Flodbølgene i Lodalen
En av de verste naturkatastrofene som har rammet Norge: Bare pinneved var igjen
Inne i skogen, et stykke inn i Lodalen, ligger det forvridde skroget av en gammel dampbåt, et godt stykke fra vannet den seilte på. Vraket av DS «Lodalen» er en påminnelse om en av verste naturkatastrofene som har rammet Norge.
Nylig gikk det et større ras i Kjenndalen i Loen. Det er imidlertid ikke første gangen området rammes av ras. Tvert om. Her har Norges verste naturkatastrofer funnet sted, og det finnes fortsatt spor etter dem.
De siste somrene har nordmenn strømmet til vakre Lodalen i Stryn kommune. Kanskje har noen av dem tenkt på at de idylliske omgivelsene har et bakteppe av voldsom tragedie. For 115 år siden, og snart 85 år siden, ble menneskene som bodde her inne rammet av flodbølger, Lodalsulykkene, blant de verste naturkatastrofene i Norges historie. Det store «såret» i fjellsiden på Ramnefjellet er en påminnelse om hva som skjedde. Det samme er de forvridde restene av en båt som ligger inne i skogen på Nesodden ved Lovatnet.
Til Lovatnet kom turistene på slutten av 1800-tallet for å oppleve den fantastiske naturen, og særlig Kjenndalsbreen et stykke inne i dalen. Lodalen Dampbåtlag ble etablert i 1890, og DS «Gordon» ble satt i drift på det 11 kilometer lange Lovatnet. I 1902 fikk «Gordon» selskap av DS «Lodalen» som også ble satt inn i turisttrafikken på innsjøen. Men «Lodalen» fikk kort levetid.
Flodbølgen som oppsto i januar 1905 etter raset fra det 1780 meter høye Ramnefjellet kastet «gamledampen» rundt 400 meter opp på land. Et nytt ras fra Ramnefjellet i september 1936 sendte én million kubikkmeter steinmasse ut i Lovatnet og skapte en gigantisk flodbølge som skal ha vært over 70 meter høy på det høyeste. Flodbølgen kastet «Lodalen» enda lenger inn og høyere opp. Vraket av dampbåten ligger der den dag i dag, rundt 50 meter over Lovatnet.
Les også: 203 demninger følges med argusøyne av myndighetene. Listen er hemmelig
«Ramlefjellet»
Dette skjedde i 1936: Det hadde skramlet borte i Ramnefjellet hele sommeren 1936. Daglig kunne bygdefolket høre lyden av steiner og små blokker som raste nedover den stupbratte skråningen mot Lovatnet i Nordfjord. «Ramlefjellet» hadde de kalt det, så lenge folk kunne minnes.
Skramlingen kunne gitt god grunn til engstelse. Det bodde fortsatt noen i bygda som hadde opplevd det store raset en sen januarkveld i 1905. Da hadde en 100 meter høy, 50 meter bred og ti meter tykk blokk falt i vannet og skapt en flodbølge som sopte med seg nesten alle gårdene i bygda. 61 mennesker mistet livet den gangen – halvparten av alle som bodde i bygdene Nesdal og Bødal.
Men etterpå slo geologene fast at det hadde ramlet så mye fjell ned i vannet at det ikke ville bli rare bølgen nest gang. Husene ble bygget opp igjen, litt lenger opp fra vannkanten og livet vendte tilbake til sin vante gang på gårdene under fjellet.
Les også: (+) Da amerikanske og tyske ingeniører ga opp, tok norske ingeniører på seg den umulige oppgaven
«Dommedagsbrak»
I 1936 lå det syv bruk i Nesdalen på samme side som fjellet, og ti i Bødalen på den andre siden av vannet. Det var september, søndagen var over og en ny uke med slått ventet. I en av gårdene på Nesdal-siden hadde Bernt og Anna Fredsvoll holdt avskjedsfest for den 17 år gamle adoptivdatteren, som dagen etter skulle reise til London. Så hadde de gått til ro, de også. Lodalen, med sine gårdbrukere, koner, barn, tjenestejenter og drenger, sov.
Grytidlig, i femtiden, bråvåknet de av et «dommedagsbrak», som det heter i beskrivelsen. Et enormt fjellstykke, tyve ganger større enn det forrige, slapp taket 800 meter oppe i Ramnefjellet. Én million kubikkmeter raste ned i Lovatnet. Noen rakk å se ut av vinduene. Vi vet hva de så.
Øyenvitneskildringer er bevart i boken «Lodalen – fager og fårleg», skrevet av Sigurd Nesdal på 1980-tallet. Han bodde ikke selv i Lodalen, men mistet en bror som var der for å hjelpe slektninger med slåtten. Slik opplevde de bølgen, de som overlevde og kunne fortelle:
– Vi sto i vinduet og så båra braut. Veldig og voldsom kom ho som ein svart vegg innover mot oss. Det gneistra fra steiner så eldspruten sto, sa Rasmus Nesdal.
