Kreative nødreparasjoner
«Reparerte» helikopter med vinkorker
Noen ganger fungerer nødreparasjoner i ren McGyver-stil. Men det går en grense. Da helikopteret havarerte i Follebu for to år siden hadde det fløyet flere tusen timer etter at rotorsystemet var «reparert» med to vinkorker.
Helikopteret hadde fløyet linjeinspeksjon i en snau time for Elvia i Gausdal da piloten merket en svak, men unormal vibrasjon. Da vibreringen økte i intensitet, forsto heldigvis fartøysjefen alvoret og styrte helikopteret ned for nødlanding på et jorde. Idet han bremset opp i tre meters høyde for å stå stille i luften før landing, kun et minutt etter de første vibrasjonene, hørte besetningen et smell da girkassa sa takk for seg. Helikopteret mistet all kraft og deiset såpass hardt i bakken at det ble betydelig skadet. Men takket være den handlekraftige flygeren ble hverken han eller systemoperatøren skadet.
Girboks
At sammenbrudd i girboksen utløste havariet, var ingen sensasjon. Girboksen som overfører den voldsomme kraften fra turbinmotoren til hovedrotoren og halerotoren, er det mest sikkerhetskritiske komponentet på et helikopter. Norges mest alvorlige helikopterulykker, Norne-ulykken og Turøy-ulykken, skyldtes begge girbokshavari. Desto mer oppsiktsvekkende var funnet som Statens havarikommisjon gjorde etter ulykken i Gausdal.
Det 36 år gamle helikopteret hadde fløyet på italiensk register helt frem til det ble overtatt av polske First European Aviation Company som utførte kraftlinjeinspeksjon i Norge. Da girboksen ble demontert etter ulykken, fant havariinspektørene av alle ting to vinkorker inne i den hule drivakslingen mellom motoren og girboksen som hadde røket tvert av.
– Overraskelsen var stor, jeg har aldri opplevd noe lignende i min karriere, sier havariinspektør Tor Nørstegård.
Kreativt avvik
Havarirapporten bemerker tørt at «de var så langt Havarikommisjon kjenner til ikke installert som del av en godkjent vedlikeholdsprosedyre». Den mulige forklaringen er at de ble plassert der som en svært kreativ løsning for å stoppe en oljelekkasje. Dersom oljelekkasjen oppsto som følge av en begynnende utmattingssprekk, har vinkorkene dermed skjult den egentlige årsaken til lekkasjen og dermed forhindret ytterligere feilsøking.
Nørstegård legger til at det er ytterst sjelden at Statens havarikommisjon avdekker så «kreative» og grove avvik fra normale vedlikeholdsprosedyrer på fly.
Som McGyver
Den ene vinkorken var i tillegg så gammel at den hadde begynt å gå i oppløsning, noe som tyder på at sprekken hadde utviklet seg over flere år. Hverken Havarikommisjonen eller helikopterselskapet har klart å spore opp vedlikeholdsdokumentasjon fra tiden helikopteret fløy i Italia.
Men at italienske mekanikere har adgang til vinflasker er et faktum. Det er også historiene om hvordan kreative mekanikere har klart å redde både store, tunge og svært dyre farkoster, både til vanns og i luften ved hjelp av enkle hjelpemidler på høyde med hva TV-helten McGyver underholdt med på 1980 og -90-tallet. Vi har sett på noen av dem.
MARGARIN REDDET SJARK
Margarin ble redningen for sjarken «Nærøybuen» da den kjørte rett på land sør av Sandnessjøen i februar i år. Ifølge Fiskeribladet som først omtalte saken, hadde sjarken fått slagside da kystvaktskipet KV Heimdal nådde frem etter en time. Sjarken hadde kjørt rett på land ved flo sjø, og la seg mer og mer over på siden da det ble fjære. I baugen under vannlinjen var det et synlig hull i skroget.
Takket være et godt samarbeid med kokken på Heimdal og mannskapet på sjarken som ofret sin egen mat, ble hullet tettet med 4–5 kilo margarin før sjarken ble trukket av skjæret og berget. Skipssjefen på KV Heimdal, Erik Høgstad, forteller at margarin er et utmerket tetningsmiddel som herder godt når det kommer i kontakt med vann. Ifølge Redningsselskapet bør man alltid ha med seg smør eller margarin i båten.
