hybrid krigføring
Brukte migranter som våpen mot Norge
Flokker av sultne, slitne, sinte og fortvilte migranter er blitt det effektive våpenet til despoter og uglesette regimer. Flyktninger er blitt til ufrivillige bomber i hybrid krigføring. Norske myndigheter kvier seg for å erkjenne at vi er blitt et mål.
Syklene mangler. Ellers er likhetstrekkene forbløffende fra de kaotiske ukene på russergrensen ved Storskog i Finnmark i 2015.
Voksne, barn, kvinner, men mest menn, tynnkledd og slitne − forvirret over å bli møtt av grensevakter og ikke velkomstkomité i skogen lengst øst i Litauen på grensen til Hviterussland.
– Vi trenger hjelp, ropes det mot folk som betrakter den uryddige flokken på avstand, blant dem en journalist fra det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel.
– Vi er ikke noe våpen. Vi vil ikke skade noen.
Bruker migranter politisk
De tar feil. De vet det bare ikke selv. Flokken har flyktet fra Irak. Og de er ikke velkomne. For nå har Europa lært. Nå har EUs ledelse stilt seg spørsmålet:
– Hvordan kan det ha seg at tusenvis av mennesker fra høyt forskjellige land som Irak, Afghanistan, Iran, Syria og Kamerun og Kongo med ett strømmer samtidig mot en grense som ellers knapt krysses av migranter?
Der Spiegel mener å ha funnet svaret: Hviterusslands president − kalt Europas siste diktator; Aleksandr Lukasjenko har utstedt turistvisum i tusentall og sørget for å fly migranter inn til Hviterussland for å sende dem videre mot Litauen, Polen og EU:
– Lukasjenko-regimet i Hviterussland bruker migranter politisk til å sette EU under press, sa EUs innenriksminister Ylva Johansson til Euronews for noen uker siden.
Målet var å presse EU til å lette på sanksjonene som ble innført etter at et Ryanair-fly med en hviterussisk Lukasjenko-motstander om bord ble tvunget ned i Hviterussland 23. mai.
Siden den gang har tusenvis av migranter dukket opp ved grensen mellom Hviterussland og Litauen − som fra intet. 4141 migranter, de fleste flyktninger fra Irak, rakk over grensen fra Hviterussland på noen få uker før Litauen fikk stengt grensen. I hele 2020 kom 81 flyktninger over samme grensen. Nå var det som om noen hadde skrudd opp en kran, slik som i Norge i 2015.
Umulig å forutse
Før sommeren 2015 vedtok Stortinget å ta imot 8000 syriske flyktninger i Norge over tre år. Utover sommeren ble alle prognoser sprengt.
– Det useriøse Syria-vedtaket har ført til at asylanttilstrømmingen nærmest eksploderer, sa daværende FrP-nestleder Per Sandberg til Dagbladet i august 2015.
UDI-direktør Frode Forfang mente det var umulig å forutse flyktningstrømmen til Norge.
Da mer enn 5500 migranter og flyktninger overrumplet grensevaktene på Storskog i 2015, refererte norske medier ubekreftede historier fra flyktninger om gamle drømmer og påstander om kriminelle nettverk i Moskva. Men kanskje kan tre tilsynelatende like overraskende episoder det siste drøye året gi en annen forklaring på hva som egentlig hendte i 2015.
Sprengkraft
På et drøyt år har Europa vært utsatt for tre varianter av fenomenet som kan kalles «Asterixprinsippet» (se faktaboks):
* Våren 2020 arrangerte tyrkiske myndigheter busstransport for migranter til den greske grensen. President Recep Tayyip Erdogan sa åpent at Tyrkia ikke hadde til hensikt å hindre migranter fra blant annet Afghanistan og Syria fra å krysse grensen til Hellas og EU. Mål: Sette EU under press for å få støtte til tyrkiske interesser i borgerkrigen i Syria. Titusener av flyktninger ankom grensen og ble møtt av kaos preget av tåregass, skarpe skudd og steinkasting.
– Dette er ikke lenger et flyktningproblem. Dette er et åpenbart forsøk fra Tyrkia på å bruke desperate folk til å fremme sin geopolitiske agenda, sa Hellas› statsminister Kyriakos Mitsotakis under et besøk ved den tyrkiske grensen i mars i fjor.
