Det russiske urfolket nenets 

Tundraens nomader

På tundraen nord i Russland er en storfamilie samlet under en teltduk av reinskinn. Dette er russiske nomader som lever av reindrift. Neste dag fortsetter jakten på nye beitemarker. 

<b>TELTET BLIR SATT OPP:</b> Den lille jenta Gosha står inne i et halvveis oppslått telt som nenetsene kaller «chum» rett etter at storfamilien har ankommet en leirplass for kvelden. Det er en ganske streng arbeidsfordeling kjønnene imellom. Kvinnene slår opp teltet, tenner opp ovn eller bål, lager mat og klær. Mennene sørger for reinflokken, samler ved, jakter og fisker.
TELTET BLIR SATT OPP: Den lille jenta Gosha står inne i et halvveis oppslått telt som nenetsene kaller «chum» rett etter at storfamilien har ankommet en leirplass for kvelden. Det er en ganske streng arbeidsfordeling kjønnene imellom. Kvinnene slår opp teltet, tenner opp ovn eller bål, lager mat og klær. Mennene sørger for reinflokken, samler ved, jakter og fisker. Foto: Elena Chernyshova
Publisert

Nenets er navnet på et nomadisk urfolk som holder til i det nordlige Russland, i all hovedsak fra Kolahalvøya til Taj­myr-halvøya.

I likhet med mange norske samer lever nenetsene av reindrift som både holder dem med mat, transport over den frosne tundraen og skinn til klær og telt. Den nomadiske livsstilen gjør at de stadig er på flyttefot på leting etter nye beitemarker for reinflokkene sine.

Barna hjelper til

Den konstante vandringen på kryss av tvers av den enorme tundraen gjør at daglige hjelpemidler folk flest tar for gitt, som strøm, ­varmeovner, innlagt vann eller mobildekning er totalt fraværende.

Barna lærer å hjelpe foreldrene med daglige sysler og gjøremål fra de er bitte små.

<b>EN KVINNES JOBB:</b> Den unge konen Lyuba tenner opp vedovnen inne i familieteltet så det er varmt og godt når mennene kommer tilbake etter å ha samlet reinflokken for kvelden. 
EN KVINNES JOBB: Den unge konen Lyuba tenner opp vedovnen inne i familieteltet så det er varmt og godt når mennene kommer tilbake etter å ha samlet reinflokken for kvelden.  Foto: Elena Chernyshova
<b>FLOKKEN SAMLES:</b> Reinen er blitt jaget inn i en korall. Hensikten er å plukke ut hvilke rein som skal brukes til å trekke sleder. Hver rein får så sin faste plass i spannet. Selv om flokkene er store kjenner gjeterne hver eneste rein av utseende. 
FLOKKEN SAMLES: Reinen er blitt jaget inn i en korall. Hensikten er å plukke ut hvilke rein som skal brukes til å trekke sleder. Hver rein får så sin faste plass i spannet. Selv om flokkene er store kjenner gjeterne hver eneste rein av utseende.  Foto: Elena Chernyshova

Obligatoriske skoleår

Men det russiske storsamfunnet banker på døren. Skolegang er nemlig for lengst obligatorisk i Russland for alle barn mellom syv og 17 år. Nenets-foreldrene må derfor levere syvåringene sine til internatskoler hvor de må være i de 10 obligatoriske skoleårene.

Bare i de tre måneder lange sommerferiene får de være være sammen med familiene sine. De resterende ni månedene er foreldre og barn atskilte.

<b>BOSETNING PÅ TUNDRAEN:</b> Bildet viser Panaevsk, en av urfolkets fastere bosetninger på tundraen. Landsbyen ligger ved bredden av elven Ob. 
BOSETNING PÅ TUNDRAEN: Bildet viser Panaevsk, en av urfolkets fastere bosetninger på tundraen. Landsbyen ligger ved bredden av elven Ob.  Foto: Elena Chernyshova
<b>UTENFOR KOMFORTSONEN:</b> Her er Mikhail på en dagligvarebutikk på olje- og gassfeltet Gazprom Bovanenkovo. Formålet er å prøve å selge fiskefangsten sin til arbeiderne på feltet. Han og resten av storfamilien har slått leir for en del av vinteren cirka 30 kilometer fra feltet og Mikhail benytter anledningen til både å selge fisk, handle og få tatt en legesjekk.
UTENFOR KOMFORTSONEN: Her er Mikhail på en dagligvarebutikk på olje- og gassfeltet Gazprom Bovanenkovo. Formålet er å prøve å selge fiskefangsten sin til arbeiderne på feltet. Han og resten av storfamilien har slått leir for en del av vinteren cirka 30 kilometer fra feltet og Mikhail benytter anledningen til både å selge fisk, handle og få tatt en legesjekk. Foto: Elena Chernyshova

Gratis, tvungen skolegang

Når barna begynner på skolen kan de ikke et ord russisk. De kan bare nenetsisk, et språk som tilhører den samojediske språkgruppen som sammen med de finsk-ugriske språkene utgjør den uralske språkfamilien. Samisk tilhører for øvrig også samme språkgruppe.

Det første syvåringene må lære er derfor russisk. Heldigvis har de fleste skolene ansatt urfolk som har vært gjennom den samme ­prosessen. Noe som gjør overgangen fra nomade til et liv på internat med nytt språk og ny kultur mindre dramatisk. Det blir også gitt noe undervisning i deres eget språk og kultur. De 10 årene med tvungen skolegang er gratis, inklusive måltider og rom på internatet.

