Blandet jobb og privatliv
Forsker-ekteparet gjorde historiske oppdagelser, men det skulle koste dem livet
Maries notatbøker er fortsatt så farlige at de må leses og studeres i verneutstyr og på eget ansvar.
Når strålingsekspertene i det engelske selskapet Aurora behandler den rundt 100 år gamle notatboken, gjør de det med litt annen påkledning enn Marie Curie som gjorde notatene:
Mens den lille kvinnen i Paris sverget til bare hender og mørk, fotsid kjole med store lommer, må dagens lesere bruke heldekkende verneutstyr.
I Frankrikes æresmausoleum, Panthéon i Paris, hviler Marie Curie og hennes ektemann Pierre Curie. Kistene er fôret med to cm tykke blyplater. Levningene vil være radioaktive i minst 1500 år til. Det samme gjelder alle deres eiendeler; klærne, møblene – og notatbøker.
For de radioaktive isotopene Marie Curie isolerte fra grunnstoffene polonium og radium ga seg ikke da Curie døde for 88 år siden. De er høyst aktive den dag i dag – så aktive at det er Europas fremste eksperter på strålevern som budsendes når de oppdagelsene skal studeres.
Både forskere og andre som ønsker å ta samlingen nærmere i øyesyn må først undertegne en erklæring som sier at de gjør dette på eget ansvar, og deretter ta på verneutstyr.
Blandet jobb og privatliv
I november 2022 var det 155 år siden hun ble født; den lille damen som skulle bli en gigant innen vitenskapen.
Marie ble født i Polen, men reiste til Paris for å studere. Da hun var ferdig, returnerte hun til Polen, men ble lokket tilbake av en sjarmerende fysiker ved navn Pierre Curie.
De to skulle vise seg å få store problemer med å skille jobb og privatliv. De giftet seg 25. juli 1895. Giftermålet gjorde at Marie fikk tilgang til Pierres laboratorium. Og da bryllupet sto, stilte ikke Marie i noen hvit brudekjole. I stedet kjøpte hun en mørk blå, fotsid og praktisk en. Skulle hun få ny kjole til bryllupet, var det viktig for henne at den kunne brukes i laboratoriet etterpå.
Hvis man skal bruke klisjeen "strålte av lykke", er vel ekteparet Curie et eksempel. I dagboken sin skrev Marie:
«En av våre største gleder er å gå inn i arbeidsrommet vårt i mørket om kvelden. De små glassflaskene med produktene våre lyser svakt av seg selv, i ulike nyanser. Som små feer fra et eventyr. Det er så vakkert å se!»
Til daglig bar hun med seg de små, selvlysende flaskene i lommene sine. Hun likte at det lyste litt gjennom fôret på kjolen. Noen ganger tok hun også med seg en flaske eller to hjem, og satte dem på nattbordet som pynt.
Verneutstyr var aldri tema. Forskerekteparet ante trolig ingenting om faren de selv utsatte seg for hver eneste dag. Sine beste år tilbrakte de sammen i laboratoriet. Begge var lykkelig uvitende om at de allerede da, i levende live, donerte kroppene sine til forskningen.
Livsfarlig lidenskap
Henri Becquerel oppdaget naturlig radioaktivitet i 1896. Han ble oppmerksom på at alle uranforbindelser sender ut stråling, svært likt røntgenstråler, bare svakere. Han visste også at denne strålingen gjorde luften elektrisk ladet.
To år senere oppdaget Marie Curie at det var stoffene polonium og radium som forårsaket strålingen, og hun oppfant samtidig begrepet "radioaktivitet".
Marie Curie
Født: Warszawa, Polen 7. november 1867.
Døpenavn: Marya Sklodowska. Flyttet til Paris for å studere realfag i 1891. Reiste tilbake til Warszawa etter endt studie, men den allerede anerkjente fysikeren Pierre Curie overtalte henne til å komme tilbake i 1894.
Året etter giftet de seg, og hun tok navnet Marie Curie. Fikk i 1903 Nobelprisen i fysikk sammen med sin ektemann Pierre, og Henry Becquerel. I 1911 mottok hun nobelprisen i kjemi.
Marie og Pierre fikk to døtre; Iréne i 1897, og Eve i 1904.
Døde av leukemi 4. juli 1934.
Ekteparet Curie delte lidenskapen for vitenskapen og jobbet tett sammen i mange år. Pierre konstruerte utstyret de brukte for å måle radioaktiv stråling. Hun var kjemikeren, som i dagevis kunne stå å røre rundt i kokende væske, i gryter på størrelse med seg selv, for å utvinne nok radium hun kunne forske videre på.
Marie Curie ble den første kvinnen i Europa som tok en vitenskapelig doktorgrad. Hun ble også den første kvinnelige lærer, professor og laboratoriesjef ved Sorbonne-universitetet i Paris.