* 17. mai i år forsøkte rundt 3000 migranter å ta seg inn i den spanske eksklaven Ceuta på marokkansk side av Gibraltarstredet. Antallet var tre ganger så høyt som hele resten av 2021 totalt.
Marokkanske grensevakter som normalt stopper migranter som forsøker å ta seg inn på spansk grunn, foretok seg ingen ting – stikk i strid med gjeldende avtaler og praksis.
Den plutselige strømmen av migranter fra Marokko falt i tid sammen med stor misnøye hos marokkanske myndigheter, ifølge nyhetsbyrået Ap: Spania hadde tatt imot lederen for opprørsleder Brahim Ghali for covid-19-behandling. Ghali er leder for den væpnede gruppen Polisario i Vest-Sahara, og dermed fiende av Marokko.
* 24. juni i sommer innførte EU sanksjoner for å ramme Hviterusslands økonomi i tillegg til bedrifter og navngitte personer etter at Hviterusslands myndigheter tvang Ryanair-flyet på vei mellom Athen og Litauen ned i hovedstaden Minsk. Bare noen dager senere startet flommen av migranter. 2. juli innførte EU-landet Litauen unntakstilstand ved grensen og ba EU om hjelp til å holde grensen tett.
Bombe med langtidseffekt
Fikk avtale
Tyrkia oppnådde i 2016 en avtale med EU om utbetaling av milliarder av Euro, visumfrihet i EU for tyrkiske borgere og forhandlinger om medlemskap i EU mot å stoppe migrantflommen. Nå signaliserer president Erdogan at Tyrkia ikke kommer til å hindre nye flyktninger fra å søke mot EU.
Enda mer ved å sette EU under nytt migrant-press.
Slipper du en bombe over en by, kan du sprenge bygninger. Men det er nesten like sikkert at du sveiser befolkningen sammen, og deretter får en bombe i retur. Sender du derimot noen tusen migranter til grensen av det samme landet, kan du utløse nasjonal splittelse og krangel i årevis − og det uten å risikere å få noe tilbake.
Europa har lært hvilken sprengkraft migranter kan ha. Både EU som region og enkeltland som Sverige, Tyskland, Italia og Hellas har erfart hvor destabiliserende virkning en økende ankomst av migranter har på det etablerte samfunnet.
Fortsatt rives Europa etter flyktningkrisen da tyskere sto jublende på jernbanestasjoner for å ønske flyktningene velkommen. Skeptiske røster ble den gang dempet av forbundskansler Angela Merkels forsikring; «Wir schaffen das» − Vi klarer det.
I Norge ble klær, leketøy og utstyr samlet inn for fordeling blant flyktningene. De ulike politiske partiene overgikk hverandre i krav om hvor mange flyktninger Norge burde ta imot.
Tyskland alene tok imot 1,3 millioner asylsøkere mellom januar 2015 og juli 2016, 200 000 bare i november 2015. I Norge registrerte Utlendingsdirektoratet 31 145 asylsøkere i 2015. 5500 kom over Storskog ved Kirkenes. Rop om medlidenhet, menneskerettigheter og medmenneskelighet overdøvet skepsis og frykt for ghetto-tendenser, manglende integrering, terror, svikt i fordeling av goder og byrder og for om velferdsordningene ville bryte sammen.
Så snudde stemningen.
Les også: Når krisen kommer: Dette må du ha for å klare deg i 72 timer
Alarmen går
Kanskje var det unge innvandrermenns tafsing på tyske kvinner under nyttårsfeiringen i Köln. Kanskje var det de mange angrepene på flyktningmottak. Kanskje mistet mange interessen. I fjor sommer gikk diskusjonen høyt i Norge: Skulle vi ta imot 50 flyktningbarn fra den nedbrente leiren Moria på den greske øya Lesvos?
Om noen hadde gått inn for å bruke migranter for å splitte nasjoner, lyktes de godt.
Ett synlig bevis er fremveksten av partier på ytre høyre fløy som Alternative für Deutschland i Tyskland og Sverigedemokraterna. I Italia og Frankrike er ytre-høyre-partier i fremgang. Muligheten til å kontrollere innvandring var en viktig årsak til at mange briter stemte ja til Brexit.
