Lager hakkemat av terrorister
Ninja-missilet
Fjernstyrte droner og et missil som bruker sverd istedenfor sprengstoff er CIAs skrekkvåpen mot terrorister.
Som nestleder i al-Qaida hadde Abu Khayr al-Masri valgt et beskjedent kjøretøy. Kanskje var det nettopp anonymiteten ved å kjøre rundt i en firedørs Kia Rio i Idlib-provinsen i Syria som ga en viss trygghet for én som befant seg helt på toppen av CIAs liste over ettersøkte terrorister.
Sannsynligvis rakk han aldri å registrere annet enn fred og ingen fare helt til han ble most i småbiter av missilet som plutselig skar tvers gjennom biltaket rett over det høyre forsetet.
Missilet med betegnelsen Hellfire AGM-114 R9X var ikke fylt med sprengstoff. Effekten av å få en femti kilos stålklump med overlydsfart i fanget ville vært drepende nok, men i tillegg foldet seks sverdblad seg ut fra missilkroppen rett før det traff.
Som en stavmikser
Effekten da det gikk gjennom bilen var som å kjøre en enorm stavmikser gjennom biltaket. Kun kjøttbiter var igjen til redningsmannskap og skuelystne. Men fortsatt var resten av bilen bortsett fra kupeen like hel uten en ripe i lakken. Ikke engang bakvinduene var blitt knust.
Lydløst over det hele sirklet det ubemannede MQ-9 Reaper droneflyet 3000 meter over bakken. På den andre siden av jordkloden, på et vindusløst kontor på Nellis-flybasen i ørkenen utenfor Las Vegas, kunne droneoperatøren konstatere at bilen var truffet og det ikke var tegn til liv innvendig.
Hvem som likvideres
Det var han som hadde trykket på utløserknappen som sendte signalet til det insektlignende flyet uten cockpit og mannskap. Mens takeoff og landing vanligvis blir styrt lokalt, blir angrepene på USAs erklærte dødsfiender vanligvis styrt fra baser som Nellis − etter godkjenning av den amerikanske presidenten.
Bortsett fra anbefalingen fra CIA eller forsvarsledelsen som følger med navnelisten over erklærte dødsfiender, er det ingen rettsinstans som har siste ord over hvem som skal likvideres.
Jeger og drapsmann
De minste dronene, eller UAV (Unmanned Aerial Vehicles) og RPA (Remotely Piloted Aircraft), brukes kun til overvåking. De større kalles for «Hunter Killers». De fjernstyrte drapsmaskinene har navn som Predator (Rovdyr), Reaper (Mannen med ljåen) og Avenger (Hevneren).
Pilotenes jobb ved styrekonsollen har mye til felles med et dataspill. Forskjellen er at bombene og missilene er virkelige og lar USA gjennomføre militære operasjoner i de farligste hjørnene av verden uten å risikere tap av mannskap.
Droneangrep er derfor blitt den foretrukne amerikanske metoden for å drepe sine nøkkelfiender med kirurgisk presisjon fremfor å sende inn spesialstyrker på bakken.
Det gikk ikke lang tid før man fant ut at de første ubemannede flyene til observasjon og etterretning kunne få bomber og missiler under vingene til å angripe bakkemål i konfliktområder.
Seks anledninger
Nylig ble den dødelige presisjonen nok en gang demonstrert da den iranske generalen og sjef for Revolusjonsgarden, Qasem Soleimani, ble drept av konvensjonelle Hellfire-missiler mens han satt i en bil i Bagdad.
DRONEDØDEN
Det vellykkede droneangrepet mot Quasem Suleimani 3. januar 2020 var bare ett av flere i rekken av målrettede likvideringer amerikanerne har gjort fra luften.
På listen over ofre for droneangrep finner man blant annet:
Jihadi John: Mohammed Emwazi ble kjent som Jihadi John på grunn av sin britiske aksent og statsborgerskap. Drept i Raqqa i Syria i 2015 i det han satte seg inn i bilen. Han ble en av IS´s mest profilerte bødler i publiserte videoer av halshuggingene han utførte mot vestlige gisler. Blant dem var journalistene James Foley og Steven Sotloff, foruten flere vestlige bistandsarbeidere og Syriske krigsfanger.
Anwar al-Awlaki: Første amerikanske statsborger som ble drept i droneangrep. Utdannet ved Colorado State University og George Washington University før han ble radikalisert. Havnet på CIAs drapsliste i 2010 for å ha gitt inspirasjon til en rekke terrorangrep. Drept året etter i Jemen.
I det samme angrepet ble også Samir Khan, mannen bak al-Qaidas engelskspråklige magasin Inspire drept. Også han var vokst opp i USA.
Said Ali al-Shihri: Nestleder for al-Qaida på Den arabiske halvøy. Ble alvorlig såret i et droneangrep i 2012. Drept i et nytt droneangrep sommeren 2013 i Jemen.
Mohammed Atef: Sjef for den militære delen av al-Qaida. Drept i Kabul i november 2001.
Da al-Masri ble drept i februar 2017, skal han ha vært det første offeret for det hemmelige «Ninja-missilet» som har fått tilnavnet fra sverdene det benytter. I januar 2019 ble det brukt igjen til å avlive Jamal al-Badawi, mannen bak bombeaksjonen mot destroyeren USS Cole som tok livet av 17 amerikanske tjenestemenn.
Ytterlige to vellykkede angrep skjedde i desember i fjor. Ifølge en lekket rapport som er blitt sitert i Wall Street Journal, har CIA og Pentagon brukt Ninjamissilet selektivt ved seks anledninger siden det ble utviklet i 2013.
