WWII
Jumpin' Joes opplevelser under andre verdenskrig var unike
Han var den eneste som kjempet både for USA og Sovjet under andre verdenskrig.
D-dagen: Fallskjermjeger Joseph Beyrles er fargeblind, og kan ikke skilne mellom rødt og grønt på lampen som signaliserer når han skal hoppe ut. Denne dagen får han helt andre ting å tenke på, da flyet blir truffet av kraftig luftvernskyts. Kun 120 meter over bakken hopper Joseph ut.
Dette var starten på Joseph Beyrles unike opplevelser under andre verdenskrig.
Trange kår
Amerikanske Joseph R. Beyrle var av tysk avstamming. Besteforeldrene hadde emigrert til USA fra Bayern, og Joseph snakket flytende tysk. Som så mange andre på 30-tallet vokste han opp under trange kår, og da familien ble kastet ut av hjemmet, måtte alle ni måtte flytte inn hos Josephs besteforeldre. Til tross for mangelen på penger, var foreldrene fast bestemt på at én av deres syv barn skulle fullføre skolegangen. Det ble Joseph.
På high school viste han seg å være svært atletisk, blant annet som en habil langdistanseløper. Fysikken skulle hjelpe han igjennom prøvelsene han måtte gjennom i krigen, noen år senere.
LES OGSÅ: Soldaten som nektet å dø
Meldte seg frivillig
Joseph Beyrle fikk tilbud om et stipend fra Notre Dame University, som gjerne ville ha han på sitt baseballag. Joseph takket nei, og meldte seg heller til militærtjeneste. Dette var seks måneder etter angrepet på Pearl Harbor i desember 1941, og mange unge amerikanere følte seg forpliktet til å reise ut og kjempe for landet sitt.
Av de omlag 16 millioner amerikanere som deltok i andre verdenskrig, var det over 10 millioner som ble kalt inn til tjeneste. Joseph var altså blant mindretallet som meldte seg frivillig, kanskje delvis fordi han uansett regnet med å bli innkalt før eller siden.
Etter den innledende treningen havnet Joseph i "Screaming Eagles", fallskjermjegeravdelingen av 101st Airborn Division. Her ble han trent som sprengstoff- og radiokommunikasjonsekspert, og utplassert i Ramsbury i England. Den allierte invasjonen var under planlegging, og Joseph Beyrle og hans regiment skulle delta.
Etter ni måneders trening, hvor hans iver etter å hoppe i fallskjerm ga han kallenavnet Jumpin' Joe, ble Joseph Beyrle sendt ut på oppdrag. I april og mai 1944 hoppet han ut over Frankrike to ganger, med gull som ble levert til den franske motstandsbevegelsen. Oppdragene ble utført uten større problemer.
På hans tredje oppdrag gikk det ikke fullt så smertefritt. Og dette var den store dagen de allierte troppene hadde ventet på: D-dagen.
LES OGSÅ: Denne mannen kjempet i 13 kriger
Alene på fiendtlig jord
Joseph Beyrle og hans medsoldater skulle flys inn over Frankrike i et Douglas C-47 Skytrain. De kom imidlertid ikke lenger enn til kysten av Normandie før de ble kraftig beskutt av tyske luftvernkanoner. Joseph ble tvunget til å hoppe ut før flyet styrtet til jorden.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Til tross for at han hoppet ut kun 120 meter over bakken, kom han seg velberget på bakken, i Saint-Côme-du-Mont i Normandie. Det vil si, i følge Joseph Beyrles dagbok landet han på kirketaket, før han skled ned på bakken, og rømte over kirkegården mens kuler, sporlys og eksplosjoner fylte himmelen. Flere andre fallskjermjegere ble truffet av kuler før de i det hele tatt nådde bakken.
I kaoset hadde han kommet bort fra de kompisene som hadde vært i samme fly. Han befant seg nå på fiendtlig jord, alene.
LES MER: Animasjonen viser hvor mange som døde under andre verdenskrig
Soloraid
En naturlig reaksjon for mange i en tilsvarende situasjon, ville være å forsøke og komme seg til kysten, for så å ligge lavt til man kunne slå seg sammen med allierte styrker.
Men Joseph var en såkalt Currahee, kallenavnet til fallskjermjegerne i 506th Parachute Infantry Regiment. Ordet var lånt fra Cherokee-indianerne, og betyr "Stand Alone" - stå alene. Dette var både kallenavnet og krigsropet til fallskjermjegerne.
Joseph var utstyrt med sprengstoff, og bestemte seg for å gjøre nytte for seg. Han lykkes i å blåse et kraftverk i luften, og de neste par dagene fortsatt han å utføre sabotasje mot tyske mål. Soloraidet tok slutt etter tre dager, da han klatret over en hekk og havnet midt i en tysk
maskingeværstilling.
Joseph Beyrle og andre allierte soldater ble sendt til fots mot en leir for krigsfanger. Underveis ble det beskutt av allierte fly, og Joseph ble truffet av splinter. Dette hindret han ikke i å rømme fra fangetransporten, men noen timer senere gikk han rett på en annen tysk enhet, og ble tatt til fange igjen.
