl skulle bestemme seg for å gi opp og la seg internere.
I sine notater omtalte Dietl Marina Lies besøk:
«Marina Lie, en meldende agent, forteller at en i løpet av seks dager må vente samtidige angrep fra nord mot Hundalen og fra nordsiden av Rombaken mot malmbanen. Marina Lie har erfart dette ved å overhøre en samtale mellom den norske sendemann og den norske ambassade i Stockholm. Major Haussels (en av Dietls offiserer) blir straks underrettet om dette (….) Herr Kant fra ambassaden i Oslo fikk i oppdrag å få videre bekreftelser av fru Lie.»
Les også: Dobbeltagenten var virkelighetens James Bond
Avgjørende opplysninger
Under møtet med Dietl skal den kvinnelige agenten ha dratt frem en fyrstikkeske og ved hjelp av fyrstikkene stukket ut fronten og redegjort i detalj for hvordan det allierte angrepet ville komme.
Ifølge Benecke, sjef for Abwehrs gruppe I med ansvar for operativ etterretning, var Lies opplysninger avgjørende for at Dietl ikke ga opp kampene i nord.
«Nyhetene som hun brakte med seg, har på alle punkter vist seg riktige. Det lyktes ham å iverksette egnede tiltak 36 timer før fiendens store generalangrep,» skriver Pryser i sin bok.
Hvem var så denne kvinnen som ifølge Anne Lene Lie «avgjorde slaget om Narvik?»
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
Gift norsk
Hun var født i St. Petersburg i 1902, og het opprinnelig Marina Aleksejevna Goubonina. Hun vokste opp i Riga i dagens Latvia. Foreldrene tilhørte mellomsjiktet i den russiske adelen, og ble etter revolusjonen i 1917 sendt i fangeleir i Sibir.
Marina utdannet seg til ballettdanser og ble ansatt ved statsoperaen i Moskva, senere drev hun sitt eget ballettensemble i Leningrad. Eksakt når hun ble vervet som agent for Sovjetunionen, er ikke kjent. Trolig skjedde det i forbindelse med at hun i 1931 inngikk ekteskap med den norske ingeniøren og forretningsmannen Einar Andreas Lie, som hun traff i Leningrad.
– Den sovjetrussiske etterretningstjenesten NKVD mistenkte Einar Lie for å være britisk agent. Hensikten med at Goubonina giftet seg med ham, skal ha vært å spionere i Norge for Sovjetunionen, skriver Tore Pryser.
I 1934 flyttet Marina til Norge. Hun fikk mange bekjentskaper i norske kunstnerkretser, i regjeringen og til og med inn i kongehuset. Hun rapporterte til Alexandra Kollontaj, Sovjetunionens ambassadør i Stockholm, og besøkte regelmessig hjemlandet.
Les også: (+) Odd (23) skulle slutte seg til kampen mot tyskerne i Norge. Men noe gikk fryktelig galt den natten
Spion på isen
I september 1939 lot hun seg verve – med sovjetrussisk godkjennelse – som tysk agent av major Berthold Benecke, sjefen for den tyske etterretningstjenesten Abwehr i Norge, som en av syv agenter. På denne tiden var Nazi-Tyskland og Sovjet ikke bare på talefot: 23. august 1939 var Molotov-Ribbentrop-pakten blitt undertegnet, en ikkeangrepspakt mellom landene.
Marina Lie utførte flere viktige oppdrag, blant annet deltok hun i arbeidet med å måle istykkelsen på Mjøsa i april 1940 – for å finne ut om det var mulig å lande der med Junker 52 transportfly med militære forsterkninger.
Utstyrt med falske papirer, og ved å fortelle at de flyktet fra tyskerne, kom agentene seg gjennom de norske forsvarslinjene. Agentene kom til Lillehammer 16. april, fant ut at isen ikke ville holde, flyene som sto på Fornebu tok dermed aldri av, og mange tyske liv ble etter alt å dømme spart.
