Luftig flørt med døden

For å være på den sikre siden, sendte Carter G. Buton inn et pent bilde av seg selv til avisene, slik at de kunne presentere ham fordelaktig dersom han falt i døden. Han døde som en gammel mann. Kollega Ormer Locklear forventet å dø av alderdom, men omkom på dramatisk vis foran hundrevis av tilskuere, bare 28 år gammel.

Luftens konger

Én gang var flyging noe som utløste store drømmer og fascinasjon. Idag kan det være vanskelig forestille oss den begeistringen folk tidlig på 1900-tallet hadde for fly. De fleste hadde aldri sett ett, så dersom muligheten bød seg, grep man den. Ikke uvanlig var det at store folkemengder samlet seg for å se et fly lette eller lande.

Var man i tillegg heldig å få se en stuntpilot i aksjon, hadde man opplevd det ypperste underholdningsverdenen hadde å by på, og man kunne i grunn legge seg rolig ned og dø lykkelig.

Amerikanerne Ormer Locklear og C.G. Buton var to slike som kunne bidra til at folk kunne dø lykkelige. Begge pptrådde ved mange ulike anledninger, for alt fra presidenter til mannen i gata. Ofte i forbindelse med feiringen av USAs nasjonaldag 4. juli, men også helt vanlige dager. Uansett når og hvor, de fikk alltid mye oppmerksomhet.

Droppet setebeltene

De to fryktløse mennene møttes imidlertid aldri, til tross for at de gjorde mange av de samme stuntene. De vandret på flyvingene, sto på hodet på flykroppen, balanserte på vingen mens flyet gjorde en loop, holdt seg fast i vingen med bare én hånd, og hang opp ned under flyet dinglende etter knehasene. De red på haleroret, og trikset i små tøystiger festet i flyets understell. Alt dette flere hundre meter over bakken. En sikker død ventet dersom de mistet grepet.

Buton skal visstnok ha ønsket å henge fast til flyet ved hjelp av tennene, noe som dessverre var umulig på grunn av en større tannoperasjon han hadde fått utført noen år tidligere.

Byttet fly i luften

Ormer Locklear var den første noensinne til å gjøre et så kalt flybytte. Altså; hoppe fra ett fly til et annet – i luften. Selv om dette var det vanskeligste og farligste stuntet i hans repertoar, gjorde han 262 vellykkede fly-til-fly-hopp i løpet av sin karriere. Et av dem midt på natten den 6. juni 1920, i luften over Hollywood. Lykkelig uvitende om at han hadde mindre enn to måneder igjen å leve.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Under innspillingen av filmen The Skywayman, lurte Locklear døden to ganger. I en scene skulle flyet hans velte et kirketårn.

Det endte med krasj.

Senere oppsto en nestenulykke mens de filmet et hopp fra flyet og ned på et tog i fart. Den tredje ulykken ble fatal. De skulle filme et såkalt dødsstup, der flyet styrter roterende mot bakken, og retter seg opp i siste liten. William Fox Studios ville helst skyte den risikofylte scenen om dagen, og deretter legge på et mørkt filter for å simulere natt. Locklear ville ikke være med på juks, og krevde å få gjøre scenen om natten. Han fikk viljen sin.

I forkant ble den planlagte innspillingen lekket i avisene. Om kvelden den 2. august 1920 samlet det seg derfor en stor folkemengde på DeMille Field i Hollywood for å se på. Fem store lyskastere skulle rettes opp mot flyet mens det spant mot bakken, slik at det ble mulig å fange på film. De var klar over at det kraftige lyset ville blende Locklear, som også var innforstått med at han måtte gjøre deler av stuntet uten å se noe som helst. Planen var å ha på lyskasterne så lenge som nødvendig. Deretter skulle lyset slås av slik at Locklear igjen kunne ta kontroll over flyet.

Men noe gikk forferdelig galt.

Flombelyst styrt

I The Los Angeles Times dagen etter, kunne man lese at lyskasteren ikke ble slått av i tide. Locklears flombelyste fly styrtet i bakken og tok fyr, rett foran øynene til skrekkslagne tilskuere. Inkludert Locklears kone, Viola, som instinktivt begynte å løpe mot det brennende flyvraket før hun ble tatt hånd om og hjulpet hjem.

Både Locklear og hans co-pilot og nærmeste venn, Milton Elliot, døde momentant. De ble hhv. 28 og 24 år gamle.

Før ulykken ble Locklear spurt av en journalist i The LA Times om hvor lenge han forventet å leve av å gjøre vågale stunt. Svaret var: «Til jeg dør av alderdom.»

Filmen The Skywayman hadde premiere bare én måned senere, i september 1920. Scenen med dødskrasjet ble utrolig nok ikke utelatt. Som plaster på såret donerte filmselskapet 10 prosent av overskuddet til Locklears og Elliots familier.

Nære på

The show must go on. Carter G. Buton ble i folks øyne Locklears opplagte arvtager.

Også for ham var det nære på flere ganger. Nærmest døden var han da han skulle hoppe i fallskjerm fra et fly ca. 1000 meter over bakken. Av ukjent årsak åpnet den seg ikke når den skulle, og han suste i fritt fall de 900 første meterne. På grunn av den høye hastigheten besvimte han på vei ned. Tilfeldighetene skulle ha det til at han landet like ved et sykehus.

I ettertid skal han ha uttalt at han ikke var redd, og at han heller ikke hadde noe imot å dingle etter tærne i en liten taustige 300 meter over bakken.

– Det er lett å stå på vingen mens flyet looper. Og nei, jeg er ikke redd for å henge fra hvilken som helst del av flyet etter én hånd, fortalte Buton i et intervju.

I løpet av sin mangeårige karriere hadde Buton oppvisninger i 26 amerikanske stater, pluss deler av Canada. Avisene fikk imidlertid aldri bruk for bildet han sendte dem. C.G. Buton døde i 1971, 73 år gammel.

Strengere regler

Flyvende sirkus, eller barnstorming, var en form for underholdning, som ble svært populært i de glade 20-årene, spesielt i USA. Stuntpiloter imponerte publikum med triks, både ved å vise frem ulike manøver med flyet, eller ved å selv utføre vågale stunts utenfor flykroppen mens flyet var i luften.

Charles Lindberg (1902 – 1974), som var den første til å fly over Atlanteren alene, skal visstnok også ha vært den aller første som noen gang klatret ut på flyvingen og vinket til publikum under. Pilotene tjente gode penger på å gjøre farligere og farligere triks. De mange dødsulykkene førte til at det i 1927 kom nye sikkerhetsforskrifter, og barnstorming ble forbudt. Likevel fortsatte enkelte piloter å opptre helt frem til 1941.

Norsk våghals

Trygve «Tell» Teigen (17. juni 1923–27. april 1958) var norsk akrobat på 1940- og 50-tallet. Mest kjent var han for å balansere på stoler stablet oppå høye master. Han ble verdensberømt etter å ha utført sitt dristige glansnummer; håndstående øverst på en stolstabel i toppen av en 35 meter høy mast, uten noen form for sikring. Mens han trente på dette nummeret i Palm Springs i California, ble han tatt av et vindkast og falt i døden. På Teigens fødested, Høyanger, er det reist et 20 meter høyt minnesmerke, som forestiller Teigen balanserende på toppen av en stolstabel øverst i en lyssatt mast.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn

Denne saken ble første gang publisert 16/11 2019, og sist oppdatert 15/11 2019.