Prokrastinering
Spill på mobilen, husvask, en tur på butikken … Hva som helst for å slippe å forholde oss til det vi burde ha gjort
Redaksjonssjefen har sendt flere meldinger, og layout maser på at saken skal bli ferdig. Jeg har allerede kastet bort timer på å gjøre alt annet enn å skrive, og deadline har kommet og gått. Og dermed må denne saken bli genial, eller?
Sånn liker jeg å ha det: Den dårlige samvittigheten stresser meg. Andre sitter og venter på at jeg skal gjøre jobben min. Angsten for at jeg faktisk ikke skal få saken ferdig henger over meg som en mørk sky.
For jeg jobber best under press. Først når det brenner under føttene mine greier jeg å ta meg sammen, og kommer på et vis i mål til slutt.
De aller fleste av oss har kjent på det, tror jeg: Deadlines, presserende oppgaver eller noe annet viktig som aller helst burde gjøres så raskt som mulig utsettes til fordel for spill på mobilen, husvask, en tur på butikken … hva som helst for å slippe å forholde oss til det vi burde ha gjort.
I gamle dager kalte man det «somling». I dag er fenomenet foredlet og tildelt en ny og fjong betegnelse: «Prokrastinering».
Sannsynligvis har fenomenet vært en del av menneskets historie siden vi sluttet å leve som nomader, på evig jakt etter mat. Med landbruket kom faste bosettinger, og plutselig var det ikke livstruende å utsette eller droppe en oppgave.
Verdens første brettspill er omtrent 5500 år gammelt, og det er grunn til å tro at utsettelsen av viktige oppgaver er minst like gamle. 700 år før vår tidsregning skrev den greske poeten Hesiod til sin bror Perses at han må slutte å utsette ting for «det fyller ikke opp låven og en som utsetter ting vil alltid være truet av ruin».
Angrer når du er død
Også Dalai Lama advarer mot følgene av utsettelser. Som student hadde han etter eget utsagn en lei tendens til å utsette ting.
«Snarere bør du gjøre forberedelser slik at selv om du dør i kveld, vil du ikke angre.»
Her er det litt uklart for oss hvordan vi skal greie å angre, dersom vi dør i kveld, men poenget er klart.
Forskning kan imidlertid tyde på at prokrastinering også kan ha noe positivt for seg.
Ifølge Adam Grant, psykologiprofessor ved Wharton School ved University of Pennsylvania, kan en moderat mengde utsettelse faktisk føre til et løft i kreativiteten. Ved å utsette fullføringen av en oppgave åpner du deg for et bredt spekter av mulige ideer. Dette gir rom for å få arbeidet ditt til å endre seg til det bedre.
Det kanskje beste eksempelet vi kjenner til er Martin Luther King Jr.s berømte «I have a dream»-tale. Han hadde jobbet med den i dagevis.
Kvelden før hadde han sittet oppe til klokken tre om natten med omskrivinger av talen som skulle sette i gang en massedemonstrasjon i 1963 for like rettigheter og rettferdighet for svarte mennesker.
Selv da øyeblikket nærmet seg, satt han og jobbet med talen. På talerstolen la han manuset til side, og i stedet improviserte en av de mest inspirerende og berømte talene i historien.
Skandale på overtid
Den anglo-irske forfatteren Richard Sheridan var kjent for sine lettbente teaterkomedier i siste halvdel av 1700-tallet, men han var like kjent for å være kronisk forsinket med dem. Han lot det nærmest gå sport i det.
Hans mest kjente verk, School for Scandal, var ikke engang ferdigskrevet da det var tid for premiere. Så, mens skuespillerne spilte de første, ferdigskrevne aktene, skrev Sheridan for harde livet. Han ga skuespillerne tekstene underveis i stykket, og publikum merket ingenting. Stykket ble en braksuksess.
Douglas Adams, forfatteren av kultfavoritten «Hitchhiker´s Guide to the Galaxy» var omtrent like legendarisk for sine utsettelser, og står bak sitatet «Jeg elsker tidsfrister. Jeg liker den susende lyden de lager når de passerer».
Adams drakk te, tok bad og lå dagevis i sengen, og fikk utgivere og redaktører til å låse ham inne. Kompisen Steve Meretzky fikk ham til slutt gjennom hovedverket ved at han «dro over til England og slo leir utenfor dørstokken hans».
Til tross for at han ofte fortalte at han hatet å skrive, greide han å produsere ni bøker.
Han fortalte selv at forsinkelsen fikk ham til å jobbe ekstremt kreativt i hektiske rush når det ble virkelig nødvendig. Etter hvert som suksessen inntraff, ble behovet for å avslutte ting mindre prekært.
Sin siste roman, «The Salmon of Doubt», jobbet han med i ti år og hadde fortsatt ikke fullført et førsteutkast da han døde av et hjerteinfarkt i 2001.
