Floyds krig
Satt ni år som krigsfange i Vietnam
Ingen amerikansk soldat satt lenger i fangenskap i Vietnam enn Floyd James Thompson. Ni år med tortur og fornedrelse. Drømmene om kona og de fire ungene hjemme var det eneste som holdt ham i live. Han lengtet. Ingen ventet.
Den klamme og tette luften gjorde det ekstra tungt å puste mens slagene fra bambusrøret haglet mot kroppen. Nervene var i høyspenn. Hjertet pumpet. Den enkle bekledningen var konstant gjennomvåt av den drepende luftfuktigheten og de 28 varmegradene som omsvøpet ham. Klærne rakk aldri bli ordentlig tørre før en ny runde med tortur ventet.
Men Floyd James Thompson begynte å bli vant til det. Han hadde vært her i flere år alt. Og han hadde flere år i fangenskap i vente. Senere skulle han uttale at det eneste som gjorde at han utholdt behandlingen han ble utsatt for, var at han «tok en måned av gangen» mens han levde i håpet om en dag å bli gjenforent med «sin vakre familie».
Skutt ned
Floyd James Thompson ble født i New Jersey 8. juli 1933. Etter å ha jobbet noen år i et supermarked, ble han innrullert i Hæren i 1956, 23 år gammel. Han tok offisersskolen og var deretter utstasjonert ett år i Korea. Tilbake i USA og Fort Bragg ble han rekruttert til Hærens spesialstyrke, Green Beret, der han fikk kapteins grad.
I desember 1963 var USA blitt tungt involvert i krigen i Vietnam. Floyd James Thompson ble sendt dit som etterretningsoffiser. Han reiste i julen. Tilbake satt kona Alyce med de tre døtrene Pam (6), Laura (4) og Ruth (3).
Da hans mor fikk vite hvor han skulle, skal hun angivelig ha spurt sønnen:
– Vietnam, hvor er det?
– Jeg aner ikke, hadde Floyd James Thompson svart.
Tatt til fange
26. mars 1964 var Thompson ute på et rutineoppdrag over Da Krong-elven i Sør-Vietnam med et Cessna L-19 Bird Dog observasjonsfly da det ble beskutt fra bakken. Piloten Richard L. Whitesides ble drept da flyet krasjlandet omkring 20 kilometer fra spesialstyrkenes leir nær Quang Tri i Sør-Vietnam.
Floyd James Thompson greide med nød og neppe å berge seg ut av flammeinfernoet. Han segnet om med brannskader og en ødelagt rygg, bare for å våkne til live av at lokale banditter forsøkte å skjære av ham fingeren for å tilegne seg gifteringen hans. Thompson valgte å ta av seg ringen for å overgi den til de aggressive mennene som kort tid etter anga ham til Vietcong – den kommunistiske opprørshæren i Sør-Vietnam.
Soldatene rakk å ta med seg Thompson før amerikanske rekognoseringsfly nådde frem til området. Det skulle bli starten på et fangenskap som skulle vare i åtte år, 11 måneder og 20 dager – lenger enn noen annen amerikaner satt fanget i Vietnam.
Alt dagen etter styrten fikk Thompsons kone hjemme i USA besøk av en offiser fra US Army.
– Din mann er tatt til fange og savnet, lød beskjeden.
Sjokket fra meldingen sendte henne angivelig rett inn i tidlig-fødsel, og ekteparets fjerde barn og eneste sønn ble født samme kveld.
Holdt motet oppe
Satt åtte og et halvt år
Everett Alvarez Jr. var den første amerikanske piloten som tatt til fange i Vietnam.
Det skjedde 5. august 1964 da hans Douglas A-4 Skyhawk ble skutt i amerikanernes første angrep på baser i Nord-Vietnam etter Tonkinbukta-hendelsen og det angivelige angrepet på destroyeren USS Maddox. Everett Alvarez satt fanget i «Hanoi Hilton» i over åtte og et halvt år, og var dermed den amerikanske krigsfangen som satt nest lengst. Han ble løslatt 12. februar 1973.
– Siden den gangen har livet mitt dreiet seg om å forfølge drømmene som
jeg hadde bak murene. Jeg har aldri sett meg tilbake, bare sett fremover,
sa Alvarez til BBC i 2014. Han er nå 84 år gammel.
De fem første årene av fangenskapet, satt Thompson i fullstendig isolasjon. Han fikk ikke prate med noen andre amerikanere og ble torturert regelmessig.
– Vietcong ville ha meg til å underskrive på at USAs deltagelse i krigen var kriminell. Men jeg nektet, uttalte han senere.
Straffen for dette, samt for flere rømningsforsøk, var nådeløs: han ble slått med bambusrør, kvalt eller hengt opp etter tomlene i timer av gangen. Ved enkelte anledninger ble han også bakbundet og hengt opp fra taket til han besvimte.
Om natten ble han plassert i et knøttlite trebur, hvor han ble påført både håndjern og fotlenke. På et tidspunkt ble han holdt innesperret i treburet i fire måneder i strekk, med kun noen få minutters opphold ute hver dag. Buret var så trangt at han hverken kunne sitte oppreist eller strekke ut beina.
– Jeg bygde et imaginært hus i hodet mitt. En spiker og en flis av gangen. Det var min måte å beholde vettet, sa han i et intervju gjengitt av New York Times.
– En Vietcong-fangevokter sa til meg at døden ville være det enkleste. Det å fortsette å leve var det tøffe. Men jeg ga aldri opp lysten til å leve.
Flyttet til Hanoi
Etter fem år ble han overført fra Viet Congs fangenskap i jungelen til Hoa Lo-fengslet i Hanoi, fengslet som av amerikanerne ble omtalt som «Hanoi Hilton». Der ble forholdene noe mer levelige, men likevel ikke bedre enn at han til stadighet ble både torturert og sultet.