Uskyldige drept
Bruken av et missil uten sprengstoff skal også ha vært plan B dersom operasjonen med Navy SEAL spesialsoldater mot Osama bin Laden ikke hadde latt seg gjennomføre i 2011. Årsaken til at et «kaldt» missil skulle brukes var at han hele tiden var omgitt av familiens kvinner og barn.
Pådriveren bak R9X-missilet skal blant annet ha vært Barack Obama. I løpet av de to periodene han satt som president ble bruken av droneangrep kraftig trappet opp i Afghanistan og Irak. Allerede fra 2006 ble de amerikanske dronene hovedsakelig brukt i «Hunter/killer»-rollen.
Uskyldige sivile rammet
Armert med Hellfire-missiler, relativt lette bakkeangrepsmissiler med nok sprengkraft til å ødelegge en stridsvogn, ble MQ-9 Reaper et uhyre presist og effektivt våpen. Fra kontrollrommet i en bakkecontainer eller hjemme på basen i USA kunne operatørene ved hjelp av høyoppløste kameraer og laseroptikk guide våpen med skarpskytterpresisjon fra tusenvis av kilometer unna for å ta ut forhåndsdefinerte mål. Blant dem kjøretøy i bevegelse.
Ulempen, skulle det vise seg, var at uskyldige sivile ble rammet i nesten like stor grad som før. I løpet av 13 måneder fra januar 2012 til februar 2013 ble over 200 mennesker drept i nordøstlige Afghanistan av amerikanske droneangrep.
Offentliggjør ikke tap
Av dem var bare 35 personer definert som angrepsmål. I perioder var 90 prosent av de omkomne uskyldige som hadde gått med i dragsuget fra eksplosjonene når de hadde oppholdt seg på feil sted til feil tid. Fra FN kom kritikk: USA kunne ha brutt internasjonale humanitære regler slik droneangrepene ble gjennomført.
I tillegg førte strategien til økt lokal motvilje mot amerikansk tilstedeværelse.
Les også: (+) – Jeg ser en SR-71 taxe forbi vinduet mitt, sa stasjonssjefen i Bodø. – Du ser en HVAFORNO? var svaret i den andre enden
Det fikk president Obama til å erklære: «For meg og de som er i min kommandolinje vil disse dødsfallene hjemsøke oss så lenge vi lever. Før et angrep kan gjennomføres må man heretter være så å si helt trygge på at ingen sivile kan bli skadet eller drept.»
Samtidig ble USAs militære styrker pålagt å rapportere offentlig sivile tap fra angrepene deres. Senere er de fleste anslagene blitt styrt av CIA, som ikke offentliggjør tall på sivile tap.
Amerikanske myndigheter har heller ikke bekreftet eksistensen av, eller gått ut med opplysninger om det nye R9X-missilet.
Høy presisjon
Utviklingen av Hellfire R9X skal ha startet i 2013 ifølge opplysningene fra Wall Street Journal. Ved å fjerne sprengstoffet og erstatte det med noe så konvensjonelt og gammeldags som sverd, er Hellfire R9X blitt et presisjonsvåpen som er dødelig mot målet og samtidig tilnærmet ufarlig for de nærmeste omgivelsene.
Les også: Slik er Norges hemmelige jakt på angrepsubåten NATO frykter mer enn noe annet
I tillegg til det humanitære aspektet, er det amerikanske forsvaret interessert i den nye «kalde» teknologien av flere årsaker:
Jihadister visste at ved å oppholde seg blant kvinner og barn i tettbygde strøk ville de i praksis være trygge mot angrep fra luften.
Ettersom Ninja-missilene minimerer risikoen for sivile tap i forhold til tradisjonelle eksplosivvåpen, gir de nå dronepilotene langt flere angrepsmuligheter. Angrep mens offeret sitter i en bil ser ut til å være det foretrukne.
Presisjonen til en skarpskyterrifle
Mens et «kaldt» missil som R9X vil gjøre begrenset skade mot en bygning eller et pansret mål, går knivene gjennom et bilkarosseri som om det var varmt smør. Til gjengjeld krever de større etterretningsressurser og svært høy presisjon under selve angrepet for å kunne treffe målet med centimeter-nøyaktighet fra luften.
Styringssystemene til Hellfire-missilet er så presise at selv på flere kilometers avstand kan det sammenlignes med presisjonen til en skarpskytterrifle. At missilet som drepte al-Masri gikk gjennom taket rett over passasjersetet der han satt, var ikke tilfeldig.
På grunn av vissheten om å et dødelig utfall tyder alt på at bruken av konvensjonelle sprengstoffladede Hellfire-missiler fortsatt blir foretrukket der omgivelsene tillater det, som ved det siste angrepet mot Qasem Soleimani i januar 2020.
AGM-114 Hellfire
Hellfire-missilet ble opprinnelig utviklet på 1980-tallet som et lettvekt laser/radarstyrt presisjonsmissil for bruk av kamphelikoptre. Hulladningen inneholder kun 20 kilo sprengstoff, men er allikevel kraftig nok til på trenge gjennom pansringen til alle kjente stridsvogntyper.
Senere er missilet videreutviklet i flere versjoner som kan brukes mot alle typer mål, både med lav og høy sprengvirkning.
Det kan avfyres fra et stort utvalg plattformer, blant dem dronene MQ-1 Predator og MQ-9 Reaper. Det finner veien på egen hånd til målet etter at det er avfyrt.
Vekt: 45–49 kg
Lengde: 163–180 cm
Rekkevidde: 500–11 000m
Hastighet: Mach 1,3 (1600km/t)
Stykkpris: Ca 117 000 USD
Denne saken ble første gang publisert 24/02 2020, og sist oppdatert 20/03 2023.