SMØR DUGER OGSÅ
Det gamle treskroget til en 49 fots skute tålte ikke sammenstøtet med isflakene da den skulle ta seg ut Tromøysundet ved Arendal 1. juledag 2012. To av bordene i treskroget ble revet opp og vannet strømmet inn. Eieren reagerte raskt ved å kjøre båten opp i fjæresteinene for å forhindre at den sank. Men det viste seg da hjelpen kom at lensepumpene til Redningsskøyta ikke var nok for å redde skuta. Hullet måtte tettes.
En dykker ble sendt ned med gummimatter, kryssfinerplater og smør for å tette båten midlertidig.
– I lave temperaturer er smør helt utmerket tetningsmiddel. Det blir klebrig, og man kan forme det slik man vil, uttalte skipperen på Redningsskøyta, Magnar Opdal, senere til NRK.
Den største utfordringen var at skøyta bare hadde én pakke smør om bord, og matbutikkene var stengt i julehøytiden. Redningen ble nærmeste bensinstasjon som fikk tømt hele smørlageret. I alt gikk det med 17 kilo smør i bergingsaksjonen, men seilskuta holdt seg flytende til den kunne tas på land.
GAFFATAPE ETTER BJØRNEANGREP:
Gaffatape kan reparere nesten alt. Dra aldri på tur uten en rull i bagasjen, sies det. Men ville du satt deg i et fly som ble holdt sammen av gaffatape?
Det kan nesten høres ut som en skrøne, men bildene lyver ikke. Da en bushpilot i Alaska parkerte flyet for natten på en avsides landingsstripe, hadde han glemt å vaske ut lukten av fisk som hang igjen etter å ha brukt Super Cub flyet på en lengre fisketur. En bjørn fikk ferten av mat, og gjorde som bjørner flest: Rev opp duken for å få tilgang til et bedre måltid. At flyet var tomt for fisk gjorde ikke saken bedre. Den frustrerte bjørnen fortsatte å slite i filler hele den bakre delen av skroget og halen i ren frustrasjon før den ruslet slukøret videre.
Selv om flyet så ut som et vrak, var den bærende delen av konstruksjonen intakt. Flere ruller med gaffatape og cellofan ble fraktet inn til flystripen der nødreparasjonen ble utført. Resultatet var trygt nok at det gamle bushflyet kunne flys hjem for en grundig reparasjon.
Den populære TV-serien «Mythbusters» bekreftet myten om at vanlig gaffatape kan reparere fly. Etter en halvtimes vellykket prøvetur der deler av skroget var reparert med tape, rev de like godt av all duken på både skrog og vinger og erstattet den med 17 ruller gaffatape. Denne gangen tok ikke testpiloten sjansen på å fly langt av gårde, men tapen tålte vindpresset i 80 km/t mens han fløy halvannen meter over rullebanen.
Også store passasjerfly med toppfart på over 800 km/t får noen ganger utført midlertidige, som oftest kosmetiske, reparasjoner på skroget med tape. For passasjerene kan det se skummelt ut, men her er det snakk om spesialtape som er laget for å tåle de ekstreme vind og temperaturpåkjenningene på utsiden av et fly.
TUSJPENN REDDET MÅNELANDINGEN
Da de første menneskene på månen under Apollo 11-ferden i 1969 gjorde seg klare til å returnere fra månens overflate, gjorde astronaut Buzz Aldrin et funn som fikk det til å gå kalt nedover ryggen. På gulvet i månelandingsfartøyet fant han en bryter som var brukket av fra instrumentpanelet. Sannsynligvis hadde en av dem skubbet borti panelet med de omfangsrike romdraktene i den trange kabinen.
Årsaken til skrekken han følte var at bryteren var helt essensiell for å få startet rakettmotoren som skulle få dem til værs igjen.
Problemet ble rapportert til Houston som gikk i gang med å tenke ut en improvisert løsning, uten hell. Etter noen ubehagelige timer kom Aldrin selv opp med løsningen.
– Etter å ha sett nøye på hullet etter bryteren, tenkte jeg at det måtte finnes en annen måte å få aktivert strømkretsen på inne i panelet, hvis jeg fant noe jeg kunne dytte inn i hullet. Men ettersom den var elektrisk, ville jeg ikke bruke pekefingeren, eller noe som hadde metall i seg. Men tusjpennen jeg hadde i skulderlommen kunne kanskje fikse jobben, skrever han i memoarene sine.
Han fikk dyttet pennen inn gjennom det lille hullet der sikringsbryteren hadde vært, og ganske riktig holdt den til å få startet rakettmotoren. Verdens første måneastronauter kom seg hjem, tross alt. Fortsatt har Buzz Aldrin beholdt bryteren og pennen som et minne fra den historiske turen.