Marie Curie var ikke bare anerkjent forsker i verdensklasse, hun var også husmor. Og hun var like pertentlig da hun noterte i kokeboka hjemme på kjøkkenet, som når hun journalførte dagens hendelser på laboratoriet.
I margen ved siden av oppskriften på stikkelsbærgelé i boka Family Cooking, skrev hun: «Jeg tok åtte pund bær og samme vekt krystallsukker. Jeg kokte dette i ti minutter, så presset jeg massen gjennom en temmelig fin sikt. Jeg fikk fjorten krukker med god, stiv gelé, men klar var den ikke.»
Heder og sykdom
Til tross for at Pierre Curie i en nobelforelesning forklarte at «langvarig kontakt kunne lede til lammelse eller død», eksponerte Curiene seg for stråling i årevis. De pustet inn giftige gasser fra de store grytene med kokende metall, i tillegg til at de store deler av døgnet var i direkte berøring med radioaktive stoffer. Begge ble gradvis alvorlig syke.
Pierre hadde balanseproblemer og sterke smerter i bena. Marie hadde så vondt i ryggen at det i lange perioder tok fra henne nattesøvnen. De fikk også store åpne sår på hendene. Deres nære venn og kollega Henri Becquerel kunne vise dem et stort sår på brystet, akkurat bak lommen han hadde hatt en uranprøve i.
I 1903 mistet ekteparet et ufødt barn. Marie var utrøstelig. Samtidig ble Pierres helse stadig verre, og han skrek om natten på grunn av de sterke smertene. I desember dette året mottok de begge nobelprisen i fysikk sammen med Henri Becquerel. Marie Curie ble dermed den første kvinnen som vant nobelpris.
«Til døden skiller oss»
En regntung dag i april 1906 var Pierre ute og spaserte, trass i balanseproblemene. Idet han var i ferd med å krysse gaten Rue Dauphine, falt han og havnet under en hestedrosje. Han døde momentant av kraniebrudd.
Ektemannens død var et hardt slag for Marie, men det ble også et vendepunkt i hennes karriere.
Hun overtok hans professorat ved Sorbonne-universitetet i Paris, og ble dermed den første kvinnelige professoren i historien. Hun møtte sterk motstand blant sine mannlige kolleger. Til tross for dette jobbet hun hardt og målrettet, og i 1911 mottok hun nobelprisen i kjemi.
Hun ble dermed den første i historien til å vinne to nobelpriser i to ulike felt.
I årene som fulgte etter første verdenskrig var hun blitt en anerkjent vitenskapskvinne i store deler av verden.
På begynnelsen av 1900-tallet fremmet legene radioaktive stoffer som generelt helsebringende. Produsenter av alt fra tannkremer, matvarer og helsekost til avføringsmidler, tilsatte radioaktivt thorium.
Radiumbadesalt hevdet å behandle søvnløshet, mens drikkebegre fôret med uran og radon ble anbefalt til dem som slet med flatulens (hyppig promping).
Men for Marie Curie ga det ingen helsegevinst. På toppen av andre plager ble synet stadig dårligere. På 1920-tallet ble hun operert fire ganger for i det hele tatt å kunne kjøre bil og jobbe i laboratoriet.
Sommeren 1934 ble hun akutt syk med høy feber. Hun døde etter få dagers sykdom, morgenen den 4. juli. Legen oppga dødsårsaken som «Leukemi. Benmargen reagerte ikke oppskriftsmessig på grunn av skader forårsaket av lang tids opphopning av radium.»
Radioaktivitet
At noe er radioaktivt betyr at det sender ut radioaktiv stråling – en type stråling som kan forandre atomene i ting den treffer. Atomer er de minste byggeklossene, som alt er bygd opp av.
I dag brukes radioaktivitet innen medisin og kjernekraft, radioaktive materialer brukes i røykvarslere, til å sterilisere frukter og grønnsaker, for å teste sveiset materiale, og til å beregne alderen av organiske materialer, inkludert jordkloden.
Marie Curie endte som offer for sine egne oppdagelser. Marie Curie jobbet seg rett og slett til døde.
Hun ble gravlagt to ganger. Først på familiegravstedet sammen med sin ektemannen Pierre. 60 år senere ble levningene av dem begge flyttet til Panthéon. Marie Curie ble dermed også den aller første kvinnen som ble gravlagt i Frankrikes æresmausoleum på grunn av sine bragder.
På Nasjonalbiblioteket i Frankrike ligger Marie Curies notatbøker fra laboratorium og kjøkken, og har gjort det siden 1990-tallet.
Der kan de leses og studeres – i verneutstyr og på eget ansvar.
Kilder: John E. Senior–Marie og Pierre Curie Bill Bryson – En kort historie om nesten alt Wikipedia Store Norske Leksikon www.historienet.no www.nobelprize.org www.businessinsider.com.au, www.forskning.no, www.csmonitor.com www.nysgjerrigper.no www.viten.no
Denne saken ble første gang publisert 15/09 2018, og sist oppdatert 07/11 2022.