Han var 13 år og bodde på det eneste bruket som klarte seg i indre Nesdal. Det suset i lufta og knaket i tømmer «i et langt, spennende sekund», men huset sto imot. Faren Ragnvald hadde forklaringen mente han: Han hadde murt gulvbjelkene ned i grunnmuren da huset ble bygget. Alle på gården klarte seg – også minstegutten som lå i vogga som fløt rundt.
Les også: Bjørn Inge og familien hadde investert 14 millioner kroner da de fikk sjokkbeskjeden
Forsvant i mørket
Men ingen av de 26 personene som befant seg på de tre gårdene som ble tatt av bølgen i indre Nesdal, overlevde. Den lille familien som hadde hatt avskjedsfest kvelden før, var sjanseløse.
– Husene der ble små mot båra. De liksom løftet seg opp, gikk i opp i oppløsning og forsvant i mørket, fortalte Rasmus Nesdal.
Bølgen var på sitt høyeste, 74 meter, der den slo over Nesodden rett over vannet for Ramnefjellet. Den kom «himmelhøg» og skylte vekk hele Bødal mens «vassdrevet sto hvitt bakover».
– Det var et buldrende kok som kom veltende, så høg og bred. Båra rev med seg alt. Jeg så at skolehuset ble kastet i været som en dott. Så kom den til huset vårt. Veggen kraste sammen, splinter og steiner fauk rundt meg. Huset ble løftet på ende og kastet til værs. Resten var som i en drøm, alt gikk opp og ned og rundt ustanselig og alt ble krasa sundt, het det i beskrivelsen til 14-åringen Wilhelm Bødal. Han ble ført 400 meter vekk i rasende fart før huset landet med et brak. Der ble han liggende fastklemt i ruinene mens bølgen trakk seg tilbake. På nabogården var 12 år gamle Anders Bødal eneste overlevende i en husstand på åtte.
Han hadde ikke våknet av braket, i stedet måtte moren ruske i ham. «Anders, du må stå opp – for Ramnefjellet kjem». – Bølga snudde huset som en stikkedåse og kraset det til pinneved, skrev gutten senere i en skolestil.
– Jeg ble ført et langt stykke. Jeg kan ennå kjenne den vonde smaken av vannet i munnen. Jeg fór rundt og rundt og fikk slag fra alle stokkene som fulgte med. Heldigvis ble jeg hengende på en stein da bølgen dro seg tilbake ellers hadde jeg blitt med.
Vannet som gravplass
Gutten hadde en eldre navnebror, Anders E. Bødal. Som unggutt hadde han 31 år tidligere opplevd den første flodbølgen og mistet begge foreldrene. Nå mistet han på nytt slekt og venner, men overlevde selv – for andre gang. I samme husstand berget hans femårige niese Reidun livet. Hun forklarte senere at hun bare hadde dratt dyna over hodet.
– Og så husket jeg ikke noe før jeg lå i det kalde vannet under en stokk.
Som femåring hadde Oskar Bødal på mirakuløst vis overlevd raset i 1905, som den eneste i familien. Nå ble gården hans skylt vekk. Han mistet livet, sammen med sine fire barn og en tjenestejente. Kona var på setra og fikk første vite om tragedien senere samme dag.
Les også: (+) Byggingen av Norges villeste hytte fikk fatale konsekvenser
På gårdene i Nesdal og Bødal som ble tatt av bølgen, overlevde bare 19 personer, 70 omkom. Åtte av disse var i live da de ble funnet men døde etter kort tid av skadene. I motsetning til i 1905, gikk det i 1936 også fire liv tapt på gårder som lå lenger vekk fra rasstedet. Bølgen var fortsatt fem-seks meter høy på sin ferd bortover Lovatnet og enda høyere der den slo inn i den trange enden av vannet og fosset videre ned mot Loen.
I alt mistet 74 mennesker livet. 41 ble aldri funnet. Én bygning sto igjen i Bødal den tidlige mandagsmorgenen, ysteriet. Der samlet de seg, de få som var igjen. Noen uskadede, noen sterkt forslått, andre døende. De friskeste gjorde en formidabel innsats for å lete etter overlevende i ruinene.
De neste dagene strømmet det til folk, både de som ville hjelpe og de som var nysgjerrige. Alle som kom så det samme. Jorder og eplehager var erstattet av grågrumset evje, stein og vrakrester.
Det var akkurat slik som Bergens Tidende fastslo på forsiden. Bødalen og Nesdalen fantes ikke mer.
De verste flodbølgene
Lovatnet 1905
Omkomne: 61
En fjellblokk løsnet fra Ramnefjellet og en 40 meter høy flodbølge tok livet av halvparten av befolkningen på gårdene i Nesdal og Bødal. Tragediene var mange. På en av gårdene var det født et barn tidligere på dagen, men hele familien på seks forsvant.
Tafjord 1934
Omkomne: 40
Fjellblokken Langhammaren raste i fjorden og en 16–17 meter høy flodbølge skylte over de veiløse bygdene Fjørå og Tafjord midt på natten. I mørket ante ikke folk hva som skjedde før vannet kom.
Denne saken ble første gang publisert 11/06 2022, og sist oppdatert 11/06 2022.
