«The Gardner Heist» i Boston
Dusøren på 100 millioner har ikke hjulpet. I 34 år har de to rammene stått tomme
De to uniformerte politimennene overbeviste nattevakten på kunstmuseet om å slippe dem inn. Men om politimennene var falske, var kunstverkene de stjal med seg veldig ekte − og verdt seks milliarder kroner. Siden mars 1990 har 13 kunstverk vært sporløst forsvunnet.
Dusør på 100 millioner kroner har ikke hjulpet. Nagende dårlig samvittighet heller ikke. Ingen har gitt etter for fristelsen til å få ut noen milliarder fra kunstgale samlere. 34 år etter den vanvittige natten i mars 1990 henger fortsatt tunge billedrammer uten malerier i på veggene i The Isabella Stewart Gardner Museum i Boston.
Verdens største enkelttyveri er fortsatt et uoppklart: Men håpet om oppklaring − i det minste håpet om at bildene en dag skal komme tilbake, lever.
Full fest på byen
− Ser du guiden der borte? spør Boston Globe-journalist og forfatter Stephen Kurkjian.
− Hun viser turistgruppen rundt, men nevner ikke ranet med et ord. Ledelsen her vil legge lokk på mysteriet, men sikkerhetssjefen jobber dag og natt med saken. FBI jobber også på spreng. Fortsatt.
Kurkjian gestikulerer ivrig. Historien om «The Gardner Heist» har opptatt ham daglig i mange år. Han har gitt ut boken «Master Thieves» og reist USA på kryss og tvers for å holde foredrag om mysteriet.
En av kriminalhistoriens største mysterier startet like før klokken 02, natt til 18. mars 1990. I Boston i delstaten Massachusetts kokte det på by’n: På St. Patricks Day er dagen da alle skal feste. Politiet hadde nok å henge fingrene i.
Men ikke rundt Isabella Gardner-muséet. Kunstmuséet ligger i et rolig strøk sør for sentrum, proppfullt av kunst samlet av den eksentriske, rike New England-fruen Isabella på hennes mange reiser frem til hun døde i 1927: Keramikk fra Egypt. Vaser fra Kina. Og malerier fra de største, europeiske kunstnerne. «The Storm on the Sea of Gallilee» av Rembrandt og «The Concert» av Vermeer. Og kronen i samlingen: «The Rape of Europa», malt av den italienske kunstneren Titian i 1560.
De to førstnevnte maleriene antas å ha en salgsverdi på 250 millioner dollar. «The Rape of Europa» er verdt minst så mye – alene. Verdiene er like vanskelig å beregne som å fatte.
Politiet banket på
Nattevakten startet rolig for Rick Abath. Den langhårede rockeren kom rett fra en spillejobb, som han pleide. Han satt og passet inngangsdøra, da dørklokken plutselig kimte. Bildene fra overvåkningskameraet utenfor viste to menn i politiuniform. Over dørtelefonen opplyste de to at de hadde fått melding om bråk i muséets bakgård, at noen ungdommer på fest har klatret over et gjerde, og at de skal sjekke saken.
Rick tvilte et øyeblikk. Han hadde streng ordre om aldri å slippe inn noen.
Men dette var jo Bostonpolitiet selv?
Under tvil slapp ham dem innenfor portene.
Han skulle ha fulgt ordre.
Påklistrede barter
Ansikt til ansikt med de to uniformerte mennene, fikk nattevakten beskjed om at han skulle arresteres, fordi han ikke hadde møtt opp til et rettsmøte i en mindre narko-sak. Mens han ble påsatt håndjern, la Rick merke til at begge politimennene hadde falske, påklistrede barter. Han skjønte straks at også politiuniformene var falske.
Nattevakten ble ført ned i kjelleren, surret inn med gaffateip og forlatt.
I 81 minutter romsterte de to ranerne rundt i museets etasjer. De forsøkte å få noen av de store rammene ned fra veggen, men måtte gi opp. Maleriene måtte skjæres ut av rammene. Isabella Gardner var selv portrettert, og nå så hun fra sin egen plass på veggen hvordan tyvene fikk med seg to malerier av Rembrandt.
Tyvene skar ut «The Concert» av Vermeer og noen flere verk. De tok en kinesisk vase og en diger ørn i bronse. Av én eller annen grunn gikk tyvene aldri opp til tredje etasje. Der hang «The Rape of Europa», museets mest verdifulle maleri. Ingen la merke til de falske politimennene da de snek seg ut i bilen som var parkert ved fortauet utenfor.
Optimistisk politi
Tidenes største kunstkupp var et faktum. 13 kunstverk til en samlet verdi av over 5-600 millioner dollar var forsvunnet.
Videokassetten med opptakene fra tidsintervallet mellom 01 og 02 var også borte. Trass i at det ikke fantes bilder av tyvene, var politiet likevel optimistiske: De hadde nattevakten Rick Abaths vitneutsagn.
Tyvegods av denne typen var ikke lett å skjule, langt mindre å omsette. Statistisk sett blir åtte av ti museumsran oppklart.
• Historiens største, uoppklarte kunsttyveri.
• To falske politimenn tok seg inn i Isabella Stewart Gardner Museum i Boston, natt til
18. mars 1990.