<b>KLER UT KULDEN:</b> Mamma Lyuda kler på sønnen sin den varme, tradisjonelle Nenets-dressen kalt Malitsa. Den er laget av reinskinn fra hette til tåspissene. Vottene er integrert. I denne dressen holder den lille pjokken seg varm selv i ekstrem kulde.  
KLER UT KULDEN: Mamma Lyuda kler på sønnen sin den varme, tradisjonelle Nenets-dressen kalt Malitsa. Den er laget av reinskinn fra hette til tåspissene. Vottene er integrert. I denne dressen holder den lille pjokken seg varm selv i ekstrem kulde.   Foto: Elena Chernyshova

Mellom barken og veden

Barna blir sendt på 10 års tvungen internatskole.

Likevel er ikke alle foreldrene like fornøyde med denne tvungne skolegangen. Ja, barna får 10 års gratis utdannelse. De får lære russisk og de lærer om Russlands historie, kultur, styre og stell. Men i mellomtiden går barna glipp av viktige opplevelser og læring de sårt kunne trenge når de en dag er ferdige på skolen og vender tilbake til reindrifts­næringen igjen.

Barna havner litt mellom barken og veden. Etter 10 år står de der med visse basiskunnskaper om et liv i det russiske samfunn. Men grunnskolene ute i periferien gir ikke god nok faglig ballast til at de kan fortsette med videre utdanning, som for eksempel på universiteter eller på fagskoler.

<b>PÅ SKOLEBENKEN:</b> I Russland er det obligatorisk med 10 års skolegang. Nomadefolket nenets må sende barna sin til internatskoler fra de er syv år gamle. Det første de må lære er nasjonens morsmål russisk. Ved ankomst kan de bare sitt eget språk nenetsisk. På dette bildet får elevene undervisning i sitt eget språk og kultur. 
PÅ SKOLEBENKEN: I Russland er det obligatorisk med 10 års skolegang. Nomadefolket nenets må sende barna sin til internatskoler fra de er syv år gamle. Det første de må lære er nasjonens morsmål russisk. Ved ankomst kan de bare sitt eget språk nenetsisk. På dette bildet får elevene undervisning i sitt eget språk og kultur.  Foto: Elena Chernyshova
<b>GYM PÅ SKOLEN:</b> Nenets-barn deltar i en innendørs gymtime på internatskolen. 
GYM PÅ SKOLEN: Nenets-barn deltar i en innendørs gymtime på internatskolen.  Foto: Elena Chernyshova

Vanskelig vei tilbake

Nenets

<b>TEKNIKK:</b> Gjeteren Vasily fanger drevent en rein med lassoen sin. Reinen er blitt utvalgt til sledens trekkdyr. 

Nenets er et samojedisktalende folk i det nordlige Russland. Selv kaller de seg "nenæj nenætsj" som på deres språk betyr "ekte mennesker". Ved siste folketelling i 2010 fantes det cirka 45 000 nenetser. Noe som gjør dem til den største folkegruppen innen det som i Russland kalles "små, nordlige urbefolkninger". Nenetsene deles inn  i to kategorier, skog-nenets som bor på taigaen mellom elvene Ob og Pur og tundra-nenets. Sistnevnte er tallmessig klart størst.  

I tillegg har ytterst få – om i det hele tatt noen – av foreldrene ­økonomiske midler til å sende ungene sine til storbyer langt unna for å bygge videre på en utdannelse. Og etter 10 år på internatskole har de nå 17 år gamle jentene og guttene vært så lenge borte fra aktiv reindrift at veien tilbake til den nomadiske livsstilen heller ikke er enkel.

Veien tilbake til den nomadiske livsstilen er ikke enkel.

Det moderne samfunnets største utfordring for denne målgruppen er derfor å finne ut hvordan man kan tilby dem en god utdannelse uten å skape for stor avstand mellom den tradisjonelle livsstilen og det industrielle samfunnet.

Realiteten er nemlig at de aller fleste av nenetsbarna fremdeles vender tilbake til livet som nomader etter den tvungne skolegangen.

<b>PÅ JERNBANE­STASJONEN:</b> To nenets  ankommer en jernbanestasjon på tundraen for å ta imot familiemedlemmer som kommer hjem fra byen. De vil frakte de nyankomne med snøskuter den siste biten fram til bosetningen.
PÅ JERNBANE­STASJONEN: To nenets  ankommer en jernbanestasjon på tundraen for å ta imot familiemedlemmer som kommer hjem fra byen. De vil frakte de nyankomne med snøskuter den siste biten fram til bosetningen. Foto: 6. No re-use rights

Olje og gass

Etter endt skolegang vender de fleste barna tilbake.

Situasjonen for urfolket er heller ikke blitt noe enklere av at storsamfunnet er i ferd med å gjøre sitt inntog på tundraen. Det er nemlig blitt oppdaget rike olje- og gassforekomster under den frosne bakken. Noe som har bragt uvant infrastruktur til nenetsenes beiteområder som strømkabler, lyktestolper, veier og et inntog av anleggsarbeidere fra hele Russland.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 07 2021

Denne saken ble første gang publisert 17/02 2021.

Les også