Joseph endte til slutt i fangeleiren, men oppholdet skulle ikke bli langvarig. De neste syv månedene ble den unge amerikaneren forvart i syv forskjellige fangeleire. Felles for alle var at han ble avhørt, torturert og sulteforet.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Han rømte flere ganger, men ble fanget igjen. Da han rømte for andre gang, sammen med andre krigsfanger fra de allierte styrkene, satte de ut for å finne styrker fra Den Røde Armé, som hadde rykket frem i området. Ved ren uflaks hoppet de imidlertid på et tog som gikk feil vei, mot Berlin.
LES OGSÅ: Da Norge banket tyskerne i 1940
Angitt og torturert
En tysk sivilist på toget anga Beyrle til Gestapo, som anholdt han og torturerte han. Gestapo mente Beyrle var en amerikansk spion som hadde hoppet ut over Berlin i fallskjerm, og skulle til å henrette han. Heldigvis for Beyrle gikk tjenestemenn i den tyske hæren i mellom og krevde å få han utlevert, siden Gestapo ikke hadde myndighet over krigsfanger.
Gestapo gikk motvillig med på at hæren tok ansvar for krigsfangen.
Jumpin' Joe ble denne gang sendt åtte mil østover, til fangeleiren Stalag III-C vest i Polen, hvor det var krigsfanger fra en rekke allierte land. Verst var nok forholdene for de sovjetiske krigsfangene: Man tror at så mange som 12 000 av de kan ha blitt henrettet eller sultet til døde.
Forholdene var selvfølgelig alt annet enn gode også for fanger fra andre land, men Joseph hadde uansett ingen planer om å bli værende i denne leiren heller. I begynnelsen av januar 1945 rømte han, og beveget seg østover. Nok en gang var målet å finne den Røde Armé. Denne gang lykkes han.
Legendarisk offiser
I midten av januar kom Joseph over en sovjetisk tankbrigade. Han strakk armene i været, med en pakke amerikanske sigaretter i hånden, og ropte "amerikanski tovaritsj!" - "amerikansk kamerat!"
Den sovjetiske brigaden var ledet av den legendariske Alexandra Samusenko, den eneste kvinnelige tankkommandøren under andre verdenskrig. Etter hvert fikk Beyrle overbevist henne om at han var på deres side, og han slo seg sammen med russerne. Josephs kunnskaper om sprengstoff var et kjærkomment tilskudd til den russiske enheten.
Noen uker senere var Joseph tilbake i fangeleiren Stalag III-C, men denne gangen var han ikke der som fange, men som en del av styrken som frigjorde fangeleiren i slutten av januar 1945.
Selv om han var blant allierte, ville Joseph Beyrle svært gjerne komme seg tilbake til de amerikanske styrkene. Russerne han hadde slått seg sammen med var utsultet og desperate - på ett tidspunkt ble han vitne til at de drepte et eldre tysk ektepar som forsøkte å gjemme seg på gården sin. Ekteparet ble fóret til gårdens griser. Noen dager senere spiste troppen grisene.
Kort tid senere ble Joseph Beyrle imidlertid hardt såret under et tysk flyangrep, og sendt til et sovjetisk feltsykehus. Her fattet den legendariske sovjetiske marskalken Georgij Zjukov, som skulle bli den mest dekorerte i den sovjetiske hærens historie, interesse for amerikaneren som kjempet blant russiske soldater. Etter å ha hørt historien, sørget han for at Joseph fikk papirene han trengte for å komme seg til den amerikanske ambassaden i Moskva.
Alt så ut til å ordne seg for Joseph. Men i Mosvka ventet det et sjokk.
- Du er allerede begravet
Framme ved den amerikanske ambassaden ble det nemlig sådd tvil om identiteten hans. Da Joseph først ble tatt til fange av tyskerne på D-dagen, ble identitetsmerkene hans tatt fra ham. En tysk soldat hang de rundt sin egen hals, nærmest som et trofé. Dette skulle føre til forvirring senere.
Den tyske soldaten ble nemlig drept i Frankrike en tid senere. For å gjøre forvirringen komplett, hadde tyskeren en amerikansk uniform på seg. Det er nærliggende å tro at han forsøkte å "kamuflere seg", for å komme seg i sikkerhet. Da liket ble funnet, var det altså ingen grunn til at man ikke skulle tro at det var den amerikanske soldaten Joseph Beyrle, og foreldrene hans hjemme i USA fikk beskjed om at sønnen var drept i strid.
Joseph ble satt i husarrest, helt til man kunne stadfeste identiteten hans ved å sammenligne fingeravtrykk.
Begravelse og bryllup
I april 1945 vendte Joseph Beyrle tilbake til USA og hjemstedet Muskegon, til foreldre som trodde han forlengst var død. Året etter giftet han seg med kjæresten JoAnne - i samme kirke som to år tidligere hadde holdt begravelse for han.
Joseph Beyrles historie er unik. Sannsynligvis er han den eneste som har tjenestegjort både i den amerikanske og sovjetiske hæren under andre verdenskrig. I en seremoni ved Det hvite hus i 1994 mottok han utmerkelser fra både USAs president Bill Clinton og Russlands president Boris Jeltsin. I følge sønnen John var dette det største øyeblikket i Joseph Beyrles liv.
Joseph Beyrle døde av hjertefeil i 2004, 81 år gammel. Han ligger begravet på militærkirkegården Arlington i Virginia.
Kilder:
Thomas Tayler: The Simple Sounds of Freedom (Random House), Wikipedia, arlingtoncemetary.net, militarywiz.tumblr.com,
Denne saken ble første gang publisert 23/08 2015, og sist oppdatert 05/06 2019.