Det største slagskipet verden har sett
Kjempens dødskamp
Slagskipet var det japanske keiserrikets stolthet; det største i sitt slag verden noen gang har sett. Skipet spredte frykt og respekt over hele Stillehavet, men da kolossen gikk til grunne, skjedde det i en eksplosjon så voldsom at drønnet kunne høres 200 kilometer unna.
Historien om senkingen av det gigantiske slagskipet, større enn noe av det Hitler-Tyskland hadde sjøsatt, er historien om et av de mest spektakulære sjøslagene under hele 2. verdenskrig.
Slaget varte i nesten to timer og involverte nærmere 400 fly, dusinvis av undervannsbåter og en hel flåte av destroyere og andre overflatefartøyer.
Selvmordstokt
Krigen var definitivt på hell 6. april 1945. I Europa var Tyskland i ferd med å bli nedkjempet på alle fronter. Hitler hadde låst seg inn i førerbunkeren under Rikskanselliet i sentrum av Berlin – og hadde bare noen uker igjen å leve. Det tredje rike ville snart gå under for godt – i en orgie av drap, vold og brann.
Men i Asia ble det fortsatt kjempet.
Både den japanske militærregjeringen og keiser Hirohito nektet å gi opp, selv om situasjonen var kritisk. Nå forberedte de en avgjørende sjøoperasjon som skulle hindre at de allierte styrkene kunne sette i verk en invasjon av Japan. En enorm japanske styrke – etter omstendighetene – skulle konfrontere de allierte ved øya Okinawa.
De allierte styrkene invaderte Okinawa 1. april og presset de japanske styrkene på defensiven. Den keiserlige marine svarte med å planlegge det som fikk navnet Operasjon Ten-Go, der det meste av det som fantes av gjenværende militær slagkraft skulle tas i bruk. Det gigantiske slagskipet Yamato fikk med seg hangarskipet Yahagi og åtte destroyere. De skulle seile til Okinawa og gå til angrep på de utenlandske styrkene der. En avdeling kamikaze-fly og hærstyrker som fortsatt holdt stand på øya skulle også delta i angrepet.
Japan hadde så små forsyningsreserver at slagskipet kun fikk med seg drivstoff nok til å ta seg til Okinawa – den skulle ikke gå tilbake. Planen gikk ut på at skipet skulle kjøres opp på land og fungere som en usenkbar kanonstilling. Fra stranden skulle de drøyt 3 000 om bord fortsette å kjempe inntil skipet eventuelt ble ødelagt.
Avlyttet
Den japanske flåtestyrken forlot Tokuyama klokken 15.20 den 6. april. Dessverre for japanerne hadde de allierte lyttet på og dekodet radiomeldingene mellom operasjonsledelsen og de ulike enhetene som skulle delta i Operasjon Ten-Go.
I kamp bare én gang
Før det siste slaget var Yamato bare én eneste gang i kamp, i oktober 1944.
Da ble giganten sendt for å gå løs på amerikanske styrker som invaderte Filippinene i det som fikk navnet «Slaget om Leytegulfen». Dette ble det største sjøslaget i andre verdenskrig, det siste i verdenshistorien med slagskip, med over 200 000 marinepersonell involvert i hovedsakelig fire separate trefninger.
Japanerne var klart overlegne, men like før de hadde seieren inne, trakk de seg tilbake. Forklaringen skal ha vært at flåteledelsen trodde de var i kamp mot hele den amerikanske hangarskipsflåten i området. I virkeligheten var det bare en mindre eskortestyrke som sto mellom Yamato og en svært sårbar alliert troppetransport. Søsterskipet til Yamato, Musashi ble senket av amerikanske hangarskipsbaserte fly i disse kampene.
Beslutningen om å bygge det enorme slagskipet ble tatt på midten av 1930-tallet. Hensikten var å balansere styrkeforholdet mellom Japan og USA, hovedrivalene i Stillehavet. Kjølen ble strukket i 1937, skipet fikk saltvann under kjølen første gang den 8. august 1940. Slagskipet ble satt inn i operativ tjeneste den 16. desember 1941, bare en uke etter overfallet på Pearl Harbor, hendelsen som for fullt dro USA inn i andre verdenskrig.
