Tideler unna katastrofen
Overmannet desperat flykaprer med øks
Da islamisten gjøv løs på pilotene med øks mens flyet var på vei mellom Narvik og Bodø, grep passasjerene resolutt inn.
Det sto ikke om sekunder. Det sto om tideler – en eller to -eller kanskje fem?
I voldsom hastighet raste Kato Air-flyet mot bakken mens besetning og passasjerer sloss fortvilet med den desperate kapreren som ville ta dem alle med seg i døden.
– Da vi fikk kontroll over flyet, var det mindre enn et sekund igjen før vi hadde krasjet i bakken, det er det ingen som helst tvil om. Hadde det skjedd, ville vi alle sammen mistet livet, sier en av heltene fra dramaet, pensjonert flykaptein Stein Magne Lian (71). Han satt bak spakene den vanvittige septemberdagen i Nord-Norge for 15 år siden. Idag sitter han smilende og tilbakelent i lokalene til Sola Flyklubb ved Stavanger – i seg selv noe nær et under, begivenhetene i september 2004 tatt i betraktning.
Sistemann om bord
29. september 2004, rundt klokken 10 på formiddagen forberedte Stein Magne Lian og styrmann Kristian Markus Andresen flight 605, dagens andre flyvning mellom Narvik og Bodø med Kato Airs Dornier DO-228.
Propellflyet med plass til 19 personer lå ikke an til å bli fylt.
– Jeg satt inne flyet, var ikke ute de korte tiden vi sto på bakken. Kristian var ute og sjekket flyet visuelt og utførte de praktiske oppgavene, forteller Lian.
Syv passasjerer tok plass i den smale og trange kabinen.
15 år gamle Marlene Føre Frantzen og faren Trond satte seg på hver sin side av midtgangen på rad fem. Bak dem satt to kvinner i 40-årene og en eldre mann som var i følge med den ene av kvinnene. De to siste om bord var fylkesråd for Nordland, Odd Eriksen, – og utenlandsk utseende mann: Som siste passasjer om bord satt Brahim Bouteraa seg langt fremme i kabinen, på rad to til høyre.
Normalt til å begynne med
Marlene Føre Frantzen hadde lagt merke til Bouteraa allerede på flyplassterminalen i Narvik. Han var en kraftig bygd kar med mørkt, krøllete hår som ble holdt på plass med store mengder gelé.
– Han hadde veldig spesielt hår, som fjortis legger man merke til sånt, fortalte Marlene senere i et intervju med NRK.
Tenåringen så mannen ta frem en rød bok med arabisk skrift. Hun tenkte at det var Koranen, men i virkeligheten var det en bok om islamsk skikk og bruk. Også kaptein Lian la merke til den utenlandsk utseende passasjeren som tok plass rett bak ham, men tenkte ikke noe særlig over det.
– Da alt var klart, kom styrmannen inn og vi dro av gårde, forteller Lian.
Til å begynne med forløp den korte flyturen helt normalt.
Dornier-maskinen hadde vært i lufta et kvarters tid og var i ferd med å skifte radiokanal til innflygningskontrollen i Bodø. «Call when you are established,» sa operatøren på bakken, da var det tre-fire minutter igjen til de var på bakken.
Så var det som at lynet slo ned for kaptein Lian.
Dro frem øks
Bak ham hadde Brahim Bouteraa reist seg fra setet. 15-år gamle Marlene på rad fem så at mannen med det rare håret dro frem en øks før han gikk to skritt frem til cockpiten og dundret løs på de to pilotene.
– Jeg så aldri at han kom inn i cockpiten, jeg satt og så ned og hørte bare et par raske «svisj» eller sus før jeg kjente et vanvittig smell i hodet. Så var jeg borte i noen sekunder. Da jeg kom til meg selv igjen, skjønte jeg at han hadde slått hodet mitt ned i vinduet, jeg lå delvis over dashbordet. Jeg hørte Kristian rope «han dreper oss, han dreper oss,» og forsto at han også var blitt angrepet, forteller Stein Magne Lian rolig i dag.
