De utrolige overlevelseshistoriene
Overlevde mot alle odds
I fem og en halv dag var Aron Ralston fanget av en kampestein som klemte armen hans fast mot en fjellvegg. Han måtte ta et drastisk valg.
En vakker vårdag 26. april i 2003 bestemte Ralston seg for å utforske Blue John Canyon, som er en del av Uthas Canyonlands Nasjonalpark. Med seg i ryggsekken hadde han et kamera, klatretau, karabinkroker, vannflaske og en lommekniv. Siden planen var å bare være borte en dag, droppet han å fortelle andre om hvor han skulle. Det skulle han komme til å angre på.
Aron Ralston var en aktiv friluftsmann, og drømmen var å klatre alle Colorado-toppene over 4000 meter. Han livnærte seg ved å jobbe som mekanisk ingeniør ved Intel i Pheonix, Arizona, men sa opp jobben for å leve ut drømmen om å være fjellklatrer. Men tross erfaringene med fjellklatring, kunne ingen ting forberede ham på det som skulle skje denne vårdagen i april. Da han var på vei ned i den trange Blue John Canyon, løsnet en 360 kilo tung stein fra oversiden og klemte fast armen hans. Den var ikke til å rikke.
Drastisk til verks
Til tross for situasjonen, klarte Ralston å holde seg rolig. Han prøvde det han kom på av ideer for å lirke armen løs eller flytte på steinen, men ingenting nyttet. Lenge håpet den 28 år gamle Ralston at han ville bli funnet, men håpet svant. Ingen visste hvor han var. Det ble stadig mer åpenbart for Ralston at han måtte gå drastisk til verks for å kunne overleve. Armen måtte ofres. Men en ting sto i veien, han hadde ikke lyst. Men lite vann og ingen mat gjorde ham stadig mer desperat og motivert. Han ville bruke lommekniven til å skjære av seg armen. Men kniven var så sløv at den knapt greide å perforere huden. Den ville aldri greie å skjære gjennom beinet.
Han bestemte seg for å lage filmer der han tok avskjed med familie og venner.
– Jeg forsto at jeg kom til å dø her. Det var ikke lenger opp til meg, for det var ikke mer jeg selv kunne gjøre, fortalte han i et intervju etter ulykken.
En åpenbaring
« Men kniven var så sløv at den knapt greide å perforere huden.
Etter fem og en halv dag, utmattet og dehydrert, kom han på ideen som skulle redde livet hans. Han fortalte i ettertid at det føltes som en åpenbaring. Mangel på blodsirkulasjon gjorde at han hadde mistet følelsen i armen der forråtnelsesprosessen hadde startet. Han kunne bruke kampesteinen til å knekke beinet. Kniven ville gjøre resten av jobben. Med nytt håp brukte han sin egen kroppsvekt til å knekke beinet mot steinen. Det tok over én time. Han brukte drikkerøret fra CamelBak-sekken som turniké. Men selv om han fikk armen løs, betydde ikke det at faren var over. Han måtte rappellere ned fjellsiden. Deretter måtte han gå over 10 kilometer for å nå frem til bilen. Da han trodde at han skulle dø av blodtap, traff han på en familie. Familien ga ham vann og fikk tilkalt hjelp. Da han ankom sykehuset, hadde han et blodtap på 25 prosent. Likevel overlevde han – utrolig nok.
For å øke sjansene for overlevelse måtte Ralston ofre høyre arm. Foto: NTB scanpix
Etter ulykken
Ulykken skremte ikke Ralston, og etter mye trening og rehabilitering var han klar til å fortsette drømmen. Han er den første personen til å klatre alle de 53 toppene på vinteren alene. Han har fortalt at han fikk et nytt syn på livet etter hendelsen i Blue John Canyon, og at han følte han kunne gjøre hva som helst. Han begynte med frivillig arbeid, og tok med skadde veteraner på fjellklatring, hjalp trøblete ungdommer og jobbet for å bevare Colorados skoger og villmark. Han skrev boken «Between a rock and a hard place» som forteller om de lange 127 timene han opplevde. Det har også blitt laget spillefilm, «127 hours», om hendelsen som endret Aron Ralstons liv.
ANDRE UTROLIGE HISTORIER:
Kroppen holdt 13,7 grader
I 1999 var Anne Bågenholm på skitur med noen kollegaer i Byfjellet i Narvik da hun falt ned i en råk. Der ble hun fanget under isen i iskaldt vann. Kollegene kontaktet nødetatene, og prøvde fortvilet å få tak i Bågenholm. Etter en time klarte turkameratene å hugge hull i isen og få henne ut. Etter en time under slike forhold skulle hun egentlig ha vært død av hypotermi. Det ble utført hjerte- og lungekompresjoner på henne til hun ankom sykehuset. Da hadde hun en kroppstemperatur på bare 13,7 grader. På mirakuløst vis overlevde hun – uten store skader.
Falt én mil
26. januar 1972 var Vesna Vulovic på jobb som flyvertinne i JAT Yugoslav airlines flight 367 på vei fra København til Zagreb. I tsjekkisk luftrom eksploderer flyet. Vulovic var innesperret i halen på flyet i det det falt ned angivelig fra 10 000 meters høyde. Alle om bord omkom, bortsett fra Vulovic. Haledelen av flyet hadde truffet noen grantrær som hadde dempet sammenstøtet. Hun tilbrakte 16 måneder på sykehuset for skadene hun pådro seg, som var flere benbrudd og kutt. Hun var også midlertidig lam fra midjen og ned. Hun har fortalt selv at hun ikke husker noe av ulykken. Den kroatiske terrororganisasjonen Ustasja fikk skylden for ulykken, men i 2009 gravde journalister frem dokumenter som sannsynliggjorde at flyet ble forvekslet med et fiendtlig fly og skutt ned av MiG-jager fra det tsjekkoslovakiske luftvåpenet.
