Fantastiske MV «Kalakala»
«Kalakala» var ikke som andre ferger
Lenge før romfergene «Enterprise» og «Columbia» seilte en romferge i sundet utenfor Seattle.
Da verdensutstillingen i Seattle åpnet for 60 år siden, med romfart som hovedtema, var hovedattraksjonen det splitter nye og rundt 160 meter høye Space Needle-tårnet.
Undersøkelser som ble foretatt blant turister og lokale avdekket at en lokal ferge var en god nummer to.
Det var ikke ruten i Puget-sundet, dieselmotoren med 3000 hestekrefter eller topphastigheten på 18 knop som gjorde MV «Kalakala» kjent, men det futuristiske og strømlinjeformede designet som var langt forut for sin tid, og som passet romfartsånden som hånd i hanske.
«Kalakala» betyr «flygende fugl» på Chinook, og den flyinspirerte art deco-overbygningen gjorde at fergen kunne minne om en diger Airstream-campingvogn.
Basert på brannruin
«Kalakala» ble ikke bygget fra grunnen av, men steg opp av asken til forgjengeren, ulykkesfuglen «Peralta». Da «Peralta» ble sjøsatt i San Fransisco i 1926, var hun en rask og moderne ferge med dampturbin og et unikt system med ballasttanker foran og bak.
Det gikk imidlertid galt fra starten av. «Peralta» satt fast på beddingen da hun skulle sjøsettes. I 1928 ble fem mennesker drept da baugen sank, noe som sendte store vannmasser inn over det åpne dekket. I 1933 ble overbygningen totalskadd i brann. Skroget forble intakt.
Den driftige Anthony Peabody, grunnleggeren av Puget Sound Navigation Company, kjøpte skroget og fikk Boeing-ingeniøren Louis Proctor til å tegne et overbygg som var moderne og strømlinjeformet, i tråd med tidens art deco-bølge.
Resultatet ble verdens første strømlinjeformede ferge. Hun hadde fem dekk, plass til 2000 mennesker, bildekk og soldekk. Innvendig var fergen luksuriøst innredet med egne salonger for kvinner og menn.
Frokosten kunne inntas på Double Horseshoe Cafe, og på kveldsavgangene kunne folk være med på «Moonlight Cruise» og svinge seg til tonene fra Joe Bowen og «The Flying Bird Orchestra».
«Kakerlakka»
«Kalakala» ble satt inn på ruten mellom Seattle og Bremerton, og under jomfruturen 3. juli 1935 skal mer enn 8000 mennesker ha møtt opp på kaia for å bivåne begivenheten. Hun ble raskt en populær turistattraksjon.
De som var avhengig av henne til daglig pendling var kanskje ikke like begeistret i lengden. «Kalakala» ble beryktet for støy og vibrasjoner, og designet medførte at sikten fra broen var dårlig. Hun var stadig involvert i kollisjoner.
Da raskere og mer moderne ferger ble satt inn, fikk hun lite flatterende kallenavn som «Sølvsneglen». Blant befolkningen med norsk herkomst i bydelen Ballard skal hun ha blitt kjent som «Kakerlakka».
Likevel var det bare Space Needle som ble ansett som en større attraksjon i Seattle enn «Kalakala» da verdensutstillingen ble åpnet i 1962.
Les også: (+) Det norske skipet hadde så vanvittig mye flaks at det ble legendarisk
Til krabbeindustrien
«Kalakala» var opprinnelig bygget for 110 biler, men på 60-tallet var bilene i USA blitt så store at hun bare hadde plass til 60 stykker. Stadig færre mennesker gikk om bord noe som gjorde henne stadig mindre lønnsom. Det var bekymringer knyttet til sikkerheten og hun trengte en større, men kostbar overhaling.
I stedet ble hun solgt til American Freezerships Co i 1967, bygget om til et foredlingsanlegg for krabbeindustrien, og lagt til kai i Dutch Harbor i Alaska. Senere plassert på land og brukt som hermetikkfabrikk på Kodiak Island.
Støttespillere
Utover 80-tallet ble «Kalakala» i stadig dårligere forfatning. Det manglet imidlertid ikke på støttespillere som ønsket å se den en gang så staselige fergen i Puget-
sundet igjen, og i 1991 ble Kalakala Foundation stiftet med entusiasten Pete Bevis i spissen.
Etter mye innsats ble hun gjort flytedyktig 1998 og tauet tilbake til Seattle. Tross stor interesse ble stiftelsen nektet å gjennomføre turer av myndighetene og US Coast Guard. Sikkerhetsrisikoen ble ansett som for høy.
Pete Bevis satte inn støtet mot det lokale næringslivet i håp om å reise økonomisk støtte til å sette «Kalakala» skikkelig i stand. Hans kongstanke var å gjøre fergen om til et flytende museum for art deco. Han lyktes sågar å få myndighetene med på sin side.
Det var imidlertid ikke småtterier som måtte til. Ifølge HistoryLink trengte stiftelsen én million dollar bare for å få fergen i tørrdokk, og mellom fem og 12 millioner dollar for komplett restaurering. Det gikk ikke. I 2003 var kassen tom og stiftelsen ble avviklet.
Les også: Rekordskipet var en ulv i fåreklær
Nye planer
«Kalakala» ble deretter lagt ut på auksjon. Da de to med de høyeste budene viste seg å være insolvente, fikk en mann ved navn Steven Rodrigues tilslaget. Han ledet en gruppe kalt «Lost Horizons». Planen var å gjøre «Kalakala» om til en fortøyd attraksjon. Det gikk heller ikke.
«Kalakala» ble etter hvert et så sørgelig syn at ingen ønsket å se henne fortøyd til sine kaianlegg. I 2004 ble hun slept til Hylebos Waterway i Tacoma der hun ikke var til sjenanse for noen.
Rodrigues ønsket å donere skipet til staten Washington, som betakket seg. Spede forsøk på å reise kapital til full restaurering lyktes ikke, og i 2011 ble den rustne fergen erklært som en fare for annen skipstrafikk. Det var dødsstøtet.
Les også: (+) Hilmar, Isak og Nils ble igjen da 29 mann gikk i livbåtene. Ingen kunne ha forutsett det som skjedde
I 2015 ble hun slept til opphugging i Blair Waterway i Tacoma. Deler av overbygget ble kjøpt av myndighetene i Kirkland med tanke på bruk i kunstinstallasjoner.
Kilde: Pacific Coast Architecture Database og HistoryLink og Wikipedia
Denne saken ble første gang publisert 11/02 2022, og sist oppdatert 08/03 2022.