Etter å ha slått de to pilotene i hodet, grep Bouteraa tak i stikka og sendte flyet inn i et loddrett stup mot bakken. Han rev av flyverne hodetelefonene og skrudde av flere brytere i cockpiten, blant annet hovedstrømmen. Det gjorde pilotene ute av stand til å rope om hjelp.
Spant ukontrollert
Dornieren spant ukontrollert mot bakken i en fart på mer enn 600 kilometer i timen, kanskje så mye som opp mot 800 km/t. Skrekkslagne passasjerer bak i kabinen trodde de skulle dø. Panikk bredte seg. Marlene hylte til faren at han måtte ta kapreren. Trond Frantzen så at datteren var livredd. Det var han også. Men han skjønte at han må gjøre noe.
Kato Air
Norsk flyselskap, grunnlagt i 1995, som fløy regionale ruter i Nord-Norge. Selskapet hadde hovedbase på Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, og hadde på det meste fire fly som fløy på til sammen fem flyplasser.
Luftfartstilsynet inndro i august 2008 lisensen til selskapets tekniske verksted, Kato Air Service. Det medførte flyforbud for alle selskapets maskiner. All virksomhet i dette selskapet og i selve flyselskapet – Kato Airlines AS ble innstilt fra 2. september 2008 – fire år etter kapringsforsøket.
Han spente av seg beltet og gikk til aksjon.
Odd Eriksen hadde allerede reagert og var på vei fremover. De to kom seg inn i cockpit. Frantzen trodde at pilotene var drept, men konstaterte at i alle fall kaptein Lian var i live.
Brahim Bouteraa var ursterk, han nektet å slippe grepet i stikka. Det var ikke bare at flyet var i stup som skapte problemer. Maskinen var inne i en spiral som gjorde det umulig å rette den opp. Styrmann Andresen tok spenntak i dashbordet, dro med begge hender i stikka og klarte å få flyet ut av stup.
Jeg hørte Kristian rope «han dreper oss, han dreper oss»
– Vi måtte få flyet til å gå rett før vi kunne ta det opp igjen. Så snart jeg kom til meg selv, klemte jeg begge beina ned på den venstre pedalen for å få brukt venstre sideror, og klarte utrolig nok å få flyet ut av spiralen, sier Lian.
Samtidig kjempet både han og styrmannen med kapreren som hang over dem med øksa klar.
– Jeg tok tak i hans venstre hånd, holdt den fast. Det var den han holdt øksen i. Han forsøkte hele tiden å angripe oss enda en gang.
Presset i dørken
Hadde planlagt å styrte flyet
Stein Magne Lian er overbevist om at Brahim Bouteraa nøye hadde planlagt og tenkt ut hvordan han skulle styrte flyet og drepe seg selv og alle om bord, det som skjedde var ingen impulshandling.
– Det var ikke bare det at han hadde tatt med seg en øks inn i flyet og at han satte seg på det fremste setet. Da han gikk til angrep på oss og tvang flyet inn i stup, slo han samtidig av fire sentrale brytere i cockpiten, blant annet hovedstrømsbryteren. Det var en både effektiv og målrettet handling. Etter å ha smelt til oss med øksen, plasserte han stikka i en dødelig posisjon. En forvirret person ville ikke opptrådt slik, det virket systematisk og gjennomtenkt, sier Lian.
I ettertid ble det dessuten kjent at kapreren omtrent samtidig som flyet skulle til å ta av, ringte til en kamerat på asylmottaket på Borkenes. I samtalen sa han at vedkommende skulle få det som var igjen av eiendeler etter ham. Bouteraa skrev også to tekstmeldinger, i den ene skrev han «Før jeg forlater denne urettferdige verden preget av USA, vil jeg si: Ta vare på deg selv.»
Først da flyet stoppet opp i luften og begynte å gå bakover i en såkalt «tail slide,» slo stikka så mye at Brahim Bouteraa ikke klarte å holde seg fast i den. De to passasjerene rev kapreren bakover. Odd Eriksen og Trond Frantzen fikk etter hvert presset ham ned på dørken. Frantzen la armen rundt halsen på kapreren og klemte alt han maktet.