I storparten av 1942 gjorde Yamato tjeneste som flaggskip for den såkalte Combined Fleet, Japans havgående flåte. I juni det året ledet admiral Isoroku Yamamoto sine sjøstridskrefter fra broa på Yamato i det katastrofale slaget om Midway, ett av de verste nederlagene for Japan under hele krigen.
Yamatos søsterskip Musashi tok over rollen som flaggskip tidlig i 1943, mens Yamato tilbrakte resten av året og store deler av 1944 i trafikk mellom de japanske marinebasene Truk og Kure. Japanerne fryktet den amerikanske flåtestyrken, og brukte Yamato som skremsel. I likhet med Hitlers slagskip – i første rekke Tirpitz og
Bismarck – var Yamatos størrelse og ildkraft nok til å skremme amerikanerne. I slaget om Filippinene i juni 1944 var Yamato til stede, men hun ble aldri satt direkte inn i kampene. Det var i denne perioden – utover sommeren og høsten 1944 – at den marine maktbalansen i Stillehavsområdet for alvor skiftet karakter.
Japan mistet stadig noen av sine skip, og allerede tidlig i 1945 var en svært stor del av flåten ødelagt, i tillegg til at forsyningssituasjonen for hele landet var kritisk. Det var mangelen på drivstoff som gjorde at flåteledelsen sendte det enorme skipet ut på et håpløst enveisoppdrag til Okinawa for å hindre at de allierte styrkene i å sette kursen videre mot selve Japan for å invadere landet.
Ved 20-tiden lokal tid fikk de allierte ytterligere bekreftelse på hva som var på gang. Da oppdaget de to amerikanske ubåtene Threadfin og Hackleback den japanske marinestyrken i Bungo-stredet. Begge rapporterte Yamatos posisjon til ledelsen for den amerikanske hangarskipsflåten, men ubåtene kunne ikke angripe slagskipet. Én årsak var slagskipets høye fart – skipet gikk med 22 knop, én annen var Yamatos ekstreme sikksakk-manøvrene.
Skremmende stort
Yamato var en forferdelig krigsmaskin.
Med sine 72 800 tonn var det 20 000 tonn større enn tyskernes fryktede Bismarck og søsterskipet Tirpitz, og bare seks-syv meter kortere enn Titanic. De fire dampturbinene, som utviklet 150 000 hestekrefter, ga skipet en maksfart på 27 knop, noe lavere enn Hitlers stoltheter. Men rekkevidden på 11 500 nautiske mil var nesten det dobbelte av Tirpitz.
Skipet ble bevisst bygget så stort at det ikke kunne passere gjennom Panamakanalen, vel vitende om at amerikanerne dermed ikke ville matche størrelsen.
Giganter
Her er Yamatos mål (tilsvarende mål på Bismarck/Tirpitz i parentes):
Vekt fullastet: 72800 tonn (65030 tonn)
Amerikanske slagskip av Iowa-klassen var til sammenligning 58000 tonn store.
Lengde: 263 meter (251)
Bredde: 37 (36)
Dypgang: 11 meter (8,7 meter)
Maskinytelse: 150000 (150000 HK)
Maksfart: 27 knop (30,8 knop)
Pansring: Maks 650 mm (315 mm)
Mannskap: 2750 (2608)
Bestykning Yamato:
9 x 46 cm (3x3)
6 x 15.5 cm (2x3)
24 x 12.7 mm (12x2)
162 x 25 mm antiluftskyts (52x3, 6x1)
4 x 13 mm antiluftskyts (2x2)
Syv fly
Bestykning Tirpitz/Bismarck:
8 x 38 cm (4x2)
12 x 15 cm, 65 C33 (6x2)
16 x 10,5 cm16 x 37 mm
58 x 20 mm
8 x 50,3 cm torpedorør
Fire fly
Yamato var utstyrt med ni 46 centimeters kanoner i tillegg til seks 155 mm og 24 mitraljøser. Skipet hadde også 166 antiluftskytskanoner, de aller fleste 25 mm. Det var utstyrt med synkeminer mot ubåter, og kunne føre til sammen syv fly fordelt på to katapulter.
Og det var splitter nytt.
Yamato var sjøsatt fra Kure-verftet i Hiroshima den 8. august 1940, men var ikke operativt før 16. desember året etter.
