Luftforsvarets «gulspurver»
Luftforsvarets oppvisningsteam flyr med ørsmå marginer
Yellow Sparrows flyr ikke raskest – men tettest.
Vi er på Flydagen på Sola ved Stavanger. Oppvisningsfly av alle slag, Mustang, Spitfire og veteranjetjagere har allerede lekt seg på himmelen, og programmet nærmer seg slutten når de fire gule SAAB Safari treningsflyene fra Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss kommer i tett diamantformasjon langs rullebanen 100 meter over bakken.
Hastigheten er bedagelig, men den korte avstanden mellom flyene og presisjonen i formasjonsflygingen, er desto mer imponerende. Som en grasiøs fugledans glir de gule «spurvene» fra diamant til «echelon» og trappetrinnsformasjon der flyene er så tett at det ser ut fra bakken som om bakvingene berører hjulene til flyet foran.
Halvmeters margin
Pilotene får det til å se lett ut fra bakken, men oppe i den turbulente lufta er det intens konsentrasjon for å holde seg i riktig posisjon i forhold til hverandre. I det bakerste flyet jobber Hallgeir «Yogi» Bjørkestøl (42), i likhet med de andre, nærmest som en konsertpianist med gasshåndtak, stikke og pedaler for å finjustere relativ hastighet og høyde for å holde seg innenfor den forhåndsbestemt posisjonen bak lederflyet med en halvmeters margin.
Piloten i Safarien har godt utsyn fra glasscockpiten, og som militært treningsfly er det både akrobatikk-godkjent og lettmanøvrert. Suverent til formasjonsflyging.
Presisjonsteknikken går ut på å lage en siktlinje med referansepunkter hos lederflyet, for eksempel en antenne, og følge denne gjennom hele manøveren. Krevende nok i seg selv i urolig luft. I tillegg må innerste og ytterste fly henholdsvis bremse og øke hastigheten når de svinger.
Til slutt flyr formasjonen rett mot publikum før den splitter opp. Fra hver sin baneende flyr de rett mot hverandre to og to. Mens «Yogi» flyr presist langs den høyre banekanten, ser han hvordan landingslysene fra de motgående flyene på noen sekunder vokser raskt fra to små prikker til to gule silhuetter som stryker forbi venstrevingen med samlet hastighet på over 300 km/t.
Yogi er en erfaren jagerflyger. Etter 1 500 timer på F-16 fløy han ytterligere fire år på redningshelikopteret Sea King, før han ble instruktør på Forsvarets Flygeskole.
– Det er artig med god gammel håndflyging. Her flyr du virkelig, istedenfor å være systemoperatør, sier han når Safarien er landet og parkert.
Erfarne piloter
Resten av Yellow Sparrows teamet har også betydelig flygererfaring ved siden av jobben som instruktører på Flygeskolen. Erlend «Hotdog» Hagen (51) har nesten 2 000 timer bak seg i F-16, og flyskolesjef og teamleder Dag «Surf» Simastuen (51) er en av Norges aller mest erfarne F-16 flygere med rundt 5 500 timer i jetjagere. Yngstemann på laget er den tidligere Orion-flygeren André «Plates» Paulsen (29).
Alle flygere i Forsvaret, enten de bryter lydmuren i en F-16 eller flyr redningsoppdrag i langt til havs med helikopter, har startet karrieren i en liten gul SAAB med propell i nesen. Som 20-åringer har de slitt seg gjennom den harde seleksjonen, lært å svinge, lande og spinne, før de har blitt sluppet opp i lufta på egen hånd for første gang.
Den grunnleggende flygerutdannelsen består av rundt 25 flytimer. Fra start til første solotur tar 11 timer, så progresjonen er langt mere krevende enn på en kjøreskole på landjorda.
Som instruktører på Flygeskolen har de fire ansvaret for å selektere de som kommer gjennom nåløyet for videregående pilotutdannelse i USA.
Det er en liten gjeng med stor påvirkningskraft. Årlig kommer drøyt 30 elever inn på flyskolen fordelt på to kull. På det siste var det bare fem av 17 elever som kom seg igjennom. Noen av disse blir framtidens kampflypiloter på F-35.
Og et av kravene er nettopp evnen til å fly nøyaktig i en formasjon.
Også de som ikke blir utvalgt til jagerpilot, får muligheten til en fin framtid med avanserte flytyper. Foruten F-35 har Luftforsvaret investert i nye Hercules-fly, foruten NH 90 og EH 101 Merlin helikoptre. I tillegg skal Orion etter planen erstattes med nye maritime overvåkingsfly.
– Jagerflyger er ikke et yrke du kan bli gammel i. Personlig synes jeg det er meningsfylt å viderebringe all erfaringen til nye elever, forteller «Yogi» Bjørkestøl.
Populært innslag
Men når elevene har graduert og nytt kull ikke begynner før til høsten, klør det i fingrene til instruktørene etter å drive avansert formasjonsflyging – i tillegg til å skape interesse for Luftforsvarets flygeskole.
Resultatet er Yellow Sparrows, Luftforsvarets eget oppvisningsteam, som flyr rundt omkring på flyshow i sommermånedene. Foruten flere flyshow i Norge, besøkte de både Sverige og Finland i fjor.
Ideen er ikke helt ny. En gang på 1990-tallet da Flygeskolen holdt til på Værnes oppsto oppvisningsteamet «Trønderbirds» en periode. I 2012 var tiden moden for «Yellow Birds», som året etter ble omdøpt til «Yellow Sparrows». De fire innrømmer at navnelikheten med britiske Royal Air Forces berømte «Red Arrows» ikke er helt tilfeldig.
– Formasjonsflyging er en del av pensumet på flyskolen som elevene blir selektert etter. Vi har bare forstørret konseptet, og flyr med fire fly istedenfor to, forteller sjef og oberstløytnant Dag Simastuen.
Å fly et enmotors skolefly med all jagerflyerfaringen som ballast, er en utfordring han liker.
– Å gjøre de rette tingene riktig, gjelder for fly uansett størrelsen, sier han. – Og så gir det et kick å se elevene mestre oppgavene.
– Du blir jo veldig stolt av elevene når du ser at de vokser fram, samstemmer André «Plates» Paulsen. – Det gir jo et slags eierforhold når du føler at du lager et godt produkt.
Luftforsvarets flygeskole
Flyger og navigatørutdanningen i Luftforsvaret var 12–20 måneder avhengig av flytype. Studiet er svært krevende og stiller høye krav til motivasjon, fysisk og mental robusthet, læringsevne og personlige egenskaper.
Etter innledende seleksjonsprosess vil egnede kandidater først gjennomføre fem måneders befalsskole etterfulgt av seks måneders seleksjonsflyging ved Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss. Elevene blir kontinuerlig evaluert underveis og både kravene til progresjon og selve strykprosessen er høy.
Etter ytterligere ett år med offisersutdanning på Luftkrigsskolen foregår den avsluttende delen av utdannelsen (transport- og maritim flyger, helikopterflyger, jagerflyger eller navigatør) i USA.
Denne saken ble første gang publisert 13/04 2019, og sist oppdatert 12/04 2019.