Mens pilotene desperat brukte all sin erfaring og kunnskap for å få kontroll over maskinen, kjempet de to modige passasjerene alt de kunne for å holde kapreren i sjakk. Han nektet å gi seg, de brukte alle sine krefter for å holde ham nede. Trond Frantzen fryktet at han kunne komme til å kvele Bouteraa, og måtte løsne grepet rundt halsen hans av og til. Men hver gang prøvde algerieren å fullføre sitt verk, og Frantzen klemte til igjen.
Blodig landing
Med blodet strømmende fra øksehugg i hodet klarte flyverne å rette opp flyet og senere lande det på flyplassen i Bodø.
Til og med etter at flyet hadde satt hjulene trygt på bakken og kaptein Lian reiste seg fra setet og gikk bakover i flyet, nektet Bouteraa å gi seg.
– Han lå på dørken med Eriksen og Frantzen over seg, øksa lå rett foran nesen på ham. Jeg bøyde meg for å ta den opp, da kom hånda hans og klemte rundt den. Jeg måtte dra den unna ham og ta den med frem, forteller Lian.
Brannfolkene fra Bodø lufthavn var de første som kom til etter at Dornieren i stor fart hadde svingt inn og stanset – rett under tårnet på flyplassen. Lian bad dem gå inn og ta kontroll på kapreren, det var så trangt i kabinen at han måtte be dem ta av seg jakker og hjelmer. Da politiet omsider dukket opp, var dramaet over.
Andresen, som hadde fått et slag med den skarpe økseeggen var alvorligst såret og tilbrakte en ukes tid på sykehus. Lian var innlagt over natten.
– Dagen etter var jeg i politiavhør og så holdt jeg en slags pressekonferanse inne på sykehuset før jeg forlot og tok inn hos en kamerat, erindrer 71-åringen.
Over på sekunder
Hvor lang tid tok så dette dramaet?
Ifølge Lian, ikke mer enn fire-fem-seks sekunder. Men sekundene føltes som en evighet for alle som var involvert. Da pilotene fikk flyet ut av stup, sto høydemåleren angivelig på 120 fot. Lian sier han tror det var mindre enn det også.
– Jeg så døden i øynene. Det har vært sagt at vi var 30 meter over bakken da flyet igjen begynte å vinne høyde. Det var ikke så mye. Vi var mye lavere, jeg tror hjulene ville tatt nedi hvis de hadde vært ute. Jeg ventet bare på smellet.
Og selv om det var dramatisk da flyet gikk i stor hastighet med nesen rett mot bakken, oppsto det ifølge kapteinen en minst like dramatisk situasjon da Dornieren var på vei opp igjen.
– Boutera hang fortsatt i stikka så hardt at flyet steilet. Belastningen på halerorene var helt enorm. Stikka slo alle veier. Jeg har aldri kjent på slike krefter i en flymaskin, husker Lian.
Roste hverandre
Da alt var over, kaptes pilotene og de to passasjerheltene om å rose hverandre.
– Kaptein Lian utførte en vanvittig bragd ved å få oss trygt ned på bakken etter overfallet. Jeg og de andre passasjerene er dypt takknemlig over det han og styrmannen gjorde de reddet våre liv, slo Odd Eriksen fast.
Like imponert er Lian som mener Trond Frantzen og Odd Eriksen med sin resolutte inngripen hadde vist en utrolig handlekraft i en høydramatisk situasjon. Hadde det ikke vært for to handlekraftige og modige passasjerer, ville katastrofen vært et faktum.
– Dette hadde aldri fått en lykkelig utgang om ikke de to hadde handlet slik de gjorde. Vi var fire personer om denne aksjonen, vi hadde ikke klart de uten hverandre, sier Stein Magne Lian bestemt.
– Det er jo akkurat slik alle burde reagere i krisesituasjoner. Hadde ikke de grepet inn slik de gjorde og på det tidspunktet, ville vi aldri klart å rette opp flyet. Det som skjedde om bord da det sto på som verst viser bare hva samarbeid betyr i en krisesituasjon konkluderte Lian da han vitnet i rettssaken mot Brahim Bouteraa.