Falt rett i regnskogen
Julaften 1971 var 17 år gamle Juliane Koepcke sammen med moren om bord på Lansa Flight 508 som skulle fra Lima til Pucallpa i Peru. Det var kraftig tordenvær og flyet ble truffet av et lyn. Flyet gikk i oppløsning i luften og stupte mot bakken. Koepcke har ettertid forklart at hun registrerte at hun plutselig var ute av flyet, men fortsatt fastspent til setet før hun mistet bevisstheten. Utrolig nok overlevde hun fallet, men befant seg med ett alene i regnskogen i Peru. Det første hun gjorde var å lete etter moren, men uten hell. Etter å ha bodd i villmarken sammen med foreldrene i et år, hadde hun noe kunnskap om det som skjulte seg der. Med et brukket krageben og dype kutt, vandret hun alene og livredd gjennom regnskogen for å finne hjelp. Hun fant en elv som hun fulgte og ble funnet etter 10 dager. I ettertid fikk Koepcke vite at også moren overlevde styrten, men døde av de omfattende skadene hun var påført.
« Dykkerne fikk seg en skikkelig overraskelse da de oppdaget Okene i vraket.
Funnet på 30 meters dyp
26. mai 2013 skulle båten en mann ved navn Okene befant seg i taue et tankskip utenfor kysten av Nigeria. Båten kantret brått i dårlig vær. Alt gikk veldig fort, og de om bord ble dratt med under vann. Okene, som på det tidspunktet befant seg på toalettet, så at rommet begynte å fylle seg opp med vann. Han var sikker på at han skulle drukne. Men plutselig sluttet vannet å stige. Okene var fanget i en luftboble i båten som nå lå på 30 meters dyp, en dybde som kan være utfordrende selv for erfarne dykkere på grunn av trykket. Han har fortalt i ettertid at han kunne høre større fisk ta seg inn i båten og spise på hans døde kollegaer. Etter tre dager ble det sendt dykkere ned til båten for å hente ut de døde. Dykkerne fikk seg en skikkelig overraskelse da de oppdaget Okene i vraket.
De fikk ham til overflaten der han straks ble sendt i trykkammer i to døgn for å unngå dykkersyke. Okene har i ettertid fortalt at han overlevde på Cola inne i vraket på 30 meters dyp.
17 dager i ruinen
I 2013 kollapset en åtteetasjes tekstilfabrikk i Dhaka, Bangladesh. På innsiden av fabrikken befant det seg over 3000 arbeidere. En av dem var Reshma Begum som ble begravd i ruinene. Med noe kjeks og litt vann hadde hun ikke mye å overleve på. Hun var stengt inne i ruinene, og fryktet at hun aldri ville komme seg ut. Etter 17 dager hørte hun lyder som tydet på at redningsmannskaper befant seg i nærheten. Hun brukte de siste kreftene på å banke og dunke med pinner og steiner for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Redningsmannskapene var på dette tidspunktet innstilt på at det bare var døde kropper å finne, og ble desto mer overrasket av plutselig å se en hånd som beveget seg i ruinene. Kraftig dehydrert, men uten omfattende skader overlevde Begum utrolig nok bygningskollapsen som tok over 1000 menneskeliv.
Overlevde to atombomber
I 1945 var Yamaguchi fra Nagasaki på forretningsreise i Hiro-
shima. Han var på tur hjem, men stoppet innom kontoret for å hente noen viktige papirer da atombomben «Little Boy» eksploderte over byen. Yamaguchi ble kastet gjennom luften. Han våknet senere i stummende mørke overbevist om at han var død. Han hadde brannskader på overkroppen, sprengte trommehinner og led av midlertidig blindhet. Men han overlevde. Han kom seg tilbake til Nagasaki. Men 9. august skjer det igjen. Mens han var på jobb og fortalte om det som hadde skjedd i Hiroshima, rammet atombomben «Fat Man» Nagasaki. Igjen overlevde Yamaguchi som skal være den eneste i verden som har overlevd to atombombenedslag. Han ble frisk fra skadene og levde til 2007 da han døde, 93 år gammel.
Etterlatt i dødssonen
I mai 2006 var Lincoln Hall på vei opp Mount Everest da han fikk akutt høydesyke i over 8000 meters høyde. Det blir kalt dødssonen fordi menneskekroppen rett og slett ikke er i stand til å fungere lenge i denne høyden. Da han ikke viste livstegn, ble han etterlatt uten oksygen og nødvendig utstyr. Neste dag fant en annen klatregruppe Hall sittende oppreist forvirret og med store frostskader. Han hadde overlevd en natt alene på Mount Everest. n
Kilder: Britannica.com, Wikipedia,
telegraph.co.uk, ststworld.com, bbc.com, vg.no, theguardian.com, allthatinteresting.com, independent.co.uk
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 33 2019
Denne saken ble første gang publisert 09/08 2019, og sist oppdatert 09/08 2019.