• De to fikk med seg 13 kunstverk. Verdien anslås til mellom 5−600 millioner dollar, eller oppunder seks milliarder kroner.
• Etterforskningen pågår fortsatt for fullt
• Dryøt 100 millioner i finnerlønn for tips som fører til oppklaring
Irsk mafia?
– Jeg husker dagen som om det var i går. Politiet startet jakten i Bostons underverden, vi hadde ganske skremmende bander her på 90-tallet. Vold, skyting og drap var nærmest dagligdags, sier Kurkjian.
Én av de verste var James «Whitey» Bulger. Det ville være typisk ham å beordre et så brutalt ran, mente politiet − som ikke klarte å knytte ham til ugjerningen.
– I arbeidet med boken min har jeg snudd mange steiner og snakket med mange involverte. Én av Whitey Bulgers «løytnanter» fra den tiden sier at sjefen ble rasende da noen turte å gjennomføre et slikt kupp uten å be om hans tillatelse, sier Kurkjian.
– Løytnanten ble bedt om å finne ut hvem som stod bak. Bulger ville kreve 10 prosent av utbyttet, for Boston var «hans by». Så jeg tviler på at Whitey stod bak Gardner-ranet.
Et annet spor pekte i retning Nord-Irland og IRA. Terrororganisasjonen ble i stor grad finansiert og bevæpnet av irske nasjonalister i Boston. Dessuten hadde flere muséer i Europa blitt ranet av IRA-sympatisører.
– IRA-sporet var hovedsakelig en spekulasjon i media. Hvis motivet var penger, ville IRA måtte få solgt maleriene. Og det er svært vanskelig når kunsten er så høyprofilert, resonnerer Kurkjian.
– Og hvem vil eie en Rembrandt uten å kunne vise den frem til noen?
Frikort fra fengsel
Kurkjian sier at FBI holder kortene tett til brystet, men mener de har konkludert som ham: Maleriene er stjålet for å brukes i forhandlinger med myndighetene.
– Jeg tror motivet slett ikke var penger, men frikort for å la gangstere gå fri. I så fall har ingen valgt å veksle inn frikortet ennå, for maleriene er fortsatt søkk borte.
I den største salen i 3.etasje hvor «The Rape of Europa» henger på veggen, følger nå to vakter med på alle bevegelser i rommet. Hadde innbruddstyvene kunnet sin kunsthåndbok, ville de gått hit først.
– Den enkleste forklaringen er ofte den beste, sier Steve Kurkjian.
– En lokal mafiaboss tenkte at museet var et lett bytte, sendte to betrodde gangstere som falske politifolk, og siden har bildene ligget gjemt et sted i nærheten. Noen vet noe, selvsagt gjør de det.
Det er nesten for utrolig at alle involverte kan ha holdt tett så lenge. Særlig når finnerlønnen nå er så astronomisk. Samlet dusør er bare overgått av dusøren på Osama Bin Laden.
Steve Kurkjian viser til museets belønning på 10 millioner dollar for opplysninger som fører til at maleriene kommer til rette. Man trenger ikke engang gi seg til kjenne.
Tilbudt for salg
Etter hvert som årene har gått, har spekulasjonene blitt utallige. Bildene kan være tidenes frekkeste bestillingstyveri. Eller de kan være et tilfeldig bytte for en gjeng pøbler som ikke visste hva de tok.
− Svaret ligger høyst sannsynlig hos en lokal mafiagjeng. Var nattevakten involvert? Tja ... han var en pengelens rocker som brøt instruksen da han slapp inn «politimennene» og forlot pulten sin hvor alarmknappen var innen rekkevidde. Han har vært i politiets søkelys, men de greier ikke bevise noen ting. Jeg har intervjuet ham flere ganger, og han overbeviser meg ikke om sin uskyld, sier Kurkjian, og legger til:
− Noen vet noe, og flere har visst noe opp gjennom årene. Men det er ikke sikkert de vet hvor maleriene er i dag. Og da hjelper det ikke å melde seg for å få finnerlønn. Én dag kommer sannheten til overflaten. Jeg tenker på det hver eneste dag. Når telefonen ringer, tenker jeg at nå har det skjedd: Saken er løst.
Bruktbil-kupp?
En småkriminell bruktbilhandler fra Connecticut skal ha hatt en bronseørn i garasjen for nærmere 20 år siden. Bronseørnen skal ha vært den samme som ble stjålet fra Isabella Stewart Gardner Museum. Bruktbilhandleren Robert Gentile innrømmer at han jobbet som vakt for mafiaduoen Guarente & Luisi i Boston på 90-tallet.
I 2014 skal Robert Gentile ha forsøkte å selge Rembrandt-maleriet til en undercover FBI-agent som utga seg for å være kunstkjøper. Gentile ble pågrepet, og eiendommen hans endevendt, men selv sier han bare at han bløffet.
− Han ble sluppet fri. Rett etterpå fikk jeg møte ham. Vi snakket i fem timer. Jeg fortalte om boken jeg jobbet med, og ba ham gi meg hele historien. Robert Gentile senket hodet, og tenkte. Lenge. Så sa han «What’s in it for me?» Det sier det meste, mener journalist og forfatter Steve Kurkjian.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 18 2024
Denne saken ble første gang publisert 12/04 2024.
