I hælene på nazi-tyvene
Kunstgale tyskere plyndret Europa
Da nazistene rykket inn, forsvant nasjonalskattene ut. Tyskerne stjal norskeid kunst helt fra krigens start. Men etter seg fikk de listige motstandere, anført av Guthorm Kavli.
Guthorm Kavli hadde nok annet å bekymre seg for enn gamle malerier, sverd og andre kunstgjenstander, der han og hans medsoldater forsøkte å holde tyskerne fra livet i Hegra festning i Trøndelag i aprildagene 1940. Men før krigen var over, skulle han bli viden kjent for gjenerobringen av nettopp kunst og nasjonalskatter, øvet av tyskerne.
Forberedt
Alarmen hadde for så vidt gått på norske museer og kulturinstitusjoner lenge før tyske soldater invaderte Norge. Våkne museumsvoktere hadde sett med frykt og uro på hvordan nazi-plyndrere fulgte etter soldatene sine og stjal kunst og kulturskatter fra så vel museer som privatboliger.
Blant dem som skjønte at norske kulturskatter måtte bringes i sikkerhet, var Nasjonalgalleriets kurator, Johan H. Langaard. Allerede sommeren 1938 begynte han å legge planer for å gjemme unna norsk kunst. Høsten 1939 fikk han flyttet om lag en tredel av galleriets malerier ut av Oslo.
Hovedparten ble lagret på Hadeland Museum. Andre uerstattelige kunstgjenstander ble skjult, blant annet i bankhvelv på Fagernes i Valdres eller gjemt bort i gamle, avsidesliggende bygdekirker. på Slottet i Oslo ble gull, sølv, verdifulle gjenstander pakket ned i kofferter og gravd ned i Nordmarka.
Anstrengelsene var alt annet enn bortkastet: For gjennom hele okkupasjonen plyndret nazistene og deres kumpaner norske kunstskatter. Blant gjerningsmennene var rikskommissær Josef Terboven og Vidkun Quisling. Da de skulle innrede sine staselige residenser på Bygdøy, Frogner og på Skaugum, ble Det Kongelige Slott og Nasjonalgalleriet blant de ufrivillige leverandørene av kunst. Terbovens «Einsatzstab Wegener», ledet av en av Terbovens nære medarbeidere, Paul Wegener, plyndret slottet i Oslo og Nasjonalgalleriet for 80 malerier.
Tidlig oppdaget
Ikke bare nazistene tjente godt på den stjålne kunsten. Den velkjente kunsthandleren, Ørnulf Wang i Oslo videresolgte samlinger tilhørende både statsråd Arne Sunde og Dr. Ræstad. Flere auksjonshus i Sverige ble brukt for å omsette stjålet kunst. Blant dem det velrenommerte auksjonshuset Buskowskis i Stockholm. Også i andre land som Sveits ble norske kunstverk omsatt.
Disse kunsthandlene ble nøye fulgt av motstandsbevegelsen, men også av allierte agenter utplassert i nøytrale nasjoner.
Den norske regjeringen tok fra sitt eksil i London, tak i saken allerede i januar 1941. Da slo regjeringen fast at personer som fikk beslaglagt eiendeler eller eiendom, ville få retten til å kreve dette returnert etter krigen. I mellomtiden førte motstandsbevegelsen lister over hva som var stjålet, og av hvem.
Men hvem skulle røve de stjålne kunstverkene tilbake?
«Monuments Men»
Alarmert av nazistenes verdensomspennende plyndring av kunst, etablerte de allierte avdelingen som fikk navnet Monuments, Fine Arts, and Archives (MFA & A).
354 soldater fra 14 nasjoner ble engasjert. Mange av disse var akademikere, kunstdirektører, kunstnere og historikere. De ble mest kjent under kallenavnet «Monuments Men».
Disse soldatene, først og fremst væpnet med sin kunnskap, hadde ett mandat: Gå inn i det krigsherjede Europa og redde skatter, kunst, monumenter og arkiver. «Monument Mens» oppdrag skulle bli ett av de mer spesielle og farlige i et kaotisk og sønderbombet Europa på tampen av krigen. De arbeidet alene, og jobben var tidvis ren hasard.
Én mann fikk i oppdrag å reise inn i Norge for å ta hånd om disse oppgavene:
Guthorm Kavli.
