Sløseriombudsmannen

17,7 millioner til ingenting

Oslo kommune setter stadig nye ­rekorder i sløsing. Nesten 18 millioner til en garderobe brukte de opp uten at spaden ble satt i jorden ­engang. Så ble prosjektet skrinlagt.

Pluss ikon
<b>ANLEGGET:</b> Her skulle det bygges garderobe for å beskytte de ansatte. Nå er pengene brukt opp ... til ingenting.
ANLEGGET: Her skulle det bygges garderobe for å beskytte de ansatte. Nå er pengene brukt opp ... til ingenting. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix
Sist oppdatert

Oslo kommune tenkte å bruke 15 millioner skattekroner på å bygge en garderobe til 50 ansatte. Etter å ha brukt snaue 18 millioner på planleggingsfasen, gikk det opp for dem at budsjettet var brukt opp.

<b>OMSTRIDT HJØRNE:</b> Her i hjørnet skulle garderobeanlegget bygges. Faksimile fra NRKs artikkel.
OMSTRIDT HJØRNE: Her i hjørnet skulle garderobeanlegget bygges. Faksimile fra NRKs artikkel. Foto: nrk.no

Dette er blitt så vanlig at knapt noen hever et øyebryn lengre, men hvorfor blir det egentlig slik? Jeg tenkte jeg skulle lage en «mal» for offentlig ansatte byråkrater og politikere, så alle kan være med på moroa. For det virker jo som om budsjettoverskridelser er blitt regelen heller enn unntaket.

1. Det første du må gjøre er å finne, eventuelt igangsette, et prosjekt som du kan få politikere til å finansiere med skattebetalernes penger.

2. Det at pengene bevilges er bare starten på festen, et klarsignal til å utvide prosjektet så langt det kan gjøres, alt etter hvor skamløs prosjektgruppa er. Tenk bortskjemte tenåringer som forsøker å skvise ut flest mulig bursdagspresanger (helst kostbare) fra foreldrene sine, så skjønner du.

3. Før politikerne presenteres for den endelige regningen, slik at den svimlende summen kan kvitteres ut, må det brukes mange konsulent-årsverk fra Deloitte eller PWC som har til oppgave å antyde hva nettopp denne sluttsummen blir. Det bidrar selvfølgelig til å gjøre summen enda høyere. Det er bra.

For jo mer penger som allerede er brukt på prosjektet, dess vanskeligere blir det for de folkevalgte å rygge ut. Kanskje er det til og med blitt et prestisjeprosjekt. Briljant. Det betyr at politikerne har malt seg inn i et hjørne.

4. Når det blir bråk, avisoppslag og knusende kritikk, er det viktig å huske at dette går over, og at alle de involverte beholder jobben. Om ikke lenge kan de kjøre gjennom den samme sløsesyklusen i trygg forvissning om at det alltid er noen andre som betaler.

LES OGSÅ: Sykkelhotell i særklasse - bruker millioner på sykkelhotell ingen bruker

Garderobeprosjektet som jeg nevnte innledningsvis tilhører den såkalte Energigjenvinningsetaten i Oslo. Man skulle bygge nye garderober til sine ansatte. Tre år er gått, men ingen har sett snurten av hverken garderobene eller alt det andre de inkluderte i prosjektet underveis.

Haraldrud omtales som Norges største gjenbruksstasjon og er plassert ved Brobekk i bydel Bjerke i Oslo. I henhold til NRK er dette en av spydspissene i Oslo-byrådets satsing på det grønnfargede skiftet. Argumentasjonen for å bygge ny garderobe var at man ønsket å sikre de ansatte fra å få vond lukt i og farlige stoffer på sine private klær, og dermed transportere dette utenfor anlegget.

Lan om skandalen

– Da jeg fikk beskjed om at det var brukt 17,7 millioner kroner på dette uten at det var bygget et anlegg, stoppet vi prosjektet. Det var en helt uakseptabel situasjon. (Til NRK)

– Her er det åpenbart ting som kunne vært gjort bedre. Denne saken er en del av bakgrunnen for granskingen vi nå har satt i gang. (Til NRK)

– Det har vært svakheter i oppfølgingen av dette prosjektet både i etat og i byrådsavdelingen. (Notat til bystyret)

Så langt Lan Marie Nguyen Berg, regjerende europamester i kombinasjonsøvelsen etterpåklokskap og selvfølgeligheter.

Veldig godt argument. Men så er man kommet til punkt 2 på min ovenstående «mal», og da oppstår problemene.

Da etaten, som ligger under Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel – ledet av Lan Marie Berg (MDG) – fikk bevilget 15 millioner skattekroner til prosjektet, ble det lagt vekt på at det måtte iverksettes samme år, altså i 2015. Det skjedde ikke. Istedet valgte etaten å utvide prosjektet ved også å inkludere kontorplasser, møterom, spiserom, IT-kontrollrom, renholdssentral og lagerplass. Dermed skjøt et tilsynelatende enkelt prosjekt fart.

<b>LIKE BLID:</b> Nesten 18 skattemillioner rett i sluket, og byråd Lan Marie Nguyen Berg er like blid. Det er jo ikke hennes penger.
LIKE BLID: Nesten 18 skattemillioner rett i sluket, og byråd Lan Marie Nguyen Berg er like blid. Det er jo ikke hennes penger. Foto: terje pedersen/ntb scanpix

I løpet av kort tid var det blitt til et arkitekttegnet bygg på 1100 kvadratmeter fordelt på to etasjer, og dermed sprakk budsjettet med et brak.

Nå kunne man gitt seg, men nei da. Byrådsavdelingen valgte heller å bruke enda mer penger og ba om en ekstern gjennomgang levert av konsulentbyrået Concreto. Som kjent er norske politikere blant konsulentbyråenes beste kunder.

LES OGSÅ: Gi folket en flåte

Resultatet av gjennomgangen var ikke hyggelig lesning. Ikke bare var prosjektkostnadene økt til friske 91,5 millioner kroner, men det ble også antatt at store deler av aktiviteten ved anlegget ville måtte stoppe opp under byggingen. Fem dager etter rapporten valgte Byrådsavdelingen og byråd Berg å avslutte prosjektet samtidig som de gikk tilbake til den opprinnelige planen om et garderobeanlegg.

Da hadde de tildelte 15 pluss 2,7 nye millioner forsvunnet, altså nesten 18 millioner skattekroner rett i sluket – uten at det var satt så mye som en spade i jorden. Og hvem betaler gildet? Skattebetalerne, selvfølgelig.
17,7 millioner til ingenting.

Jeg leste nylig følgende: «Definisjonen av galskap er å gjøre det samme om og om igjen, men forvente et annet resultat.»

Sløseriombudsmannen gransker hvordan byråkrater og politikere bruker våre skattepenger. Dette innlegget, som også har vært på trykk i Vi Menn, er en kommentar fra Sløseriombudsmannen. Du kan følge Sløseriombudsmannen på Facebook.

Denne saken ble første gang publisert 22/10 2019, og sist oppdatert 22/10 2019.

Les også