Togkollisjonen hele Texas ville se
40 000 mennesker samlet seg for å se togene krasje. Det gikk ikke som planlagt
Den uortodokse forestillingen endte med flere døde og hardt skadde − og fotografen mistet ett øye. Arrangøren var strålende fornøyd.
To rustne, utrangerte damplokomotiver og et jernbaneselskap som led under litt lite oppmerksomhet, var to av problemene som voldte William George Crush hodebry.
I 1896 grublet mellomlederen i Missouri, Kansas & Texas Railway Company (heretter KATY) på hvordan han kunne a) skape blest rundt selskapets toglinje i Texas, og b) kvitte seg med noen av selskapets avdankede damplokomotiv.
Flere av lokomotivene som ikke lenger var i drift hadde blitt solgt, men KATY satt igjen med to lokomotiver.
Så slo det Crush at kanskje var det mulig å slå to fluer i ett smekk?
Et veldig stort smekk?
Bygget en hel by
Jernbanemannen fulgte tanken, og endte opp med en enestående idé:
Crush var overbevist om at et spektakulært krasj mellom de to damplokomotivene ville fenge publikums interesse. Avisene var jo fulle av artikler om togulykker, og leserne så ut til å sluke hvert ord med stor interesse.
Og George William Crush antagelser slo til.
I månedene frem mot arrangementet kjørte William George Crush en storstilt markedsføringskampanje. Store deler av Texas ble tapetsert med plakater og flyveblader. Innen kort tid kastet aviser både i Texas og andre stater seg på, og rapporterte i detalj om forberedelsene til den arrangerte kollisjonen.
Interessen for arrangementet vokste seg så stor at en hel by ble bygget opp rundt toglinjen for å håndtere den forventede tilstrømningen av tilskuere.
En tribune for prominente gjester ble bygget. To telegrafkontorer, en restaurant, en egen pressetribune, en bråte salgsboder og suvenirkiosker ble reist.
For å huse alle de forskjellige etablissementene ble det leid inn to gedigne sirkustelt fra det velkjente sirkuset Ringling Bros.
Den midlertidige byen fikk navnet Crush, naturligvis.
For å sikre at flest mulig møtte opp, unnlot KATY å kreve inngangspenger, og solgte i tillegg billige togbilletter til Crush.
Les også: (+) Ingen vet hvorfor toget forlot stasjonen tre minutter før det skulle. Kort tid etter var katastrofen et faktum
Flere enn ventet
William George Crush anslo at så mange som 20 000 tilskuere ville møte opp, men det viste seg at anslaget var mildt sagt beskjedent. Folk reiste i timevis fra alle kanter av Texas for å se kollisjonen.
De første fullastede togene begynte å rulle inn på den nybygde togstasjonen ved daggry 15. september, noen av togene var så fulle at folk måtte sitte på taket.
Utover dagen ankom mer enn 40 000 skuelystne, noe som gjorde Crush til den nest største byen i Texas for en stakket stund.
500 arbeidere hadde lagt ut 6,4 kilometer togskinner i et separat spor, for å hindre at tog i ordinær trafikk skulle forville seg inn på kollisjonslinjen.
De to lokomotivene veide 35 tonn hver. Begge fikk seks vogner og settene ble malt henholdsvis knallrødt og grønt, og tauet til hver sin ende av sporet.
Klokken 17.00 den 15. september 1896 var tiden kommet.
William George Crush, uten tvil med sans for det teatralske, red opp til sporet på en kritthvit hest. Han hevet sin like hvite hatt i været, ventet noen sekunder for å skape en dramatisk effekt, og lot så hånden falle.
Les også: Planen var å passere i 30 meters høyde. Det gikk fryktelig galt
Blodig klimaks
To lokomotivførere åpnet ventilene som satte togene i bevegelse, ventet så til maskinene hadde begynt å få litt fart, og hoppet av.
Sakte, men sikkert økte farten på de to førerløse togene. Et sus av forventning gikk gjennom folkemengden som stimlet sammen på tribunene og i skråninger ved den delen av linjen hvor man hadde beregnet at kollisjonen ville inntreffe. Folk begynte å presse på for å komme nærmere sporet.
De to togene nådde en hastighet på mellom 70 og 80 km/t før de braket sammen foran folkemengden.
Kollisjonen var mildt sagt voldsom, og dampkjelen eksploderte på begge lokomotivene. Et øredøvende brak drønnet over området før rødglødende biter av vrakgods suste gjennom luften og begynte å regne ned over tilskuerne.
Blant tilskuerne ble opphisselse og forventning snudd til panikk, og skrekkslagne mennesker tråkket hverandre ned i forsøket på å unnslippe kaoset.
Tre mennesker, to unge menn og en kvinne, ble drept momentant.
Kløyvde skallen
Blant de drepte var tenåringen Ernest Darnall, som hadde klatret opp i et tre for å ha god sikt. En flygende krok fra en av vognene kløyvde skallen hans i to, og Ernest døde momentant.
Fotografen Jarvis Deane, som var leid inn for å dokumentere arrangementet for jernbaneselskapet, hadde rigget seg til rundt 30 meter fra togskinnene. En bolt fra et av lokomotivene rev ut det ene øyet hans, og slo fotografen i bakken.
Deane lot seg ikke stoppe av et ødelagt øye. Blindet og blødende stavret han seg på bena, og fortsatte å fotografere slagmarken rundt seg: Bakken var dekket av tilskuere, noen hardt skadet, andre med mindre flenger, mange kun sjokkskadet.
Folkefesten og PR-jippoet var forvandlet til en blodig tragedie.
Les også: (+)Budsjettsprekker, lokal motstand, politisk makkverk – denne mannens tragedie varslet kaoset Norge sliter med idag
Suksess
Etter at støvet hadde lagt seg, og de døde og skadde var blitt tatt hånd om, begynte oppryddingen. Mannskaper fra jernbaneselskapet tok seg av de store vrakdelene, suvenirjegere tok med seg mindre biter.
Folkemengden løste seg raskt opp, og forlot området i like tettpakkede togvogner som de hadde ankommet i. Sirkustelt, salgsboder og annet som hastig var rigget opp, ble tatt ned.
På et blunk var Crush borte. Texas’ nest største by forsvant like raskt som den hadde blitt bygget opp.
Samtidig ble medieomtalen etter hendelsen av massiv karakter. Aviser over hele verden skrev om kollisjonen, og dermed også om Missouri, Kansas & Texas Railway Company.
Kombinert med oppbudet av skuelystne, og inntektene dette førte med seg, ble det hele regnet som en suksess – til tross for de døde og skadde.
KATY gjorde opp med etterlatte av de tre drepte og de mange som var skadet og delvis kvestet for livet. De fikk både kontanter og gratisbilletter på toglinjene. Fotografen Jarvis Deane fikk 10 000 dollar og et livstidsreisebevis som kompensasjon.
William George Crush fikk riktignok sparken umiddelbart etter at tragedien var et faktum, men da sjefene i togselskapet så omtalen avgjørelsen førte med seg − og muligens etter å ha regnet over inntektene fra arrangementet − fikk Crush jobben tilbake den påfølgende dagen. Han fortsatte å jobbe for KATY frem til han pensjonerte seg.
Kilder: Texas State Historical Association, Allen Lee Hamilton: «Train Crash at Crush» (American West, 1983), Wikipedia
Denne saken ble første gang publisert 29/02 2024, og sist oppdatert 29/02 2024.
