Italienske fristelser

Det var etter en skjønnhetskonkurranse i Claudias hjemland Tunisia det startet. Hun bodde med foreldrene Yolande og Fransesco i den italienske bydelen La Goulette i hovedstaden Tunis, da hun deltok i en skjønnhetskonkurranse. Premien var en tur til filmfestivalen i Venezia, der hun raskt ble oppdaget av en rekke filmprodusenter og ble invitert med til en filmskole i Roma.

Begge foreldrene hadde aner fra Sicilia, som har en temmelig spesiell italiensk dialekt. Claudia kunne bare arabisk og siciliansk. Problemene med det italienske språket gjorde derfor at hun ga opp etter bare ett semester, og dro hjem til Tunisia for å droppe skuespillerkarrieren og heller satse på å bli lærer.

Imidlertid hadde hun rukket å bli gravid, med en eldre fransk kjæreste. Når alternativene var abort eller en tilværelse som
alenemor i en tunisisk forstad, valgte hun å signere en syv-års filmkontrakt med filmselskapet Vides og filmprodusenten Franco Cristaldi.

Italias kjæreste

Cristaldis plan var å bygge henne opp som Italias neste store sexsymbol etter Sophia Loren og Gina Lollobrigida, og allerede etter første rolle i komedien «I soliti ignoti» i 1958, ble hun omtalt som «la fidanzata d’Italia» i den italienske pressen – Italias kjæreste.

Nå kastet de ikke bort tiden. I løpet av det neste halvannet året medvirket hun i åtte filmer, deriblant den engelske komedien «Upstairs and downstairs» med blant andre Michael Craig.

Mannfolkfavoritt

Med de kritikerroste filmene «Rocco e i suoi fratelli» («Rocco og hans brødre»), «Il Gattopardo» («Leoparden») og Fellinis «8 ½» ble hun en av de mest kjente skuespillerinnene i Italia, og hun begynte å få et internasjonalt publikum. Den amerikanske komedien «The Pink Panther» («Den rosa panteren») med David Niven og Peter Sellers åpnet for alvor døren til det amerikanske markedet, og de neste årene spilte hun i en rekke Hollywood-filmer, deriblant «Blindfold», «Lost Command» og «The Professionals», før hun sluttet sirkelen med spaghettiwestern-klassikeren «Once Upon a Time in the West».

I mellomtiden hadde hun også rukket å bli et internasjonalt sexsymbol, en av de virkelig store, og var en rekke ganger å finne på Vi Menns førsteside og i diverse spalter inne i bladet. Ofte som Ukens modell, der magasinet slo det fast en gang for alle; Claudia Cardinale var «Mannfolkfavoritt nr. 1».

Storoffiser

Etter å ha tatt USA med storm, valgte Claudia allerede i 1968 å dra tilbake til Europa. Hun ville unngå å bli en klisjé, i tillegg til at hun ønsket å være mor for sønnen, som de første åtte årene hadde levd med foreldrene hennes, i den tro at hun var søsteren hans. Hun fortsatte imidlertid å spille i en rekke franske og italienske filmer, og vant filmpriser i hopetall.

Claudia Cardinale lever den dag i dag, bor i Paris og er aktuell med sin 149. film, «The Island of Forgiveness», som kommer senere i år. 82 år gammel er hun opptatt av kvinnekamp og homofiles rettigheter, hun har vært goodwill-ambassadør for FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) og ble i 2019 utnevnt til storoffiser av den franske Æreslegionen.

Fem favoritter fra fotballstøvel-landet

Italia har mer å by på enn Loren, Lollobrigida og Cardinale. Her er fem andre skjønnheter vi har blitt kjent med gjennom den store skjermen.

Caterina Murino

Under oppveksten på Sardinia drømte hun om å bli doktor, men hun endte altså opp som skuespiller. Gjennombruddet kom med «Richard III» i 1999, men mange husker henne kanskje best fra Bond-filmen «Casino Royale».

Virna Lisi

I begynnelsen av karrieren overskygget Virnas vakre ytre ferdighetene hennes, og hun fikk stort sett roller i musikaler, eller som forførerinne. Med tiden skjønte heldigvis filmskaperne at hun var mer enn et pent ansikt, og da hun døde i 2014, 78 år gammel, hadde hun vunnet flere priser for sitt skuespill.

Monica Bellucci

Hun begynte karrieren som modell for merker som Dior og Dolce & Gabbana, men tok steget over i filmbransjen. Siden har vi blant annet sett henne i «The Matrix»-filmene, «Bram Stoker’s Dracula» og Bond-filmen «Spectre».

Ornella Muti

Faren har sine røtter i Napoli, mens moren er tysk-estisk. Denne blandingen førte til Ornella, som ble kåret til «Verdens vakreste kvinne» i 1994. Stort sett har hun spilt i italienske filmer, men har også jobbet i Hollywood. Blant annet i fimen «Flash Gordon» fra 1980.

Maria Grazia Cucinotta

Hun er nok velkjent for mange som Isabella i den klassiske HBO-serien «Sopranos», men har også spilt i filmer som «Il Postino» og Bond-filmen «The World Is Not Enough». I tillegg er hun aktiv som filmprodusent, manusforfatter og modell.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 40 2020

Denne saken ble første gang publisert 13/08 2020, og sist oppdatert 13/08 2020.