Les også: (+) Viggo (22) dro til den norske bygda og opprettet sitt eget lille, private politidistrikt
Banebrytende (s) oppdagelse
Fra Charles Darwin fikk ideene til sitt hovedverk «Artenes opprinnelse», til den sto ferdig, skal det ha gått over 20 år. I mellomtiden var han redaktør for et hagemagasin, han forsket på krepsdyr og meitemark, og gjorde alt annet enn å skrive på boka.
Han fortalte imidlertid senere at disse avsporingene ga ham viktig innsikt, som til slutt var med på å gjøre «Artenes opprinnelse» enda bedre.
Prokrastinering er årsak til et av historiens viktigste forskningsgjennombrudd innen medisin: Legen Alexander Fleming forsket på stafylokokker, men var kjent for å ikke være spesielt opptatt av å rydde opp etter seg.
Da han dro på en to ukers ferie og hadde droppet å vaske lab-utstyret etter bruk, kom han tilbake til laben for å finne at det hadde blitt dannet sopp på utstyret.
Noe av soppen hadde blandet seg med en bakterieprøve han hadde liggende, og da han så at soppen effektivt hadde stanset utviklingen av bakteriene, var han plutselig på sporet av det som etter hvert skulle bli penicillin.
Skriblerier
Den kanskje mest kjente kroniske utsetteren vi kjenner til, er trolig Leonardo da Vinci. Han går for å være et av historiens mest kreative mennesker, men fullførte faktisk mindre enn 20 fullstendige arbeider i løpet av sin levetid.
Han brukte for eksempel 16 år på maleriet Mona Lisa alene. Ikke fordi Mona Lisa var et spesielt vanskelig motiv, men når han egentlig skulle ha malt, begynte han ofte å skrible i notatbøkene i stedet.
Resultatet var notatbøker fulle av oppfinnelser. Han tegnet helikopter, stridsvogner, fallskjermer, musketter, sofistikerte brodesign og nøyaktige kart, mange hundre år før sin tid.
Genialiteten bobler opp
Eksemplene på at genialitet kommer til overflaten når man gjør helt andre ting, er det mange av. Wolfgang Amadeus Mozart pleide å komme på musikk mens han satt og spiste eller når han skulle sove.
Han sa at det var umulig for ham å fortelle hvor musikken kom fra, men at «det som er sikkert er at jeg ikke kan få den til å komme når jeg ønsker det».
Agatha Christie fortalte at ideene hennes kom mens hun vasket opp eller tok et bad.
«Jeg tror ikke nødvendighet er oppfinnelsens mor. Oppfinnelsen oppstår etter min mening direkte fra lediggang, muligens også fra latskap», skrev hun i sin biografi.
Les også: (+) Victor solgte Eiffeltårnet som skrapjern. To ganger
Gambler
Også innen gastronomien har snarveier og unnasluntring gitt viktige bidrag, og det kanskje aller beste eksempelet er John Montague, den fjerde jarlen av Sandwich.
Jarlen skal ha sittet i et intenst parti med gambling da han ble sulten, men ikke ønsket å reise seg fra bordet. Han ba i stedet om at kjøttet han ønsket ble anrettet mellom to skiver brød, og vips − historiens første sandwich ble servert.
Også innen teknologiens verden er latskap en driver. Et betegnende eksempel stammer fra universitetet i Cambridge. Der var forskerne så lei av å komme inn på kafferommet, bare for å finne ut at kaffetrakteren var tom for kaffe.
Dr. Quentin Stafford-Fraser fikk en av computerforskerne sine, Dr. Paul Jardetzky, til å rigge opp et kamera som kunne sende bilder hvert tredje sekund til datamaskinene på universitetet.
I 1993 la en forsker bildestrømmen ut på Internett, og i løpet av noen uker var det millioner av mennesker som fulgte med på kaffemaskinen i Cambridge.
Og dermed var konseptet webkamera funnet opp.
Les også: (+) I 10 år levde Dolly et vanlig liv med ektemannen. Så oppdaget han hennes hemmelighet på loftet
Ekstreme tiltak mot prokrastinering
Verdenshistorien er også full av eksempler på kjente personer som har tatt forholdsvis sterke virkemidler i bruk for IKKE å prokrastinere.
Forfatteren Victor Hugo, mest kjent for «Ringeren i Notre-Dame» og «Les Misérables», innså at hans jakt etter nye damer på by´n truet hans litterære produksjon. For å holde seg innendørs for å fullføre «Ringeren i Notre-Dame» kledde han seg naken og fikk tjeneren til å fjerne klærne fra rommet slik at han ikke hadde noe annet valg enn å forbli innendørs.
Les også: Når krisen kommer: Dette må du ha for å klare deg i 72 timer
Når distraksjonene falt fra, begynte han å jobbe. Tjeneren kom tilbake med klærne til en tidligere avtalt tid.
Den amerikanske forfatteren Herman Melville skal ha fått sin kone til å lenke ham til skrivebordet mens han slet med å fullføre sin episke roman «Moby Dick». Det fungerte. Da boken ble utgitt i 1851, hadde han likevel brukt 18 måneder på å skrive boken – ett år mer enn planlagt.
Denne saken ble første gang publisert 19/10 2022, og sist oppdatert 25/10 2022.