Kunstspion
Guthorm Kavli var blitt tatt til fange av tyskerne etter kampene på Hegra festning. Etter å ha blitt frigitt fra tysk fangenskap på Berk-
åk, flyktet han til Sverige hvor han gjenopptok sine studier i arkitektur. Men Kavli hadde også et sterkt ønske om å reise til Storbritannia for igjen å slutte seg til de norske styrkene.
De to maleriene sto innpakket og stukket bort i et tomrom i taket.
Han gjorde flere forsøk på å komme seg over Nordsjøen på fiskeskøyter. I mai 1942 fikk han endelig plass på en av de hemmelige flygingene mellom Stockholm og Skottland.
Som en av heltene fra Hegra, ble han raskt interessant for den norske Overkommandoen. Han ble innrullert i FO II, og jobbet med etterretning. I etterretningstjenesten skulle han møte likesinnede. Her jobbet blant annet Oslo-arkitekten Georg Rohde samt redaktør og kunstner Ferdinand Finne. Den ivrige arkitekten Kavli fikk ansvar for Overkommandoens kulturelle arrangementer, blant annet den prestisjetunge utstillingen «Art of the Allied Nations».
Da avdelingen for tilbakerøving av kunst MFA & A/ «Monuments Men» ble startet i 1943, fremsto oppgaven formidabel. Kavli ble satt på jobben. Umiddelbart etter D-dagen ble Guthorm Kavli utnevnt til liaisonoffiser mellom en avdeling fra «Monuments Men» og kanadiske, brititske og amerikanske styrker.
Kavli og hans kolleger fulgte disse styrkene under fremrykkingen i Europa for å berge kunstskattene.
Hos Quisling på Bygdøy
Tidlig i mars 1945, sto Kaptein Kavli ved Rhinen. «Monuments Men» klarte ikke å holde følge med de allierte troppene i fremste linje. De hadde mer enn nok med å inspisere utallige monumenter og stjålet kunst de sporet opp i byer og landsbyer som de allierte styrkene hadde overtatt.
Etter hektisk kunstjakt ute i Europa, ble kapteinen kalt tilbake til Storbritannia. Han skulle forberede seg for nye oppgaver − i Norge.
17. mai 1945 ankom Guthorm Kavli Stavanger, som en del av «Doomsday 1 Taskforce». Hans første oppgave på norsk jord var å inspisere den gamle domkirken i Stavanger. Men så gikk veien til Oslo. Her fikk han umiddelbart etablert samarbeid med norske myndigheter, kuratorer, motstandsbevegelsen og politiet. Dette resulterte først i at tre malerier ble hentet ut av Terbovens leilighet.
Så fulgte Gimle, Quislings residens på Bygdøy. Der fant Kavli malerier av Van Dyck, Giovanni Batista Tiepolo, Monet, Giorgione og Paul Cézanne.
Så ventet flere ofre for nazistenes plyndringer. Frimurerne hadde tidlig blitt offer for nazistenes interesse. 5000 bøker, malerier og andre verker ble stjålet og transportert med tog, ofte gjennom Sverige, og videre til Berlin.
Kunst-plyndring
Gjennom 2. verdenskrig plyndret nazistene mer enn 20 prosent av kjent kunst i Europa.
Philip Saunders, redaktøren i «Trace», registeret over stjålet kunst, slår fast at minst 100 000 kunstverker fremdeles mangler etter Naziokkupasjonen.
Jakten på kunstverkene pågår fortsatt. Men i Norge er alle registrete kunstverk funnet igjen med unntak av mindre enn ti verker, takket være innsatsen til særlig Guthorm Kavli.
Gjemt på loftet
Bibliotekene i landet hadde hatt store tap og ødeleggelser. Arbeidet med å katalogisere og finne ut av tapene, og ikke minst hvem som kunne ha stjålet verdiene, ble omfattende. Til og med Stortingsbiblioteket var tømt før det fikk gjøre tjeneste som kontor for Dr. Fritz Meyen, nazi-bibliografen som førte tilsyn med forlags- og bibliotekpolitikk på oppdrag for Reichskommissar Terboven.
Kunstjakten tok Kavli over hele landet. Mange steder hadde nazistene forsynt seg grovt og eller fart hensynsløst frem. I Trondheim for eksempel: På Munkholmen like utenfor byen registrerte Kavli store og stygge skader. Tyskerne hadde utstyrt det gamle Mariaklosteret med faste luftvernstillinger til forsvar av ubåtbunkerne inne på Trondheim havn.
På den andre siden av fjorden, ved Ørlandet flystasjon, kunne han konstatere at Ellinghaugen var påført store skader av tyskerne.
