Vi feirer 17. mai for 185. gang. Som i fjor må vi roe ned. Men det er fortsatt vår dag.
FLAGGET OG KONGEFAMILIEN: Du får det ikke mer 17. mai enn dette. Her hilser barnetoget kongefamilien i 1998. Det rene norske flagget (uten unionsmerket) ble innført 15. desember 1899.
Foto: NTB
Sist oppdatert
Selve grunnlovsdagen, flaggets dag, Norges dag. Bare navnet, søttendemai, utløser levende erindringer om bjerkeløv, iskule splash i asfalten, barnegråt, svigermors evinnelige marengskake (krem overalt), korps og flosshatt-risting på slottsbalkongen.
ULOVLIG: Tyskerne nedla forbud mot 17. mai-feiring. Men disse barna trosser nazistene og har laget sitt eget lille tog et sted i en bygd i Nord-Norge. Små heltegjerninger som dette holdt den nasjonale moral oppe.
Foto: foto: NTB
BERGEN: Et syn som dette, selveste Buekorpset på 17. mai, kan bli i meste laget for lettrørte bergensere. Her Dræggens Buekorps i full mundur nedover Strandgaten i 1954.
Foto: foto: NTB
Årets versjon blir svært u-søttendemaisk. Koronaen parkerer det norskeste norske for andre år på rad, og det er ingenting vi kan gjøre med det.
Aldri hadde vel nordmenn kjent sterkere på nasjonaldagens samlende kraft enn under krigen. Den gang flagget var forbudt, bilene gikk på knott og en skikkelig pjolter bare var et rykte.
Under nazihælen led Norge.
Men gjennom de hemmelige 17. mai-tankene som folk tenkte, håpet og drømmene om friheten, orket man det hele.
Vi slapp ur-17. mai løs i 1945, da det hele var over og farvene kom tilbake på fotografiene og en hel nasjon reiste seg i jubeltåke.
MED HATT: Grunnlovens 125-årsjubileum feires på Eidsvoll i 1939. Kong Haakon og statsminister Johan Nygaardsvold lytter til talene. Kongen kan etter hatteregulativet beholde hatten på, mens Nygaardsvold er i ferd med å miste sin.
Foto: foto: NTB
I FJÆRA: Skolebarna i Kamøyvær, like ved Nordkapp, feirer 17. mai i 1963 med snø på alle kanter. Eggeløp i fjæra er populært, men forårsaker ofte plumping, hjemlengsel og behov for trøst.
Foto: foto: NTB
TRONDHEIM: Trønderne er ualminnelig stolte av aksen fra Olavsstatuen (på torvet) til Nidarosdomen. Det er vanskelig å få en flottere ramme rundt 17. mai-toget. Her en gang på 70-tallet.
Foto: wikipedia
17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, selv om den første 17. mai ble feiret 21 år tidligere, i Trondheim, selvfølgelig, hos en dansk-trønder.
NAZIFRITT: Nazistene jaget, Hitler død og Norge endelig fritt. 17. mai-feiring Oslo 1945. Øsende regn la ingen demper på festlighetene.
Foto: foto: NTB
Våre diktere har hatt en dugelig hånd med i laget.
DRAGESKIPET: Venstremannen John Theodor Lund innførte «Drageskipet» som talerstol ved 17. mai-feiringene i Bergen. Bildet er fra Engen i byen, trolig tatt i 1889.
Foto: wikipedia
Aller mest Henrik Wergeland, han holdt den første offisielle 17. mai-tale i Christiania i 1833 og Bjørnstjerne Bjørnson som arrangerte det første barnetoget, riktignok kun for gutter, i 1870.
Wergeland var selve 17. mai-symbolet over dem alle under krigen.
I 1941 la folk ned blomster på Wergelandsstatuen hele dagen, rett for øynene på en massiv tilstedeværelse av hird og politistyrker.
Vi får en stille 17. mai i 2021. Men 17. mai like fullt. Nettet, de sosiale mediene, smarttelefonene, det kommer til å boble og syde der ute. Og det er helt fritt for korona.
Gratulerer med dagen! Og gå nå ikke i fellen og forveksle smittevern med frihetsberøvelse. Det kommer en dag. Da gjør korpsene comeback. Norge, vårt Norge, her er vi igjen!
Se flere bilder fra 17.mai-feiringene under.
LIKE BLIDE: Norge har mye vær og klima. Her 17. mai på Finse i 1972. Høye brøytekanter og smal vei, men i barnetoget er alle like blide.
Foto: foto: NTB
VÅGHALSER: Det gjaldt andre lover i 1954, så det var helt greit at barna klatret opp stolper for å vinne premien i toppen, selv om de risikerte å slå seg fordervet. Her i Bergen.
Foto: foto: NTB
TØFFER SEG: Noen skal alltid tøffe seg. 17. mai-tog på Hardangerjøkulen i 1999. En tradisjon som neppe vil trekke store folkemasser.
Foto: foto: NTB
RUSSEBIL: Russebilen var en klassiker, som denne i cirka 1970. Men etter hvert forsvant de rødmalte veteranbilene ut av tradisjonen, og ble erstattet av de usjarmerende og svært støyende bussene. Det er ikke mye chickelacke over de monstrene.
Foto: foto: NTB
PÅ STUMPENE: Sliten pjokk med skrubbsår og manglende knapp i pjekkerten. Oslo ca. 1955. 17. mai krever sin gutt. Ofte kunne det hjelpe med en is. Lillebror kom tydeligvis bedre fra det. Han orker et vers til av «Ja vi elsker».
Foto: foto: NTB
STUSSELIG: Det ble en stusselig 17. mai-feiring i fjor. Det blir ikke bedre i år. Men kulturminister Abid Raja håper på at man også i år samles om å fremføre «Ja vi elsker» rungende i kor over det ganske land rett etter 12.00. Bildet viser kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit forlate Slottsplassen i A1 og A5 under 17. mai-feiringen i 2020.
Foto: foto: NTB
