Underjordiske jagerfly
De norske pilotene skjulte seg i fjellet med en stående ordre: – Et makabert konsept
Under 20 meter tykt fjell skulle 100 mann og opptil 50 jagerfly overleve et sovjetisk atomangrep. Når kampflybasen i Bodø nå legges ned, håper Luftfartsmuseet å få gjøre det hemmelige fjellanlegget om til et museum over den kalde krigen.
Artikkelen ble første gang publisert i 2021. Den ble oppdatert i mars 2024 med opplysningen om at Bodø hovedflystasjon er lagt ned.
Gresstustene har for lengst slått rot i skjøtene i det gamle betongdekket. Det er lenge siden jagerflyene takset inn i tunnelåpningen der taksebanen går i en bue ned under bakken.
Taksebanen fortsetter bak sperringen, innover i halvmørket og helt til lys igjen kan skimtes fra den andre enden av tunnelen. Akkurat her knekker tunnelinngangen til den nordre fjellhallen vinkelrett til høyre og videre innover i fjellet.
Inngangen ble konstruert som en T for å redusere effekten av trykkbølgen fra en atombombe. Både her og på den søndre inngangen skal 106 tonn tunge porter kunne stå imot resten av trykket.
Lyset fra mobiltelefonene faller omsider på tavlen med lysbrytere. Et mektig skue, nesten som om det var hentet fra hovedkvarteret til superskurken i en James Bond-film, åpenbarer seg i det grelle lyset når lysstoffrørene i taket tennes. De to parallelle hovedtunnelene er rundt 200 meter lange, og er forbundet med fem stoller som ble brukt til lagring og vedlikehold av fly. I alt 10 000 kvadratmeter med atomsikre haller.
Anlegg 96
I 1960 ble det topphemmelige fjellanlegget med det kryptiske navnet «Anlegg 96» ferdig, og det var i bruk helt frem til midten av 1990-tallet. I alt 40 mann hadde sitt daglige virke her nede. 25 jagerfly ble beskyttet av minst 20 meter tykt fjell.
Doktrinen var at selv om alt liv i Bodø by skulle bli utslettet i en atomangrep, skulle 1–2 jagerflyskvadroner fortsatt være operative for å fly gjengjeldelsesangrep med opptil 50 jagerfly mot Sovjetunionen. Anlegget var gass og lufttett og selvforsynt med luft og strøm. Meningen var at 100 mann skulle klare seg her inne opptil en uke etter at atomskyen hadde lagt seg.
Les også: (+) Dommedagsflyet: En styrt ville forårsaket en ufattelig katastrofe
Mønsteret for å rotere flyene inne i gangene når de var fulle, var nøye planlagt på forhånd, omtrent som på et hangarskip. Ytterst sto alltid to fly klare til å rykke ut på 15 minutters varsel for å identifisere ukjente fly rett utenfor norsk luftrom. Akkurat som i dag.
For å gjøre hverdagen lysere for mannskapene, fikk veggene i oppholdsrommene bilder av sydhavsstrender, mens nordnorske landskapsmotiver ble malt rett på betongveggene ute i hallene. Nå er malingen i ferd med å flasse av, og i enkelte deler av Anlegg 96 er det helsefarlig å oppholde seg på grunn av mugg. Men ellers står anlegget der i mesteparten av sin fordums prakt, både fascinerende og litt uhyggelig på samme tid.
Bodøs sjel
Bodø hovedflystasjon ble lagt ned i 2022 etter 70 års bruk.
– Anlegg 96 har hele tiden vært en stor del av sjelen til både flystasjonen og Bodø by. Selv om anlegget var hemmelig, snakket alle om det. Men det var et paradoks at nesten ingen visste hvordan det så ut på innsiden, sier major Anders Utgård, sjef for Luftforsvarsmuseet i Bodø.
