dødelig ferd
Ignorerte advarslene – seilte rett i døden i Bermudatriangelet
Den desperate dialogen mellom styrmann Frank Hamm og kaptein Mike Davidson var noe av det siste som ble sagt om bord på lasteskipet SS «El Faro» før alt ble stille.
1. oktober 2015 hadde SS «El Faro» seilt inn i øyet av kategori 4-orkanen «Joaqin» i Bermudatriangelet.
Én mann skulle senere få mesteparten skylden for en av USAs verste maritime katastrofer i etterkrigstiden.
Den samme mannen som forsøkte å berolige styrmannen sin, kaptein Mike Davidson.
En 500-siders utskrifts fra skipets taleregistrator, lik flyenes sorte boks, skulle senere gi innblikk i hva som skjedde fra skipet la fra kai 29. september 2015 til all kontakt opphørte om morgenen 1. oktober 2015.
Bakteppet
Det var nærmere 30 grader i luften da det 221 meter lange cargoskipet «El Faro» forlot havnen i Jacksonville lastet med 391 konteinere og 294 biler og hengere.
Kursen var satt for San Juan, hovedstaden i det USA-styrte territoriet Puerto Rico øst i Karibia. «El Faro» var bygget i 1975 og var ett av to skip eid av rederiet Tote Maritime.
Skipet gikk i skytteltrafikk mellom Jacksonville i Florida og San Juan, lastet med alt fra dagligvarer til kjøretøy.
Etter 40 år i tjeneste nærmet det seg en lengre pause for det aldrende skipet. Turen til Puerto Rico 29. september 2015 skulle være hennes siste før en større overhaling.
– Skipet var en rustholk og burde ikke ha vært på havet i det hele tatt, uttalte tidligere besetningsmedlem Chris Cash i et senere intervju med CNN.
Også andrestyrmann Danielle Randolph (34), som var om bord på skipets siste tur, må ha hatt lignende tanker.
– Vi får se hvordan rustholken greier seg, uttalte hun da det ble klart at «El Faro» sto overfor et kraftig uvær.
For den tropiske stormen «Joaqin» var i emning og ville ventelig feie over Bermudatriangelet de kommende dagene.
Kaptein Mike Davidson (53) hadde allikevel lagt opp til den vanlige ruten på nordsiden av Hole in the Wall-fyret og Bahamas. Den var mer værutsatt, men også den raskeste.
– Vi er forbi Bahamas innen «Joaqin» treffer, sa Davidson til sine underordnede og viste til nylig innhentede værrapporter.
Bygget i 1975 av Sun Shipbuilding & Drydock Co og døpt «Puerto Rico», senere omdøpt til «Northern Lights» før hun i 2006 fikk sitt endelige navn.
Lengde: 221 meter
Bredde: 28 meter
Marsjfart: 22 knop
Bruttotonn: 31 515
Ekstra reisetid
Men kaptein Davidsons vurdering skulle bli skjebnesvanger. For stormen «Joaqin» utviklet seg raskere enn antatt og var i ferd med å utvikle seg til orkans styrke.
Overstyrmann Steven Schultz (54) hadde sjekket andre værkilder og uttrykte bekymring. Han foreslo en alternativ rute via Floridastredet, og så mellom nordsiden av Cuba og sørsiden av Bahamas-øyene.
Ruten ble kalt Old Bahamas og ville gi le for uværet. Men den ville også gi seks timers ekstra reisetid.
Og i San Juan ventet den travle havnen på forsyningene. Hvis skipet ikke holdt tidsskjemaet, kunne det bety tomme butikkhyller, misfornøyde kunder og økonomiske tap for Tote Maritime.
– Vi tar den faste ruten, fastholdt kaptein Davidson.
Kanskje følte han på presset om å levere i rett tid. Han hadde tross alt nylig søkt om overflytting, men blitt forbigått i første runde.
I ettertid har mange spurt seg om kapteinen var i overkant ivrig etter å bevise at han kunne levere under stort press.
Les også: Kaster nytt lys over verdens mest berømte forlis – 110 år etter tragedien
Dødelig software-glipp
Utover kvelden 29. september tiltok uværet.
Etter en avstikker på sørsiden av Bahamas-øya San Salvador, som ga le for vinden, var ettermiddagen 30. september forholdsvis udramatisk med klar himmel og brukbare forhold.
Kaptein Davidson besluttet å sette kursen på den opprinnelige ruten.
