Putins hemmelige KGB-liv
I denne byen truet Putin demonstranter med skytevåpen og skal ha fått barn utenfor ekteskap
Russlands president var en liten KGB-offiser i østtyske Dresden. Vladimir Putin drakk tysk øl og fløy etter tyske damer. Men årene i Tyskland ble viktige for ham – og Russlands – fremtid.
Den unge mannen foran på bildet er en 35 år gammel KGB-major. På 70-årsdagen for den sovjetiske revolusjonen, blir Vladimir Vladimirovitsj Putin tildelt utmerkelsen «Æresnålen for det tysk-sovjetiske vennskapet» var sine kolleger i Stasi, det fryktede og allesteds nærværende hemmelige politiet i Øst-Tyskland. Utdelingen blir fulgt av lykkeønskninger og skåling i russisk konjakk, mens et blåseorkester fra det østtyske Folkepolitiet underholder i bakgrunnen med dansemusikk.
Observatører påpeker aldersforskjellen mellom den nydekorerte kamerat Vladimir Vladimirovitsj Putin og de høyere russiske og østtyske offiserene som omgir ham. Men i ettertid skal scenen bli brukt som vitnesbyrd om den unge KGB-offiserens evne som nettverksbygger, en evne som senere skal gjøre ham til Europas mest forhatte og fryktede mann.
Putins offisielle oppdrag i DDR var å bestyre et tysk-sovjetisk «Vennskapshus» i nabobyen Leipzig. Men denne oppgaven kan ikke ha kostet mange arbeidstimer, og virkeligheten var snarere at han vervet agenter for den sovjetiske etterretningstjenesten.
Bildet dukket for få år siden opp under gjennomgang av mapper i Dresden-avdelingen av det tyske Stasi-arkivet, hvor ingen tidligere hadde lagt merke til det. Mange av Putins kontakter fra tiden den tiden han var KGB-agent i Dresden, skulle senere dukke opp som steinrike forretningsfolk eller innflytelsesrike politikere.
Skjørtejeger
For drøyt ti år siden ble det kjent at den vesttyske etterretningstjenesten Bundesnachrichtendienst (BND) hadde greid å plante en agent midt inne i KGB-sentralen i Dresden. En kvinnelig translatør rapporterte hver detalj til Bonn om det hun så og hørte. Denne kvinnen oppnådde et vennskapelig forhold til Putins kone Ljudmila, som av og til dukket opp til en fortrolig venninneprat hjemme hos henne.
Ljudmila skal ha snakket om at mannen var en skjørtejeger med forhold til andre kvinner. Gråtende skal hun ha fortalt om hvordan hennes Vladimir kunne banke henne opp. Ifølge den samme rapporten – som lokalavisen Sächsiser Zeitung slo stort opp − blir det hevdet at rykter i de aller innerste sirkler går ut på at Putin rett før hjemreisen til St. Petersburg i 1990, fikk et barn med en av sine tyske venninner.
Selv om det ikke foreligger mange konkrete opplysninger om Putins egentlige arbeidsoppgaver i Dresden, står det klart at han faktisk var aktiv spion. Særlig dreide interessen seg om amerikanske baser i Vest-Tyskland – for eksempel spesialstyrken Green Berets, som hadde hovedkvarter i Bad Tölz sør for München. Her skal han ha ført egne spioner, som bodde i nærheten av slike baser – og som kunne rapportere detaljert til Dresden om hva som foregikk. Av og til tok Putin seg personlig turen grensen til Vest-Tyskland med falsk identitet for å oppsøke sine kontakter der.
Stasi-raseri
Det utløste raseri på Stasi-toppen da det i 1988 ble oppdaget at KGB-folkene i Dresden – også Putin – i stor stil drev med rekruttering av unge østtyskere. Hensikten var åpenbart at de skulle forberedes på spionasje mot et fremtidig gjenforent Tyskland.