Vendepunktet kom med våpenhvilen som ble fremhandlet i forbindelse med Parisavtalen som ble inngått i januar 1973, og amerikanske styrker trakk seg ut av Vietnam. Mer enn 2500 amerikanske soldater var på det tidspunktet oppført som savnet i strid eller tatt til fange av nordvietnameserne.
Tanken på min vakre familie holdt håpet oppe.
Kort tid etter at Parisavtalen var inngått begynte løslatelsen av 591 av de amerikanske krigsfangene under Operation Homecoming. 16. mars 1973 var Floyd James Thompson endelig en fri mann.
Friheten og hjemkomsten ble ikke slik Thompson hadde drømt om gjennom alle årene i fangenskap. Kona Alyce hadde tatt for gitt at han var død, og funnet seg en ny mann. Thompsons to yngste barn antok at den nye mannen var faren deres.
Thompson hadde lenge et visst forhold til sine to eldste barn, men de to yngste oppnådde han aldri særlig kontakt med. Han ble forfremmet til oberst, men slet med å tilpasse seg et liv i Hæren i fredstid. Han giftet seg på nytt, men ekteskapet endte i skilsmisse. Alkoholen tok overhånd. Trolig var det statusen som krigshelt som reddet ham fra å bli sparket ut av Hæren.
Problemer
I 1982 var karrieren i Hæren allikevel slutt. Etter et slag som gjorde ham delvis lammet, ble han 28. januar 1982 tildelt æresmedaljen Distinguished Service Medal samtidig som han takket av.
«Jeg er beæret, samtidig som det er trist å forlate Hæren etter 25 år. Hæren har vært mitt liv. Årene i fangenskap var tøffe, og en kamp for overlevelse. Men jeg ga aldri opp ønsket om å leve, fordi jeg elsker mitt land og jeg mistet aldri troen på det,» sa han i sin avskjed, og avsluttet med «drømmene om hva livet i USA ville gi meg når jeg kom hjem var der alltid, uten tvil».
Flere utmerkelser, æresmedaljer fra daværende president Ronald Reagan og invitasjoner til Det hvite hus til tross, livet ble aldri det samme for Floyd James Thompson. Barna sine mistet han etter hvert all kontakt med.
– Han var en slags versjon av Job. Bare endeløs lidelse, uttalte Orson Swindle III, en marinenavigatør og tidligere krigsfange.
Han var en slags versjon av Job. Bare endeløs lidelse.
«Eight to ten years after coming home almost eight hundred thousand men are still fighting the Vietnam War», heter det i låten «19» fra 1985 av Paul Hardcastle. 19 sikter til gjennomsnittsalderen på de amerikanske soldatene i Vietnam.
Floyd James Thompsons krig endte 16. juli 2002. Da ble han funnet død i sitt eget hjem i Florida, 69 år gammel. Drømmene han hadde hatt om et liv i landet han elsket sammen med sin familie, ble aldri oppfylt.
Kilder: pownetwork.org, britannica.com, latimes.com, military-history.fandom.com og history.com
Vietnamkrigen 1957–1975
Tidslinje med utvalgte hendelser
1950: Vietnam hadde siden midten av 1800-tallet vært en del av Fransk Indokina, men koloniherren var på vikende front mot den vietnamesiske opprørshæren, kommunistiske Viet Minh. Basert på erfaringene gjort med de kommunistiske maktovertagelsene i Øst-Europa etter andre verdenskrig, fryktet USA at det samme skulle skje i Sørøst-Asia, jamfør dominoteorien. Viet Minh ble ansett som en kommunistisk trussel og USA økte den militære
støtten til Frankrike.
1954: Franskmennene gikk på et knusende og ydmykende nederlag i slaget ved Dien Bien Phu. Nederlaget var i realiteten slutten på det franske herredømmet i Vietnam. Landet ble delt i to: det kommunistiske Nord-Vietnam og Sør-Vietnam som hadde vestlig støtte.
1957: Sør-Vietnam var ledet av et skjørt og korrupt regime under president Ngo Dinh Diem. Det ble ikke bedre av den omfattende terroren og snikmyrderiene som nordvietnamstøttede opprørsgrupper påførte landet.
1962: USA ble stadig mer involvert i konflikten mellom Sør- og Nord-Vietnam. I Operation Chopper fløy amerikanske piloter inn 1000 sørvietnamesiske fallskjermjegere, trent av USA, for å slå til mot den kommunistiske hæren Vietcong nær Saigon. Det var USA første offisielle stridsoperasjon mot Vietcong.
1964: Den amerikanske destroyeren USS Maddox ble angivelig angrepet av nordvietnamesiske patruljebåter i Tonkinbukta (Hendelsen er senere betvilt og avvist). Gulf of Tonkin-resolusjonen ble med et stort flertall vedtatt av den amerikanske kongressen. Det ga president Lyndon B. Johnson vide fullmakter til forta alle nødvendige grep for å avverge angrep mot amerikanske styrker. Presidenten beordret angrep på patruljebåtbaser i Nord-Vietnam. To amerikanske fly ble skutt ned i angrepet. Piloten Everett Alvarez Jr. overlevde og ble tatt til fange.
1975: 30. april overga Sør-Vietnam seg til kommunistene. President Gerald Ford uttalte at Vietnamkrigen var over for USAs del. De siste amerikanerne ble evakuert fra Saigon.
Fortsatt har over 1500 amerikanere som tjenestegjorde i Vietnam status som savnet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 51 2022
Denne saken ble første gang publisert 19/10 2022.