Men det var altså innsatsen ved Narvik som har gitt Marina «evig liv» i spionhistorien. Hun opererte ut fra Stockholm, men reiste flere ganger med tog gjennom Sverige, til og fra området ved Riksgrensen.
Dro til Spania
Hvor viktig hun ble ansett for å være, fikk man nye beviser for så sent som i 2010. Da ble en hel rekke dokumenter fra den britiske etterretningsorganisasjonen MI5 avgradert.
Av disse dokumentene, som ble gjengitt i flere seriøse britiske medier, blant dem The Guardian og The Daily Telegraph, fremgår det at hennes opplysninger gjorde det mulig for tyskerne å forstå hvor de allierte angrepene ville skje.
Overveldet adjutant
Marina Lies leveranser imponerte General Dietls adjutant Kurt Herrmann. I sin dagbok noterte han:
«Kold vind. Om morgenen dukker Marina Lie opp! Hennes virkelige navn forblir ukjent, og det er jo også uten betydning. Dermed har vi fått oppleve alt som er mulig i en moderne krig: Seilas på krigsskip forbi England med vindstyrke 9 til 10, landing i et fremmed land, sjøslag for våre øyne, fullstendig isolering, forsyninger luftveien, fallskjermtropper og nå også en kvinnelig agent. Hun brakte fremragende etterretning, tømte sin ryggsekk med bacon, sjokolade, pølse og tobakk og forsvant med oppdrag fra oss like sporløst som hun var kommet.»
– Dermed kunne den tyske ledelsen plassere sine styrker slik at de ikke hadde konsentrert tropper på de stedene der bombardementet ble sterkest, skrev The Telegraph. At den sovjetiske kvinnen var spion, skal blant annet to tyske agenter i britisk fangenskap ha bekreftet overfor MI5.
Av de frigitte dokumentene fremgår det dessuten at britene helt frem til 1960 hadde Marina Lie på sin liste over ettersøkte. De siste årene skal hun blant annet ha benyttet navnet Louise Lohmann.
Mappen hennes avslører også at britene samlet info om henne i avhør praktisk talt gjennom hele krigen, og i årene etterpå mente det var en reell risiko for at hun ville ta opp igjen agentvirksomheten – for Sovjet.
Les også: (+) Hitlers tabber i Norge
Marina Lie vakte mistanke hos det svenske sikkerhetspolitiet.
I Stockholm undersøkte Säpo rommet hennes på Terminus hotell etter den første spionturen til Bjørnfjell. De fant et identitetskort (Ausweiss) som var utstedt så sent som 9. mai i Oslo, av den tyske overkommandoen. I papirene ble det vist til at hun var på vei til Narvik «for å stille seg til rådighet for førstehjelpstjenesten.»
I rapporten etter ransakingen ga Säpo en beskrivelse av Marina:
«Hon var 165 cm hög, hade blekt ansikte och blå ögon. Smärt växt. I regel er hon svartklädd med en vit s.k. turban på dagarna samt en svart vid hatt på kvällarna. Hon talar förutom norska med brytning, tyska, engelska, italienska og ryska samt troligen aven franska», rapporterer de svenske politifolkene.
Marina Lie fikk ingen lang spionkarriere i Norge. Allerede høsten 1940 sørget Benecke for at hun etter eget ønske ble overført til Spania. Der giftet hun seg på nytt etter at Einar Lie døde i 1944.
Hun endret navnet sitt til Marina Noreg og skaffet seg en karriere som ballettkoreograf. Den dag i dag arrangeres det årlig en dansekonkurranse i hennes navn. Det er blitt hevdet at hun en periode drev en restaurant på Hawaii. I 1971 måtte hun amputere et ben på grunn av blodpropp.
Marina Lie Noreg Goubonina døde i Barcelona i 1976.
Klikk Historie: Les flere saker om andre verdenskrig
Denne saken ble første gang publisert 05/10 2022, og sist oppdatert 04/01 2023.