Fire av Davidson kollegaer argumenterte imot. De henviste til nye værrapporter som viste at de med den opprinnelige reiseruten ville havne midt i sentrum av det som nå var orkanen «Joaqin».
Kaptein Davidson var imidlertid urokkelig. Han hadde også lastet opp nye værdata. Trodde han. Grunnet en software-glipp, fikk Davidson opp data som var minst 12 timer gamle. Siden den gang hadde «Joaqin» vokst i styrke. Uværet var ikke lenger en orkan i kategori 1, men på vei til å bli en orkan i kategori 3, som kun er et hakk under det som betegnes som «ekstremt ødeleggende».
Til sammenligning: Orkanen «Dagmar» som herjet norskekysten i 2011 med store ødeleggelser var en orkan i kategori 2.
Les også: (+) Kapteinen på D/S Norge trodde passasjerene ville se den sagnomsuste øya – det endte med katastrofe
Tok feil igjen
Klokken 01:20 vekket andrestyrmann Danielle Randolph en sovende kaptein Davidson med forslag om kursendring gjennom den såkalte Crooked Island-passasjen på sørsiden av Bahamas-øyene, vekk fra orkanen som mannskapet hadde hørt på radio var oppgradert til kategori 3.
Men Davidson var ikke til å rikke. Randolph sendte deretter en bekymret e-post til venner og familie.
«Det er en orkan der ute og vi har kurs rett for den», skrev hun.
Klokken 04:20 kom kaptein Mike Davidson opp på broen. Skipet nærmet seg orkanens øye, men ikke ifølge Davidson.
– Dette uværet er ikke verre enn jeg har opplevd i Alaska mange ganger, fastholdt han, og la til: – Vi beveger oss dessuten vekk fra uværet.
Men han tok feil. Igjen. Bølgehøyden var kommet opp i 10–12 meters høyde med vindstyrker på 150 km/t eller 40 meter per sekund. «El Faro» krenget opptil 15 grader. Det var tilløp til panikk blant mannskapet.
– At han (kapteinen) hevder at dette uværet ikke er noe å bry seg om, tror jeg bare er fordi han ikke vil innrømme at han har tatt feil, sa andrestyrmann Danielle Randolph til et annet besetningsmedlem.
Inn i døden
Som flere av kaptein Davidsons underoffiserer hadde fryktet, så seilte skipet inn i trøbbel, som resulterte i en serie av hendelser som forseglet skipets og mannskapets skjebne.
Like før klokken 06:00 fikk kapteinen beskjed om at en ventilasjonsluke på andre dekk styrbord var blåst åpen, noe som fikk vann til strømme ned på tredje og fjerde dekk. Så meldte kapteinen at kjøretøy på tredje dekk hadde løsnet.
Ifølge granskningskommisjonen er det sannsynlig at et av kjøretøyene smalt inn i et av sjøvannsrørene til brannanlegget, noe som fikk ytterligere vann til å strømme inn.
Fra maskinrommet ble det meldt om problemer med oljetrykket, og like etter stanset hovedmotoren. «El Faro» stampet og rullet hjelpeløst i den voldsomme sjøen.
På broen slet mannskapet med å holde styringen.
Etter hvert må også kaptein Davidson ha innsett alvoret. Klokken 07:10 tok han kontakt med redningstjenestene og varslet nødssituasjon.
– Konteinere har gått over bord, meddelte Davidson.
Klokken 07:30 konstaterte Davidson at «bow is down, bow is down», noe som trolig var uttrykk for at baugen ikke lenger var synlig på overflaten. Rundt ett minutt senere beordret han evakuering:
– Kom dere i redningsflåtene. Alle sammen. Kom dere av. Kom dere av skipet, hold sammen.
Men det var for sent. Så fulgte den hjerteskjærende samtalen mellom kaptein Mike Davidson og hans panikkslagne styrmann, som åpenbart hadde havnet i forkommen tilstand. Ifølge CBS News var han en kraftig kar og diabetiker.
Lydopptakene avslører bruddstykker av en desperat dialog mellom Hamm og Davidson innimellom ulende alarmer. Klokken 07:39 stoppet opptaket med følgende ord fra kaptein Davidson:
– Det er på tide å komme seg hit!
Siden hørte ingen mer fra hverken kaptein Mike Davidson eller noen andre om bord på «El Faro».
Les også: (+) I et halvt år drev Einar på havet. Sjokket kom først da han kom hjem
Håpet var forgjeves
Ett døgn gikk. Gjentatte anrop fra redningstjenester og fra rederiet forble ubesvarte. Familiene til de 33 om bord klamret seg til håpet om at skipet bare hadde mistet radiokontakt.