Nå håper både museet og en arbeidsgruppe med frivillige entusiaster at de får gjøre anlegget om til et monument over den kalde krigen når fasilitetene blir frigitt fra Forsvarsbygg.
– Dette vil bikke Norsk Luftfartsmuseum over fra å være et museum til å bli en destinasjon. Både en øyeåpner for den kalde krigen og et trekkplaster for Bodø, hevder den pensjonerte jagerpiloten, stabssjefen og obersten Per Erik Solli. Nå er han prosjektleder for Anlegg 96 med mål om å ikke bare gjøre det til en luftmilitær utstilling, men å gi publikum en forståelse av hvordan den kalde krigen opplevdes. I tillegg kan de enorme fjellhallene brukes til både arrangementer og konserter.
Planene om å verne anlegget er ikke nye. For noen år siden strandet planene da en bevilgning på 400 millioner kroner uteble. Budsjettet var høyt blant annet på grunn av at selvgående busser som skulle frakte besøkende inne på det avsperrede militære området. Nå ser man for seg en mye enklere publikumsløsning når kampflybasen legges ned.
I første omgang skal en teknisk analyse fastslå tilstanden til anlegget. Blir det ansett som trygt å ferdes i, håper man å kunne åpne det som midlertidig utstilling for publikum i 2024, med et servicebygg på utsiden.
Tidlig utdatert
Solli var selv en av pilotene på 331-skvadronen som brukte anlegget på øvelser med F-16 fra slutten av 1980-tallet frem til det stengte i 1995. Da krigen var på sitt kaldeste på 1960-tallet, hadde pilotene stående ordre om hvilke bakkemål som skulle bombes under et motangrep. De fleste lå så langt inne på sovjetisk område at flyene ikke hadde nok drivstoff til å vende tilbake, og flygerne innså at det i verste fall dreide seg om rene selvmordstokt.
– Det var et makabert konsept i sin tid, der alt ville vært ødelagt på utsiden når man åpnet dørene for å fly, forteller Per Erik Solli.
Men selv om flygerne var beskyttet inne i fjellet, var tryggheten illusorisk. Da anlegget var ferdigstilt, skulle det tåle Sovjets største atombomber på et halvt megatonn. Men allerede i 1962 hadde atombombene nådd en styrke på 58 megatonn. I tillegg gjorde utviklingen av presisjonsvåpen at også konvensjonelle bomber etter hvert kunne gjøre de to inngangene ubrukelige.
Les også: «Det var en tabbe. Synet av henne var forferdelig. Jeg angrer den dag i dag på at jeg tok turen»
Fra 1970-tallet tilsa den nye doktrinen at flyene istedenfor skulle beskyttes ved å spres utover et stort område. Beskyttelsen ble besørget av at hvert fly fikk sin egen splintsikre betonghangar.
Første colaautomat
Jagerflyene har for lengst flyttet inn i hver sine egne såkalte «sheltere». Allerede i første halvdel av 1970-årene ble det bygget 16 splinthangarer i Bodø, og høsten 1989 startet prosjektet med å bygge ytterligere 43.
Det gjorde også flyene i stand til å rykke ut på kort varsel uten å måtte bli tauet ut av et fjellanlegg først. Samtidig ble Bodø Nord-Europas største flystasjon målt i størrelse og antall splinthangarer. Likevel fortsatte driften av Anlegg 96 i 35 år før det ble nedlagt.
tallet. For å få flyene ut i riktig rekkefølge, måtte alle bevegelsene planlegges nøye i forkant. Foto: Luftforsvaret
Bodø skulle også spille en fremtredende sikkerhetspolitisk rolle opp gjennom årene. I 1960 satte U-2 affæren Bodø på kartet da et amerikansk spionfly på hemmelig tokt ble skutt ned over Sverdlovsk. I etterkant ble det avslørt at både dette og tidligere tokt hadde brukt Bodø som endestasjon. Fra Moskva kom beskjeden om at dersom Norge fortsatte å låne ut basene sine til spionasjeformål, ville vi bli angrepet.
