Nord-Europas høyeste sjøklippe

Bremanger-­stupet

På Bremangerlandet finner du Nord-Europas høyeste sjøklippe. Bedre utsikt langs norskekysten skal vanskelig finnes. 

<b>RETT NED:</b> Titter man ut fra kanten på Hornelen er det 860 meter rett ned. 
RETT NED: Titter man ut fra kanten på Hornelen er det 860 meter rett ned. 
Sist oppdatert

Kommer man sørfra, fra Svelgen, ses Hornelen først når man dukker ut av den 4,8 kilometer lange Bortnetunnelen. Deretter kommer den stadig nærmere der fylkesvei 616 følger Bortnefjorden. Rett etter Kalveholmen svinger veien ned i tunnelen som går under Skatestraumen, og som på det dypeste er 80 meter under fjorden. Oppe i dagslyset igjen, tar du av til Hunskår og følger veien til den stopper ved gravkapellet på Hunskår. Der er det også er parkeringsplass. Stien mot Hornelen er tydelig merket fra første stund, og ved starten er det også satt opp et varselskilt som advarer om at det er forbundet med livsfare å krysse snøbroer. Hornelen har ikke vært spart for dødsulykker. I 2018 omkom en kvinne etter å ha falt ned i en 20-30 meter dyp sprekk ved toppen av Hornelen.

Stien starter lett, og man følger den langs Skatestraumen mot Hornelen. Denne lette delen varer ikke mer enn et par minutter før det begynner å stige. Den første biten av stigningen er også lett, takket være en steintrapp bygget av sherpaer fra Nepal. Det varer imidlertid ikke lenge før du må ut på stien som er godt merket. Og når stien dreier vestover, i motsatt retning av Hornelen, begynner det virkelige slitet. 500 høydemeter med løst underlag og tunge klyv. Du har hele tiden flott utsikt mot Skatestraumen. Når du kommer opp til platået der stien vender østover igjen mot toppunktet, er det på klare dager fantastisk utsikt mot Måløy, Bremangerlandet og storhavet.

<b>SJØKLIPPE:</b> På Bremanger­landet ligger Nord-Europas høyeste sjøklippe. 
SJØKLIPPE: På Bremanger­landet ligger Nord-Europas høyeste sjøklippe. 

Over kanten

Etter ytterligere stigning kommer du til et lite vann på rundt 630 meter der du kan kjøle ned hodet på varme dager. Deretter går stien lett nedover mellom to større vann, før den stiger igjen rundt 250 meter i mer steinete partier. Så følger en strekning over et platå med ur. Sherpaene har laget en gangvei av store steiner som gjør det lett å gå. Så stiger det litt, og med ett ser du baksiden av Hornelen. Da kommer også øyeblikket hvor det er mulig å miste motet for en stakket stund. For nå skal du bratt ned en grov ur. Trøsten er at det ikke er veldig langt.

<b>NÆRMER SEG:</b> Den bratte kanten på Hornelen rett imot. 
NÆRMER SEG: Den bratte kanten på Hornelen rett imot. 

Et flatere parti følger, du møter stien fra Berleneset, og så starter den siste stigningen opp til Hornelen. Når du nærmer deg toppen, så vær oppmerksom på den smale og dype sprekken til høyre for stien.

Selve toppen ligger til høyre, mens den stupbratte kanten du ser fra fjorden ligger til venstre.
I klarvær er utsikten mildt sagt slående i alle retninger. Hornelen troner i området, og fra tidligere tider skal den enorme sjøklippen vært et viktig seilingsmerke for skip som passerte forbi. Er du først på toppen, bør du også ta turen bort til eggen som du ser fra fjorden. Orker du å titte over kanten, kan du kjenne på følelsen av å se 860 meter rett ned. Det kommer garantert til å kile i magen.

<b>SØKE LY:</b> Olavsbu på toppen av Hornelen. 
SØKE LY: Olavsbu på toppen av Hornelen. 
<b>TOPPEN:</b> Utsikten på toppen er fantastisk.  
TOPPEN: Utsikten på toppen er fantastisk.  