I Norge var innvandring den viktigste saken for mer enn hver fjerde velgere under stortingsvalget i 2016, og dermed den dominerende enkeltsaken. Blant FrPs velgere var innvandring viktigste sak for syv av ti. Fortsatt er organisasjoner og løsere sammensatte grupper som ulike «Refugees Welcome»-grupper på Facebook fortsatt aktive.
Når tyskerne skal velge nytt parlament denne uken, er håndteringen av flyktningkrisen fortsatt ett av de viktigste temaene.
Nå har alarmen gått i EU:
Tyrkia ser ut til å få betydelig kontroll over den ventede strømmen av migranter fra Afghanistan. Som i 2015 sitter de to statsledere Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia og Vladimir Putin i Russland med nøkkelen til Europa. For seks år siden satt begge tilsynelatende stille mens migrantene strømmet vestover.
Mens EU er tydelige på at plutselige migrant- og flyktningstrømmer brukes for å oppå politisk gevinst, er det offisielle Norge svært forsiktige.
− Påfallende
Vi Menn har vært i kontakt med både Politidirektoratet, Politiets utlendingsenhet, Politiets sikkerhetstjeneste, Forsvarets Etterretningstjeneste og ulike forskningsmiljøer. Flere er enige i at det var mye påfallende rundt det kraftige oppsvinget av migrantpasseringer over en grense som tidligere var stille og rolig, langt mot nord:
* Hvem sørget for at migrantene tok seg nordover?
* Hvem slapp migrantene inn i, og gjennom ett av verdens mest militariserte områder?
* Hvem sørget for å transportere migrantene frem til norskegrensen?
* Hvem sørget for at migrantene hadde splitter nye sykler de kunne bruke for å omgå forbudet mot å passere grensen til fots?
* Hvordan kunne det ha seg at migranter fra så forskjellige land som Syria, Afghanistan, Iran, Irak, Egypt, Pakistan og Kamerun fant samme vei på samme tidspunkt på samme måte?
* Hvorfor dro de til grensen mot Norge og ikke til Finland?
* Hvorfor nektet Russland å ta imot migranter som hadde reist gjennom Russland i retur når de ble avvist ved grensen?
* Kunne det ha noe med at Norge hadde sluttet seg til de internasjonale sanksjonene mot Russland etter kampene i Ukraina?
Men mens EUs ledelse nå oppfatter migrantene som kommer via Hviterussland som våpen, kvier representanter for norske myndigheter seg for å si eller antyde at migrantflommen i
2015 kan ha vært en målrettet handling for å destabilisere Norge. På fagspråket: «Hybrid krigføring».
Les også: (+) Arvid, Ivar og tvillingene Agnes og Aslaug skulle bare ta en snarvei den vakre maikvelden – da skjedde det ufattelige
Må forhindres
Asterix-prinsippet
Tegneserieskaperne Goscinny og Uderzo er kjent for å gi historiske begivenheter nye former og forklaringer i eventyrene om Asterix og Obelix. Men i 1975 kom historien som med litt godvilje kan sies å varsle konsekvensene av flyktningkrisen i 40 år senere.
I eventyret "Brann i rosenes leir" har romerne gitt opp å erobre gallerlandsbyen og knekke motstanden til Asterix, Obelix, Miraculix og de andre gallerne. Etter at tradisjonelle våpen har vist seg fånyttes, går romerne over til psykologisk krigføring med splitt-og-hersk som strategi.
Den romerske agenten Provocalorius Psychopatus blir smuglet inn blant gallerne. Hans blotte tilstedeværelse gjør at alle rundt ham begynner å krangle og mistenke selv hjertevenner for forræderi.
Samtidig har Norge i det siste deltatt på møter i EU der situasjonen i Hviterussland og Afghanistan har vært drøftet, og hvordan man skal takle en ny flyktningstrøm som i 2015.
– Det er vi nødt til å forhindre, sa daværende justisminister Monica Mæland til VG fra Brussel i august.
– Hvordan kan Norge og Vest-Europa møte slike trusler?
– Først ved å forstå at slikt skjer, sier sjefforsker Sverre Diesen ved Forsvarets forskningsinstitutt og ekspert på hybrid krigføring.