– Bodø hadde faktisk Norges første colaautomat. Den befant seg i en egen godt bevoktet bygning på flystasjonen som skjulte U-2 besetningene, avslører Anders Utgård.
Les også: (+) Det 40 år gamle norske megaskipet er nesten ikke til å kjenne igjen
Senere skulle Bodø også få flere uanmeldte besøk av spionflyet SR-71. I august 1981 satt daværende stasjonssjef Olav Aamoth ved skrivebordet da han fikk beskjed om at en SR-71 med motorproblemer var på vei inn. Han rakk akkurat å tenke «Herregud, ikke nå igjen!» før han så den karakteristiske svarte silhuetten gjennom kontorvinduet. Han fikk dirigert flyet inn på parkeringen lengst unna den sivile bebyggelsen og sperret av området.
Selv om hendelsen kom på alle avisforsidene, ble det ingen politisk skandale denne gangen, ettersom det dreide seg om en nødlanding der man var forpliktet til å hjelpe.
Naturlig trussel
Nå er mugg og fukt den største trusselen mot Anlegg 96. Likevel er størstedelen i overraskende bra stand. På tavlen på operasjonsrommet står fortsatt oppsettet med flygere som fløy herfra den siste dagen anlegget var i bruk. I dag står enkelte av Luftforsvarsmuseets jagerfly lagret i de underjordiske hallene. Blant dem en russisk MiG-15. Det ble gitt som gave fra den russiske utenriksministeren Andrej Kosyrev da han besøkte Bodø tidlig på 1990-tallet. Flyet var symbol på forsoning og en krig som heldigvis aldri kom.
Les også: (+) Den utrolige historien om da norske Arne (21) stjal et jagerfly
– Velger man å forsegle anlegget for alltid ved å fylle det igjen, vil også det koste penger, sier major Anders Utgård, sjef for Luftforsvarsmuseet.
Går det som han håper, vil nedleggelsen av flystasjonen øke sjansen for å kunne bevare et av de viktigste monumentene over den kalde krigen her i landet.
NY FLYPLASS
Når kampflybasen legges ned, skal hele flyplassen flyttes 900 meter.
Flyplassen i Bodø ble etablert som flystripe for britiske Gladiator-jagere våren 1940, men varte bare én dag før den ble bombet av tyske fly. Under krigen utvidet tyskerne flyplassen med en 1200 meter lang rullebane med plankedekke.
Fra tidlig i 1950-årene fungerte Bodø som hovedflystasjon for Nord-Norge, og i 1952 ble flyplassen åpnet for sivil trafikk. Ferdig utbygget til full NATO-standard rundt 1960, hadde flyplassen 3000 meters hovedrullebane, samt en parallellbane på 2650 meter.
Siden 1960 har Bodø hovedflystasjon vært base for NATOs QRA-beredskap der to jagerfly står startklare på 15 minutters varsel 24/7 for å vokte norsk luftrom.
1. januar 2022 overføres beredskapen til F-35 på Evenes og Luftforsvarets base i Bodø legges ned. I mars blir flyplassen vertskap for militærøvelsen Cold Response. Paradoksalt nok blir det den største på lenge der 3000 utenlandske soldater skal oppholde seg på den militære delen.
Det norske militærpersonellet spres for alle vinder før anleggsarbeidene etter planen starter ved utgangen av neste år. Både rullebane og sivil terminal skal flyttes 900 meter sørover der hvor den militære delen er i dag.
Nedleggelsen av Luftforsvarets base vil frigi om lag 5000 dekar. Rundt halvparten vil bli benyttet til etablering av ny sivil lufthavn. Resten vil bli frigjorte tomtearealer til Bodø kommunes behov for byutvikling.
Denne saken ble første gang publisert 02/11 2021, og sist oppdatert 05/03 2024.