På det tekniske universitetet i byen gikk mange utlendinger med nærkontakt til all verdens kommunistiske regimer. Her knyttet KGB-folkene lignende kontakter med tanke på et fremtidig samarbeid i studentenes hjemland.
Putin hadde bare en liten kaptein i KGB da han i 1985 kom til Dresden. Han skulle bli forfremmet til først major og senere oberstløytnant som anerkjennelse for hans innsats.
Likevel bodde han beskjedent på to og et halvt rom i Radebergerstrasse 101. Under privatbesøk hjemme hos kolleger fra etterretningstjenesten Stasi, kunne ekteparet Putin ved selvsyn konstatere at disse tjente vesentlig bedre enn dem.
Stammkneipe
− Vladimir Putin var ikke særlig godt integrert eller hadde mange tyske venner. På fredagskveldene spaserte han til kneipa «Am Thor», hvor han kunne drikke et par øl. Ingen synes å ha sett ham drikke brennevin – enn si vise seg beruset i offentligheten. Den sovjetiske agenten var heller begeistret fan av pilsen «Radeberger», forteller Boris Reitschuster.
Sansen for tysk øl skal ha vært forklaringen på et bilringen rundt mageregionen – som minnet lite om nyere bilder av presidenten i bar overkropp og imponerende muskler.
«Am Thor» er i dag blitt et pent spisested, og sporene fra den gangen stasifolk og KGB-karer samlet seg her for en fuktig aften er forsvunnet. Den forrige verten kunne fortelle historier, men han forlot for et par år siden denne jammerdal – og enka har solgt. I dag er bare navnet tilbake, og ingen som lenger kan huske en stamgjest som ble kalt Volodja, var kortvokst og kjent for at han ikke snakket mye.
Ordre om å skyte
5. desember 1989 dukket opp en gruppe med demonstranter foran KGBs lokale hovedkvarter i Dresden. Det var opptakten til Putins største sjokk så langt i livet, og en opplevelse som kom til å prege ham resten av livet.
Ikke engang en måned var gått etter Murens fall. Ennå var beslutningen om å gjenforene Øst- og Vest-Tyskland tatt. Stemningen på gatene i DDR-byene var opphisset, og mange demonstranter ville helst se den sovjetiske okkupasjonsmakten satt på porten, jo før jo heller.
Tidligere på kvelden hadde en større folkemengde stormet Stasis hovedkvarter og hentet ut hemmelige dokumenter. De sovjetiske militærvaktene løp med en gang inn i huset i Angelikastrasse 4 og søkte dekning da demonstrantene dukket opp.
Etter en stund kom en kortvokst mann som snakket tysk og hadde en pistol i hånden; Vladimir Putin. Hans beskjed ikke til å misforstå: Hvis demonstrantene forsøkte å ta seg inn på området, ville det bli trøbbel av det alvorlige slaget.
– Kameratene mine er bevæpnet og i nødsfall har de har stående ordre om å skyte, lød meldingen fra KGB-offiseren.
Putin har selv flere ganger fortalt om denne opplevelsen. Sjokket som traff ham, handlet ikke om noen høyrøstede østtyskere, men derimot følelsen av å være overlatt til seg selv. Putin ringte flere ganger til sjefen for en lokalt stasjonert panseravdeling for å be om beskyttelse.
«Vi kan ikke gjøre noe uten ordre fra Moskva. Men Moskva tier», lød det nedslående svaret.
Dype spor
Det satte dype spor i ham at Mikhail Gorbatsjov faktisk lot sine landsmenn i stikken og stakk hodet i sanden i stedet for å beordre tanks til KGB-hovedkvarteret. For Vladimir Putin kunne ikke på noen måte føle seg trygg på at demonstrantene ville holde seg på matta fremover. De kunne like gjerne vende tilbake med forsterkninger og angripe bygget. Og Putin kunne ikke ta sjansen på at østtyskere skaffet seg adgang til seg topp hemmelige informasjoner fra ulike sider av KGBs virksomhet.
