Eva B. Ragde er kriminaltekniker og jobber med drap og tragedier
Krimteknikeren Eva B. Ragde: – Dette er det verste når jeg jobber på et åsted
I den nye TVNorge-serien «Eva bak sperringene», viser kriminalteknikeren Eva B. Ragde hvordan hun har jobbet for å oppklare noen av de mest grufulle kriminelle handlingene i Norge.
For de fleste av oss ville synet av et blodig åsted få oss til å vemmes. Når politisperringene settes opp for å holde vanlige folk borte, tar kriminalteknikeren Eva B. Ragde på seg den hvite kjeledressen og går frem til liket. Hennes jobb er å finkjemme hver centimeter av åstedet – uansett hvor grufullt det måtte være – for å finne svar på hvordan drapet har skjedd.
– Det er mange som spør meg: «Hva føler du når du er på et sånt åsted?». Det er kanskje vanskelig å egentlig forstå, og det kan høres helt forferdelig ut når jeg forteller at jeg skrur av følelsene. Jeg har sett på TV-serier, for eksempel fra USA, der politifolk forteller at de ble veldig preget av det de opplever. Da tenker jeg: «Du verden, så uprofesjonelt». Det synes i alle fall jeg, sier hun til Her og Nå.
Norges første kvinnelige kriminaltekniker
Ute på åstedene er Eva i en profesjonell modus, på jakt etter spor. Siden hun i 1992 ble Norges første kvinnelige kriminaltekniker, har trønderen blitt en av landets mest erfarne innenfor sitt felt. Hun har vært med på å oppklare voldtekter, ran, narkotikasaker og bestialske drap.
– Jeg forstår at mange tenker at et drapsåsted er det mest rystende. Men jeg kan komme hjem til folk som har ligget døde lenge, uten at det er noen som har drept dem. De har ligget der lenge, og det er ingen som har savnet dem. Når du ser på hvordan de har levd, tenker du: «Trøste og bære, så stusslig. Dette har de levd midt oppe i». Søppel og rot og samlemanier. For meg kan det være like rystende å tenke på at de har ligget og dødd der, mens ingen har spurt etter dem, forteller Eva.
– Jeg har hatt saker der folk har sultet i hjel, for eksempel. Da skjønner du at det virkelig har vært dårlig lenge. Så det er mange saker som kan bite seg fast i deg, til tross for at det ikke har vært et voldsomt åsted. Drapsåsteder er ofte voldsomme, men det er mye som kan være like skjellsettende for min egen del, sier hun.
Les også: (+) Mannen som drepte Christel (23) villedet Norges skarpeste etterforskere i flere måneder, men han gjorde én stor feil
Som kriminaltekniker starter Eva med å danne seg et overblikk på åstedet. Hun prioriterer hvor de skal starte å granske, og kan i visse tilfeller tilbringe flere uker på et åsted. Sporene kan bestå av møbler som er plassert der de ikke vanligvis ville stått, merker eller flekker i vegger eller bitte små blodspor.
– Når jeg er på åstedet, er jeg så veldig inne i den verdenen som handler om å fokusere på oppgaven. Det kan beskrives som når en skihopper sitter på bommen og vet: «Nå skal du fly 200 meter på ski». Det er jo livsfarlig! Du kan dø, men det er jo ikke det du tenker på når du sitter på bommen. Men jeg kan godt sette meg ned og være veldig ettertenksom etterpå, forklarer hun.
Ny true crime-serie på TVNorge
Denne høsten skal kriminalteknikeren dele sine erfaringer i TVNorges nye «true crime»-serie som har fått navnet «Eva bak sperringene».
Her går hun inn på fem av kriminalsakene hun beskrev i boka «På åstedet», som hun og krimforfatteren Trude Teige ga ut i fjor. I tillegg til disse forbrytelsene, vil hun fortelle hvordan hun jobbet for å oppklare ytterligere to kriminalsaker.
– Jeg synes det er utrolig spennende å få lov til å fortelle det norske folk mer om denne jobben. Folk tror at de kan en del om det å være kriminaltekniker, for de har jo sett på «CSI». Det er en veldig sminket og fin måte å beskrive yrket vårt på, men det er på ingen måte virkeligheten. Det er jo en ordentlig såpeserie som kun fokuserer på pene mennesker, gode lukter og fine åsteder. Det er rent og pent og sporene ligger opp i dagen. «CSI» er veldig langt fra virkeligheten. Det er veldig lite glamorøst ute på et åsted, sier hun og ler.
Er lillesøsteren til Anne B. Ragde
Eva, som er lillesøsteren til den kjente forfatteren Anne B. Ragde, forteller at hun gjerne kan koble av på sofaen med «CSI» etter en krevende dag på jobben – men da for å få seg en god latter. Når hun virkelig skal koble av, drar hun ut i skogen eller til fjells.
Les også (+): Politimannen Tore (25) drepte ni – på én natt
– Det å være ute i naturen er det viktigste jeg gjør. Ren luft og ingenting som klokker deg inn. Jeg ser det vakre i naturen, en fin solnedgang, høstløvet og bare det å kjenne på lukter og lyder. Naturen er uendelig viktig for meg, også med tanke på jobben jeg skal gjøre. Jeg får rensket ordentlig ut, sier hun og smiler.
Å være kriminaltekniker i politiet blir på mange måter en livsstil. Når hun har beredskapsvakt, kan hun når som helst måtte risikere å rykke ut til et åsted.
Jobbet 22. juli
Slik var det også 22. juli 2011, da hun ble bedt om å dra på jobb for å lede åstedsgranskingen etter bomben i Regjeringskvartalet.
– Det går nesten ikke an å beskrive hvordan 22. juli var. Det ble en så surrealistisk setting at du klarer på en måte ikke helt å forstå det. Jeg tror fremdeles ikke at jeg fatter omfanget. Det finnes ikke ett menneske i Norge som ikke er berørt av det. Det skjønte vi ikke der og da. Det var som om noen hadde laget en filmkulisse. Du skjønner ikke hvordan du skal ta det inn, forteller hun.
– Hva gjør det med ditt syn på samfunnet å være så tett på grufulle handlinger?
– Jeg har ikke fått et dystert syn på Norge etter å ha opplevd det jeg har gjort. Jeg er en evig optimist og tror at folk egentlig er gode. Vi må ikke slutte å tro på det, selv om jeg ser at det veldig ofte ikke er sånn, sier Eva til Her og Nå.
Les også: (+) Sigrid (21) ble voldtatt og drept. Tilståelsen kom 29 år senere
Denne saken ble første gang publisert 12/12 2021, og sist oppdatert 13/12 2021.