Ingen ettervirkninger
Det er vakker høstsol og hyggelig temperatur i Rogaland tidligere denne måneden, der Stein Magne Lian tar imot Vi Menn i lokalene til Sola Flyklubb ved Stavanger. Han bedyrer at han ikke har slitt med problemer eller ettervirkninger av det han opplevde mens han og de han hadde ansvaret for bokstavelig talt svevde i livsfare.
– Det har gått veldig greit, alt gikk bra, og da ble det lett å gå videre i livet, sier han lakonisk.
Lian var tilbake bak spakene bare tre uker etter dramaet, og fortsatte som pilot på heltid frem til september i 2012. Da pensjonerte han seg som flykaptein, men han klarte ikke slutte å jobbe.
– Jeg hadde arbeidet som trailersjåfør i perioder både før og innimellom ulike flyjobber. Nå tok jeg opp igjen kjøringen, og så har jeg noen småjobber som pilot, jeg synes det er veldig bra å ha noe meningsfylt å drive med.
Også styrmann Kristian Markus Andresen fortsatte å fly, han er i dag kaptein i Widerøe.
Pensjonist Lian flyr nå bare en tur i ny og ne når det passer slik. I tillegg bidrar han med noe av sin erfaring til fordel for flyklubben. Fortsatt husker han hver minste detalj i dramaet som gjorde at han i 2004 ble kåret til «Årets navn» i flere aviser, og mottok rosende omtale nok for et helt liv.
– Det som skjedde var nesten uvirkelig. De første månedene etter hendelsen var det enormt mye mediekjør, TV, aviser, radio, ukeblader. Men ved juletider roet det seg en del, minnes Lian.
Men i norsk luftfartshistorie står han skrevet inn for evig tid.
Islamist ville drepe alle
Mannen som på nære nippet hadde klart å ta livet av seg selv og åtte uskyldige mennesker, var den da 35 år gamle islamisten og asylsøkeren Brahim Bouteraa.
Han kom fra Algerie og hadde søkt om politisk asyl i Norge fordi han hadde tilhørt en islamistisk terrorgruppe i hjemlandet. Han hadde vært aktiv forkjemper for et islamistisk styre i hjemlandet som ung, men flyktet til Europa. In absentia var han blitt dømt til ti års fengsel i hjemlandet. Myndighetene mente han hadde gitt terrorister tilgang til arbeidsplassen sin i forbindelse med et angrep, den samme terrorgruppa han søkte asyl fra i Norge.
På forsommeren i 2004 avslo norske myndigheter endelig Bouteraas asylsøknad.
Som begrunnelse brukte man blant annet at de politiske forholdene i Algerie var blitt så mye bedre at 35-åringen neppe ville være i fare om han returnerte.
På denne tiden bodde Bouteraa på asylmottaket på Borkenes i Kvæfjord. Han hadde fått gjentatte varsler om at han måtte forlate Norge, men brøt alle frister.
På mottaket hadde han dannet sin egen lille menighet og fungerte som imam. Han var kjent for å styre med svært hard hånd over sin menighet og andre.
Bouteraa slo om seg med rasistiske ytringer og oppførselen hans ble stadig vanskeligere for mottaksledelsen som også tipset PST om at han kunne være en potensiell terrorist. Tipset førte ikke til noen reaksjon – ikke før etter 29. september.
I Salten tingrett ble Brahim Bouteraa dømt til 17 års fengsel, straffen ble i lagmannsretten redusert til fengsel i 15 år. I 2014 – etter å ha sonet rundt 10 år av straffen, ble kapreren løslatt og utvist fra Norge – tilbake til hjemlandet Algerie.
I dommen fra Salten tingrett tillegges Bouteraa et betydelig ansvar for dagens sikkerhetsregime ved norske småflyplasser:
«Dette har medført betydelige sikkerhetskontroller, både innenlands og utenlands, med de kostnader og ulemper dette innebærer for reisende. Tiltalte har ved sine handlinger bidratt til å forsterke den uro og usikkerhet som tidligere er skapt hos besetningen og passasjerer innen luftfarten,» heter det blant annet i dommen.
Denne saken ble første gang publisert 25/09 2019, og sist oppdatert 23/09 2019.