Olavsbu på toppen

Det er bygget en enkel steinbu med noen sittebenker rett nedenfor varden på toppen. Bua ble bygget i Svelgen, og fraktet opp med helikopter. Det vesle krypinnet ble bygget i forbindelse heksefestivalen i Berle på Bremangerlandet i 1990, for ifølge forskjellige sagn var Hornelen et samlingssted for hekser og trollkjerringer både jonsok- og julaften. Bua har fått navnet Olavsbu etter selveste Olav Tryggvason. Han skal ha vært på Hornelen for å feste skjoldet sitt, ifølge Olav Tryggvasons saga, som er en del av Heimskringla, en samling kongesagaer skrevet av Snorre Sturlason. I sagaen blir Hornelen omtalt som Smalsarhorn.

<b>SHERPA­TRAPP:</b> På vi ned er trappen et velkomment underlag for stive knær. 
SHERPA­TRAPP: På vi ned er trappen et velkomment underlag for stive knær. 

Etter å ha spist niste og tittet i alle kanter så langt øyet rekker, er det på tide å vende nesen nedover. Det går raskere, men er gjerne en desto større belastning for knærne. Ønsker du slakkere nedfart, kan du ta veien ned til Berleneset. Du følger sammen stien nedover til du kommer til et stikryss med skilt. Det er skiltet til Berleneset, og som fra Hunskår er stien tydelig markert med røde T-er. Ruten mellom Berleneset og toppen av Hornelen er lengre, men lettere å gå enn fra Hunskår. Har du bil på Hunskår, må du imidlertid skaffe deg skyss fra Berleneset.

Da Vi Menn tok turen til Hornelen, lå det fortsatt mye snø over deler av stien opp. Ved mye snø må du være ekstra varsom. Du må spesielt unngå snøbroer over dype kløfter og elver. Snøen kan dessuten skjule store hulrom når den ligger over ur, tråkker du gjennom risikerer du vridninger. Det kan derfor være lurt å bruke fjellsko med ankelstøtte.

Visste du at ...

...ifølge Fylkesarkivet i Vestland blir Hornelen av de fleste uttalt /hor´ne:len/ med trykk på andre stavelse. Men dette er feil uttale. Det rette er /honnjelen/. En «honnjel» er ifølge fylkesarkivet et skjellsord i Bremanger-traktene om vrange personer eller trassige barn. Men ordet ble opprinnelig brukt om dyr som bare hadde ett horn.  

... Kommunestyret i Bremanger har gitt grønt lys for å åpne en Via Ferrata på Hornelen. Den skal gå fra foten av fjellet ved Slettebakkane/Hornelneset og opp til toppen. Via Ferrata er et italiensk uttrykk for «jernvei», og innebærer bøyler, bolter og stål-wire i fjellet slik at man kan klatre opp med enkelt sikringsutstyr.

... ifølge Fjordkysten har rundt 2000 personer gått til toppen av Hornelen de seneste årene, men antallet er økende. Det er derfor planlagt videre oppgradering av turstien opp til Hornelen. 

KJAPPE TIPS

<b>FRISTER:</b> Grotlesanden på Bremangerlandet. 

Her kan du overnatte:

Bremanger Fjordhotell i Svelgen. Thon Hotel i Måløy. Knutholmen
i Kalvåg er en del av hotellkjeden De Historiske.

Her spi­ser du:

Kraftstasjonen Restaurant i Måløy, Knutholmen i Kalvåg,
Sanoh Takeaway og Kafe i Bremanger.

Mer å oppleve:

Du bør ta deg tid til å se deg om på Bremangerlandet, som stranden Grotlesanden (bildet). Ta turen til Måløy på Vågsøy. Måløy er blant Norges viktigste fiskerihavner. Ikke langt unna Måløy finner du den berømte Kannesteinen, en spesiell stein formet av naturen selv. Ta også turen ut til Kråkenes fyr og kjenn på elementene. Det er mulig å overnatte på fyret.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 34 2020

<b>NATURFENOMEN:</b> Kannesteinen står i fjæra i Oppedal på Vågsøy
NATURFENOMEN: Kannesteinen står i fjæra i Oppedal på Vågsøy Foto: Terje Rakke

Denne saken ble første gang publisert 21/07 2020, og sist oppdatert 23/07 2020.

Les også