En Hercules fra den amerikanske marinens værtjeneste var raskt på vingene for å søke etter skipet i uværet, men uten hell.
Først to dager etter at man mistet kontakt med «El Faro», hadde værforholdene roet seg nok til at den amerikanske kystvakten og øvrig redningstjeneste fant det tilrådelig å ta seg ut til området for å søke etter skipet.
Moren til en i mannskapet uttalte i et intervju med NBC News at hun var takknemlig for at uværet var på vei vekk fra området.
– Forhåpentlig kan de nå redde skipet og få tauet det tilbake til land, sa hun.
Også moren til andrestyrmann Danielle Randolph uttrykte håp om et positivt utfall.
– Danielle er liten av vekst, men meget tøff. Hun klarer seg gjennom det meste, sa moren Laurie Bobillot til NBC News.
Men da søket etter «El Faro» begynte, ble det raskt klart at de pårørendes håp var forgjeves.
I sjøen fant redningsmannskapene livbøyer samt en redningsflåte og en av livbåtene tilhørende skipet. Begge var tomme.
Søket ble avblåst 7. oktober. Da det ikke lenger var håp om å finne overlevende, ble Danielle og de 32 andre om bord på «El Faro» erklært antatt omkommet.
31. oktober 2015 fanget sonaren til USNS «Apache» noe på 4600 meters dyp som kunne være «El Faro».
Kapteinen fikk mye skyld
Rundt 10 måneder senere ble skipets taleregistrator (Voyage Data Recorder (VDR)) lokalisert rundt 450 meter fra skipet. Da den ble funnet, fikk granskningskommisjonen innsikt i de hjerteskjærende scenene som utspant seg før skipet gikk ned.
Mikrofoner på broen hadde fanget opp samtalene, og granskingskommisjonen i regi av det statlige organet National Transportation Safety Board (NTSB) kunne med egne ører høre hva som hadde foregått på «El Faro» de siste timene før forliset.
Kommisjonen falt ned på at kaptein Davidson hadde delvis skyld for katastrofen.
– Kapteinen hadde ved flere anledninger muligheten til å legge om kursen for å unngå orkanen, men til tross for gjentatte advarsler fra andre- og tredjestyrmann, så nektet han konsekvent å endre kurs, uttalte NTSB-etterforsker Carrie Bell.
– Han satte mannskapet og «El Faro» i fare, sa etterforskeren.
«Den sannsynlige årsaken til forliset av «El Faro» og det påfølgende tapet av menneskeliv, var blant annet kapteinens utilstrekkelige forsøk på å unngå orkanen «Joaquin» og hans manglende bruk av oppdatert værinformasjon», skrev NTSB i sin rapport, hvor kapteinen også ble kritisert for ikke å ha vurdert sine offiserers forslag i «tilstrekkelig grad».
Rederiet Tote Maritime ble også tildelt skyld i forliset grunnet manglende tilsyn og dårlige sikkerhetsrutiner. Blant annet var vindmåleren defekt.
– Tote Maritime var ikke villige til å legge nok penger i restaurering. Skipet burde vært sendt til opphugging, mente tidligere besetningsmedlem Chris Cash.
Selskapet på sin side mente skipet var i god stand.
Ofrenes familier inngikk senere forlik med rederiet Tote Maritime om større erstatningssummer.
Kjell Gunnar unnslapp «Joaqin»
Det beryktede Bermudatriangelet er et område i Karibia mellom Bermuda, Puerto Rico og Florida. Mer enn 50 skip og over 20 fly skal ha forsvunnet her gjennom årene. Mange av vrakene er aldri blitt funnet.
– Golfstrømmen er sterk i Bermudatriangelet. Storm og orkan er ikke uvanlig her, bekrefter maskininspektør Kjell Gunnar Rohde-Moe (66) til Vi Menn.
Sivilingeniøren jobber for DNV og har seilt i Bermudatriangelet om bord på store tankskip flere ganger, blant annet i september 2015 kort tid før orkanen «Joaquin» satte inn.
– Vi ble ikke direkte berørt den gangen, men jeg har ved andre anledninger opplevd værforholdene. Når uværet setter inn som verst her, kan det kjennes ut som om havet bare gjør hva det vil selv med et stort tankskip, sier han.
Kilder: «Disastrous Indifference: The Loss of SS El Faro», ntsb.gov, Vanity Fair, CNN, USA Today, NBC News, CNN
Denne saken ble første gang publisert 29/03 2024.