KGB-medarbeiderne ble satt til å brenne dokumenter. Også oberstløytnant Putin tok sin tørn ved det åpne ildstedet. Mengdene var så store og temperaturen ble så voldsom at pipa til slutt sprakk.
– Putins fem år i DDR er grunnlaget for den politiske utviklingen som fulgte. At Putin befant seg i DDR og ble øyenvitne til hvordan en kommunistisk stat bare bryter sammen, ble skjellsettende for ham, forklarer den tyske journalisten Boris Reitschuster, som bodde mange år i Moskva, mens han var korrespondent for det nyhetsmagasinet Focus.
– At sjefene i Moskva gjorde seg utilgjengelige i en slik krisesituasjon, var for ham helt uforklarlig. «Moskva tier» er en situasjon som aldri i fremtiden skal få lov til å gjenta seg, sier Reitschuster.
Journalisten ga i 2016 ut en politisk biografi om Putin. Allerede den gang la han ikke fingrene imellom når det gjaldt dagens regime i Russland. Reitschuster har flere ganger opplevd en storm av kritikk fra regimevennlige landsmenn. For i delstatene som ligger i det som tidligere var DDR står Russland og Putin sterkt, ikke minst som følge av folks frustrasjon av å føle seg som annenrangs tyskere.
Guttedrømmen
De fleste unge sovjetiske etterretningsmedarbeidere ville helst bli sendt til Vest-Europa eller USA. Men Dresden var heller ikke så galt. For fra DDR var det kort vei over grensen til Vest-Tyskland. Og at en guttedrøm nå var i ferd med å gå i oppfyllelse, kunne det ikke være tvil om. «En mann kan med sin innsats oppnå mer enn hel hær. En spion kan avgjøre skjebnen til tusenvis av mennesker», sa Putin senere i livet.
Ludmila Putin husker – i en offisiøs biografi – med glede tilbake til disse årene. Forskjellene fra datidens Leningrad var mange, men først og fremst frydet hun seg over å bo i en by hvor det var rent og pent i gatene. Hun likte tyskernes sans for orden på alle områder i samfunnet.
Putin-parets døtre Katerina og Maria kjente ikke noe annet liv da de i 1990 måtte bli med foreldrene hjem til Russland.
Lagde russisk DDR
– I Putins verdensbilde, var det demokratene som ødela DDR innenfra, hevder Boris Reitschuster.
– Derfor tror han fullt og fast på at en stat bare kan være sterk hvis den undertrykker sine egne borgere. Det nye Russland ligner ikke så rent lite på det gamle DDR – bare med det unntak at dagens russere har reisefrihet og at systemet kalles «kapitalisme».
Han mener Putin har greid å etablere en illusjon om demokrati – akkurat slik som lederne gjorde det i Øst-Tyskland.
− Og når Putin har sett en opphisset mengde med demonstranter i Kiev eller Moskva, har tankene hans øyeblikkelig til Dresden og kaoset han i 1989 opplevde der. Den gamle frykten kommer opp igjen, og er sikkert en del av forklaringen på hvorfor mannen blir brutal i slike settinger, sier Putin-biograf Reitschuster.
– Presidenten vet godt at omgivelsene hans i Kreml kaller ham for «tyskeren» bak hans rygg, men han forsøker ikke å stoppe tilnavnet. Antagelig betrakter han det som en æresbevisning. Han er stolt av at den yngste datteren ble født i Dresden og at hennes første ord ble sagt på tysk. Av slike årsaker er det i dag uforståelig for ham at tyskerne øyensynlig har vendt ham ryggen. Han tar det iskalde forholdet mellom de to landene som en personlig krenkelse, sier Boris Reitschuster.
KILDER Boris Reitschuster: «Putins verdeckter Krieg – Wie Moskau den Westen destabilisert», Ullstein Verlag, Berlin 2016. Sächsische Zeitung, 10.11.2011. Samtaler med Boris Reitschuster.
Denne saken ble første gang publisert 07/02 2023, og sist oppdatert 07/02 2023.