Yamato og Tirpitz hadde ett trøblete fellestrekk: De flytende festningene var kostbare i drift, dyre å erstatte og utsatte som mål. Derfor ble de i stor grad holdt unna havområdene de var tiltenkt å regjere over. I møte med fly og ubåter var størrelsen en hemsko. Yamato hadde praktisk talt aldri vært i kamp tidligere (Se undersak).
Oppdaget
De allierte styrkene rundt Okinawa gjorde seg klare til angrep. Fly fra hangarskipene, styrt av admiral Marc Mitscher skulle slå til først. Som en sikkerhetsforanstaltning ble amerikanske slagskip, syv kryssere og 21 destroyere sendt av sted for å stoppe den japanske styrken før den nådde frem til de sårbare transport- og landgangsfartøyene ved Okinawa.
Om morgenen den 7. april. sikksakket Yamato seg frem, i hovedsak for å unngå bomber og torpedoer sluppet fra luften. Mannskapet på slagskipet var på sine poster, klare til å forsvare seg mot luftangrep.
Stemningen om bord var nervøs og spent.
Klokken 08.23 om morgenen dukket det første allierte flyet opp i nærheten av den japanske flotiljen. Kort etter ankom to overvåkningsfly (sjøfly) området. De neste fem timene fyrte Yamato av en serie granater mot sjøflyene, men klarte ikke å hindre flyene i å skygge konvoien tett. Ved 10-tiden dukket en skvadron amerikanske F6F Hellcat-jagere opp. De skulle ta seg av eventuelle japanske jagerfly som måtte ankomme for å delta i luftkampen.
Men det kom ingen.
Treffere i kø
Museum
Og selv om Yamato gikk under, så lever skipets navn videre. Historisk var «Yamato» et poetisk ord for Japan,
i dag er det en metafor for slutten på det japanske
imperiet.
Minnet om Yamato holdes likevel levende, et
museum til skipets ære åpnet i 2005 på stedet der Kure-verftet i sin tid lå. Hovedattraksjonen er en kjempemessig modell av Yamato, over 26 meter lang. Det er laget TV-serier, filmer og mye annet om skipet, som fikk et kort og dramatisk liv.
Rundt klokken 12.30 skjedde det en dramatisk opptrapping.
Om lag 280 bombefly og jagerbombere svermet over den japanske styrken. Destroyeren Asashimo sank etter å ha blitt truffet av en serie torpedoer, avfyrt av fly fra hangarskipet San Jacinto.
Japanerne økte farten på sine skip til 24 knop. Deres destroyere begynte å sirkle rundt Yamoto, en kjent japansk taktikk mot luftangrep. Andre skip skiftet kurs for å dra oppmerksomheten bort fra slagskipet.
« Alle skjønte at de nærmeste minuttene ville bli kritiske.
Alle skjønte at de nærmeste minuttene ville bli kritiske. Offiserene på slagskipet bjeffet sine ordre, hundrevis av gaster løp rundt for å utføre oppgavene.
Yamoto fikk sin første treffer klokken 12.41 da to bomber ødela to av hennes tre antiluftskyts kanoner og blåste et hull i dekket. En tredje bombe ødela radarrommet og en 127 mm kanon på styrbord side. Fire minutter senere traff en enkel torpedo Yamoto foran på babord side, og sendte sjokkbølger gjennom skipet. Klokken 12.46 ble slagskipet truffet av to nye bomber, nå på babord side. En av bombene traff like bak kanontårnet og den andre rett oppå den store 155 mm kanonen der. Bomben gjorde store skade på kanontårnet og magasinene under. Bare én av dem som bemannet batteriet, overlevde.
Fra alle kanter
Ifølge forfatterne William H. Garzke jr. og Robert O. Dulin jr., som har skrevet bok om operasjonen, ble ikke Yamato særlig hardt skadet av den første torpedotrefferen.
Men den allierte ulveflokken hang på sitt bytte, og snart traff nye torpedoer det enorme skipet. To traff babord side like ved maskinrommet og i nærheten av kommunikasjonsrommet. Garzke og Dulin mener den tredje torpedoen forårsaket en alvorlig oversvømmelse om bord. For da angrepet var over omtrent klokken 12.47, lå slagskipet med fem-seks grader slagside til babord. Mannskapene slapp inn vann på motsatt side av skipet, og klarte å redusere slagsiden.