Stiftsgården i Trondheim, Nordens største trepalé og Kongens residens i Trondheim, var omgjort til krypinn for tyske, høyere offiserer tidlig etter invasjonen. Kavli oppdaget at to verdifulle malerier manglet. Christian Skredsvigs «På Villgræs» og Harald Oskar Sohlbergs maleri «Røros».
Kunst og krigsutbytte
Etter en svært grundig ransaking av bygningen, ble kunstskattene gjenfunnet. De to maleriene sto innpakket og stukket bort i et tomrom i taket. De var tydelig klargjort for videresending.
Den umulige oppgaven var nesten fullført.
Noen symboltunge bygg og anlegg hadde nazistene pussig nok latt være i fred. Nidarosdomen og Erkebispegården i Trondheim var blant stasbyggene som ikke hadde fått alvorlige skader. Norsk Folkemuseum på Bygdøy var urørt. Det samme var også vikingskipene.
Mens Kavli finkjemmet landet for savnede kunstverk, eldgammelt porselen og andre skatter, ble det åpenbart at dette kunne bare finnes i ett land: Tyskland. Her var plyndret kunst og krigsutbytte samlet og så spredd.
Mye endte i eventyrslottet Neyschwanstein i Bayern.
Trio fant tyvegodset
Kaptein Kavli reiste først til Frankfurt, samlingsstedet for flere lands kunstjegere. Flere av jegerne sto ved starten av en stor karriere innen kunstverdenen. Blant dem var én Kavli møtte; den amerikanske løytnant James Rorimer − som senere ble direktør ved Metropolitan Museum i New York.
Jakten på norske nasjonalskatter førte Kavli videre til Berlin, der de to norske løytnantene Halvdan Storm og Knut Berg (senere direktør ved Nasjonalgalleriet) allerede var i gang. De kommende månedene hadde denne trioen stor suksess. I samarbeid med Kavlis «Monuments Men»-kolleger klarte de å spore opp det meste av norsk kulturarv som var tatt med ut av landet. Den umulige oppgaven var nesten fullført.
Beskjeden
Gjennom det siste krigsåret klarte «Monuments Men» å returnere mer enn fem millioner kunstverker og gjenstander som var blitt stjålet av nazistene.
Guthorm Kavlis arv lever videre i gallerier, kunsthus og private hjem over hele Norge. At mindre enn ti kunstverker fortsatt ikke er gjort rede for, står som et monument etter den norske offiseren i Monuments, Fine Arts and Archives group.
Den kanskje mest nøkterne oppsummeringen av kunstjegerens virksomhet, er forfattet av Kavli selv. I en artikkel i det internasjonale kunstmagasinet The Burlington Magazine for Connoisseurs beskrev han i oktober 1945 «How Norway’s Art Treasures Survived».
Langt mer begeistret lød begrunnelsene når internasjonale prestisjetunge utmerkelser formelig regnet over Guthorm Kavli. Kavli valgte å holde lav profil i jobber som assisterende direktør for Kunstindustrimuseet i Oslo. Senere ble han ansatt som Slottsforvalter ved Det Kongelige slott. Dermed fikk han det daglige ansvaret for malerier, møbler, tepper og serviser tyskerne hadde forlangt å få utlevert.
Lurte unna sverdet
SS-sjefen Heinrich Himmler var vill etter norske kunstskatter.
Da SS-sjefen meldte sin ankomst til Oslo i januar 1941 ville rikskommissær Josef Terboven gi ham det berømte «Snartemosverdet» i gave. For tyskere med sans for symboler, var sverdet helt spesielt fordi hakekors prydet et bandolær som ble funnet med det nesten 1500 år gamle sverdet i 1933.
Men smarte, norske museumsfolk klarte å holde sverdet unna, enda tyskerne prøvde seg. Oldsakssamlingen fikk krav om utlevering av tre gjenstander, hvorav bare to skulle returneres. Sjelden har et norsk kulturbyråkrati hatt større suksess med somling. For før svar ble gitt, hadde tyskerne gitt opp.
Senere skulle Vidkun Quisling få sverdet i gave fra Arbeidstjenesten. Nazistene måtte nøye seg med tegninger de kunne bruke til å lage en kopi av sverdet − som siden 1939 hadde ligget trygt forvart i under hvelvet i sparebanken
på Fagernes i Valdres.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 01 2023
Denne saken ble første gang publisert 04/01 2023.