Han presiserer at det ikke er lett å kombinere Vestens humanistiske verdier med å være oppmerksom på at migrantstrømmer kan være styrt av noen som vil oss vondt.
– Hvordan skille snørr og bart her er vanskelig. Det er noe av attraksjonen ved slike strategier, sier Diesen til Vi Menn.
Har ikke svart
Han har mest tro på å forhindre eller redusere strømmer av flyktninger som kan styres.
– Å hjelpe flyktningene i deres nærområder fratar en mulig motpart anledning til å bruke en slik strategi, samtidig som man rent økonomisk greier å utrette mye mer enn ved å ikke forta noe før flyktningene står på grensen, sier Sverre Diesen.
Offisielle hviterussiske representanter til Norge har ikke besvart Vi Menns henvendelser. Den russiske ambassade skriver at «Det var den liberale lovgivningen på migrasjonsfeltet, lokkende vilkår for innvandrere og sosialtrygd som sannsynligvis ble avgjørende for flyktninger fra Syria, Afghanistan, Irak og en rekke andre land ved valg av Norge. Russiske myndigheter hadde ikke noe å gjøre med deres valg av et grensekontrollpunkt og et land de skulle innreise for å søke asyl.»
Les også: Her reddet John Roald (25) og Ivar (34) livet i siste sekund
− Effektivt som våpen
Strømmen av flyktninger over Storskog i 2015 var etter alt å dømme styrt av russiske myndigheter.
Det er ikke urealistisk at det lå en bevisst plan bak flyktningstrømmen hos russiske myndigheter, mener Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef, nå sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og ekspert på hybrid krigføring.
– Området på den andre siden av grensen er et strengt kontrollert og gjennommilitarisert område. Ingen ting skjer der uten russiske myndigheters vilje og godkjenning, sier Diesen.
Han er ikke i tvil om at mennesker på flukt kan brukes som våpen av stater som kan styre flyktningstrømmer.
– Flyktningkrisen i 2015 ga russerne en mulighet til å prøve ut en slik strategi, og et påskudd for å teste ut hvordan nordmennene håndterte situasjonen. Russerne er drevne opportunister i slike sammenhenger, og hendelsene på Storskog kan meget vel ses i et slikt lys, sier Diesen.
Mennesker på flukt kan ifølge Diesen brukes til politiske markinger og demonstrasjoner av misnøye med naboland, men også som element i en langsiktig strategi. Fordi virkemidlene kan brukes uten at det kan bevises hvem som står bak eller hva som er motivet, er slike irregulære former for maktbruk fristende, mener han.
− Slike strategier har også den fordelen av at de ikke har samme risiko og kostnad som bruk av konvensjonell militær makt. Samtidig betyr det ikke at alle flyktninger er viljeløse redskaper i hendene på noen som vil bruke mennesker på flukt i sin strategi overfor naboland, presiserer Diesen.
Hybrid krigføring har vært ansett som forberedelse til bruk av militær makt gjennom svekkelse av beredskap og samhold i et annet land. Men for enkelte land kan det være en måte å forholde seg til Vesten på:
− Slike midler brukes gjerne av revisjonistiske stormakter som mener makten i verden er galt balansert. Stater som Kina og Russland kan ikke endre det med konvensjonelle maktmidler uten å ta betydelig risiko. Men de kan bruke strategier for å sørge for at Vesten er mest mulig splittet, minst mulig vellykket økonomisk og ustabilt politisk. Så lenge Vest-Europa har nok med seg selv, utgjør de ikke noen trussel mot deres interesser. Og samtidig kan lederne vise sine egne innbyggere at Vesten har store utfordringer og problemer med politiske og sosiale motsetninger, sier Diesen.
− Betyr det at vi må forvente nye migrantstrømmer til Finnmark?
− Styring av migrantstrømmer er mulig å gjøre igjen og igjen så lenge det er mennesker på flukt. Men det er slett ikke nødvendig at det skjer igjen. Bare vissheten om at man er villig til å bruke migranter for å oppnå politiske mål kan være nok til å oppnå det man ønsker, sier Sverre Diesen.
Denne saken ble første gang publisert 22/09 2021, og sist oppdatert 16/11 2021.