Yamatos fart var redusert som følge av skader i ett av de tekniske rommene. Bygene av kuler fra de mange angripende flyene hadde drept mange av besetningen. Effektiviteten til de ubeskyttede 25 mm antiluftskyts kanonene var dermed kraftig redusert da det andre angrepet begynte like før klokken 13.
I et nøye koordinert anslag kastet stupbombere seg ned mot slagskipet. Flyene lå like over vannflaten og slapp torpedoer fra alle retninger. Mot det voldsomme antall flyvende mål og på grunn av den lave høyden de kom inn i, var Yamatos antiluftskyts nesten maktesløst. Desperate japanerne ladet hovedkanonene med granater som eksploderte bare ett sekund etter at de var avfyrt – rundt 1000 meter fra skipet. Men granatene hadde liten virkning.
Tre eller fire nye torpedoer traff i stedet slagskipet, og førte til at vannet fosset inn flere steder. Yamato la seg på nytt sterkt over til babord, slagsiden økte til 15–18 grader før mannskapet klarte å rette skipet noe opp igjen. Skipet var fortsatt ikke i fare for å synke, men skadene og slagsiden gjorde hovedbatteriet ubrukelig, og farten ble redusert til 18 knop.
Klart for torpedering
Det tredje og mest ødeleggende angrepet ble satt i gang rundt klokken 13.40. Minst fire bomber traff sentrale deler av skroget og drepte svært mange av kanonmannskapene. Andre treffere rev opp det ytre platelaget og gjorde skipet sårbart for nye torpedoangrep.
Og de kom.
Tre nye treffere på babord side førte til at sjøen flommet inn i det indre maskinrommet og flere andre sentrale rom. En fjerde torpedo ødela det ytre maskinrommet på styrbord side – et rom som allerede var fylt av vann i forsøket på å rette opp skipet. Mange av besetningen ble sperret inne mens vannet fosset inn.
Nådestøtet nærmet seg.
Klokken ble 14.05 var Yamato var truffet av 12 bomber og syv torpedoer. Kjempen var såret og nesten forsvarsløs. Tre minutter tidligere hadde skipets kaptein gitt ordre til mannskapet om å forlate skipet som var begynt å synke. Nå angrep en samlet flokk torpedobombefly. De kom inn fra styrbord side. Torpedoene som var stilt inn på 20 fots dybde, traff bunnen av det krengende skipet, noe som førte til at hun tippet over enda mer. Klokken 14.20 forsvant all motorkraft, luftvernkanonene ble liggende under vann og tre minutter senere gikk Yamato nesten helt rundt.
Så gikk det fryktede skipet i lufta.
Ett av ammunisjonslagrene i baugen på Yamato detonerte. Soppskyen som fulgte var over seks kilometer høy, og ble sett 160 kilometer unna. Lyden av eksplosjonen kunne høres enda lenger – mer enn 200 kilometer fra stedet. I løpet av minutter var den japanske flåtens stolthet forsvunnet – sammen med 3 055 av mannskapet på 3 332 personer.
Blant dem som omkom, var kommandøren for flåten, viseadmiral Seiichi Ito. De få overlevende ble plukket opp av de fire destroyerne som ikke var truffet. Kort etter satte de kursen tilbake til Japan.
Yamato-klassen besto av to skip. Yamato og søsterskipet Musashi. Et tredje, Shinano, ble konvertert til hangarskip underveis i byggingen. Helt fra de ble konstruert, var Yamato og Musashi mer enn krigsskip, de var symbol på det beste av japansk ingeniørkunst. Størrelsen, farten og slagstyrken ble synlige beviser på Japans evne og vilje til å forsvare landet og dets interesser. Symbolikken knyttet til de to skipene ble så sterk at enkelte japanere fullt og fast trodde at landet ikke kunne tape så lenge skipene var i stand til å slåss.
Fire måneder etter at Yamato fant sin våte grav utenfor Okinawa slapp USA den første atombomben – over Hiroshima, der Yamato var bygget. Tre dager senere eksploderte enda én over Nagasaki. Ytterligere fem dager senere kapitulerte Japan.
Denne saken ble første gang publisert 24/05 2019, og sist oppdatert 24/05 2019.