VERDENS RASKESTE BOMBEFLY REDDET AV EN BINDERS
På midten av 1960-tallet utviklet USA verdens hittil raskeste bombefly med toppfart på tre ganger lydens. For å kunne snike seg forbi Sovjetunionens luftforsvar fløy XB-70 Valkyrie så raskt at malingen flasset av på den første prototypen, men det var ikke før det skulle lande at problemene meldte seg på en av de første prøveturene. Nesehjulet ville ikke la seg felle ut, og uten nesehjul var både prototypen til flerfoldige milliarder og hele prosjektet dømt til havari.
Etter flere forsøk der hverken hydraulikksystemet eller det elektriske backupsystemet fungerte, fant ingeniørene på bakken ut at det måtte dreie seg om en kortslutning. Heldigvis var dette lenge før cockpitene ble digitale. Testpilot Joe Cotton fant frem en vanlig binders i dokumentmappen sin, tok på en lærhanske, stappet fast en binders og fikk gjenopprettet den elektriske forbindelsen mellom strømkretsene i instrumentpanelet. Fornøyd kunne de konstatere at nesehjulet kom ut. USAs prestisjeprosjekt var reddet av en to-øres binders.
TRYGG MED TYGGIS:
Tyggegummi kan brukes til mer enn å blåse bobler. Med en kladd festet på enden av en pinne kan man fiske opp objekter man har mistet på utilgjengelige steder. Man kan bruke tyggis som lekkasjestopper på radiatorer, og noen påstår at tyggis også fungerer som agn når man fisker.
Selv tannleger går god for tyggegummi som en nødløsning. Da landets tannlegekontorer stengte ned i begynnelsen av koronaepidemien, gikk fylkestannlegen i Innlandet, Claes Thorbjørn Næsheim, ut på NRK med oppfordring om å dekke til hullet midlertidig med sukkerfri tyggegummi dersom man mistet en fylling.
– Det blir som en midlertidig fylling som kan hjelpe en liten stund. Tyggegummien kan være litt sterk for tunga og tannkjøttet, med det er bedre enn at tanna sprekker, sa han til NRK.
Her demonstrerer daværende Vålerenga-trener Kjetil Rekdal korrekt bruk av tyggegummi under en eliteseriekamp i 2016.
SÅPE PÅ TANKEN:
På reportasjeturer rundt om i verden der det er langt mellom merkeverkstedene, har vi flere ganger blitt imponert over bilreparasjoner utført med det man har for hånden langs landeveien. Da vi slo hull i bensintanken på en humpete vei i Tyrkia, rakk vi akkurat frem til nærmeste «bilreparatør» (verksted er kanskje å overdrive). Reparatøren nikket gjenkjennende til problemet og sendte assistenten av gårde for å kjøpe såpe. Med såpestykket dyttet opp i hullet kjørte vi flere dagsetapper videre uten problemer. Angivelig reagerer fettet i såpen med bensin og skaper en tett plugg.
BIL PÅ BANANER:
Drøyt 30 år er gått siden den siste Citroën 2CV forlot produksjonslinja. Den trege, men sjarmerende bilen med økenavn som «Blikksneglen» og «Jernsenga», hadde blant annet en ekspedisjonstur i 1959 gjennom fire kontinenter på noen av verdens mest ugjestmilde veier på merittlisten. Under ekspedisjonen skulle det vise seg at den lille 425 kubikks motoren ikke var kravstor.
Midt ute på en vaskebrettvei i Atacamaørkenen i Chile merket de franske sjåførene voldsomme ulyder fra motoren. Pluggen i bunnpanna hadde ristet ut og det var ikke en dråpe olje igjen på motoren. ifølge myten som ble bekreftet i en Citroën-brosjyre, kom tilfeldigvis en lokal fyr forbi og hjalp de fortvilte mennene. Han trakk ut en klase med bananer fra
sekken sin, skrelte dem og stappet dem inn i oljetanken en etter en. Da motoren startet var ulydene borte, og de kom seg 300 kilometer videre til nærmeste landsby der de fikk hjelp.
Etter totalt 100 000 kilometer ble denne 2CV´en den første franske bilen som kjørte jorden rundt- med god hjelp av en bananklase.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 41 2021
Denne saken ble første gang publisert 24/08 2021, og sist oppdatert 24/08 2021.
