Ferieidyll med blodig fortid

Kroatia er blitt det «nye Hellas» for mange nordmenn: Vakre kystbyer, flotte strender, god mat og godt drikke til relativt hyggelige priser. Et ferieparadis for solhungrige nordboere.

Men Kroatia bærer også på en tung arv, fra nær fortid. En historie om borgerkrig, fascister og konsentrasjonsleirer fra andre verdenskrig, etterfulgt av en lang æra i kommunistlederen Titos jerngrep, underlagt konføderasjonen Jugoslavia. Og så krigen mot Serbia på 90-tallet.

– Det landet klasebomber på torget her, akkurat her hvor vi står nå, 2. og 3. mai 1995. Syv mennesker ble drept, og 200 skadet. Vi løp og gjemte oss i kjelleren, og jeg husker godt hvor redd mamma var.

Ungt tidsvitne

Kristina, vår guide på denne totimers gåturen i Zagreb sentrum, er bare så vidt over 30 år. Hun ser på ingen måte ut som et tidsvitne til en krig i Europa, slik vi er vant til å se norske veteraner høyt opp i 90-åra.

Kristina forteller om krigen mellom Kroatia og Serbia, som pågikk fra 1991 til 1995. Det er nær fortid, svært nær fortid, men likevel så fjernt fra dagens Kroatia. I dag er nasjonen medlem av EU og NATO, og yndet feriemål for hele Europa, både øst og vest.

Gåturen Kristina guider heter «Croatian Homeland War», men for å kunne forklare den, må hun spole ytterligere tilbake. Helt til første verdenskrig.

Dagens Kroatia var en del av dobbeltmonarkiet Østerrike-­Ungarn som gikk i oppløsning etter første verdenskrig. I 1918 ble i stedet Serbernes, kroatenes og slovenernes kongerike opprettet som ny stat, men i denne staten følte kroatene seg kraftig dominert av Beograd, hvor også kongen satt.

Kristina stopper ved en statue av en staut kar, rett nedenfor Josip Jelacic-plassen, midt i Zagreb sentrum.

– Dette er Stjepan Radic. Han startet det kroatiske bonde­partiet, og var i sterk opposisjon mot serberne i det nye kongeriket. Han hadde møterett i parlamentet i Beograd, men under en sesjon der i 1928 ble han skutt og drept av det serbiske parlamentsmedlemmet Punisa Racic. Som dere sikkert skjønner, så utløste det en viss oppstandelse i det
ferske kongeriket.

I hendene på Hitler

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kristina overdriver ikke. Spenningen mellom kroater og serbere var på bristepunktet, og kong Aleksander gikk til det skritt å oppløse parlamentet. I stedet innførte han et kongedømme med diktatur, og han innførte statsnavnet Jugoslavia. Fra nå av skulle ingen være serbere, kroater eller slovenere – alle skulle være jugoslaver.

I Kroatia svarte opprørslederen Ante Pavelic med å danne den fascistiske bevegelsen Ustasja, som kjempet mot serberne med rene terroraksjoner. De var innblandet da kong Alexander ble drept i et attentat i Marseilles i 1934.

– Kong Aleksanders bror, prins Pavle, tok over styringen av Jugoslavia, og han var svært upopulær blant alle som ikke var serbere. Da andre verdenskrig startet, var Hitlers plan at Tyskland, Italia og Jugoslavia skulle stå sammen på aksemaktenes side, for blant annet å beseire Hellas i sør.

Prins Pavel skrev motvillig under på en pakt med Nazi-Tyskland, men det likte hans egne generaler så dårlig at de tok makten ved militærkupp, og sendte kongen i eksil.

Nå var det Hitlers tur til å bli forbannet, og 6. april angrep Tyskland Beograd med tungt bombardement. Om ikke Jugoslavia ville gå med Tyskland, så skulle de. Tyskerne tok 300 000 soldater og offiserer til fange, de fleste av dem serbere, og Jugoslavia kapitulerte etter 11 dagers massivt angrep.

Fascisten kom til makten

Nå var endelig tiden kommet for Ante Pavelic, den kroatiske fascisten som hatet serberne av hele sitt hjerte. Hitler ville nemlig dele opp Jugoslavia, og pekte på Pavelic og hans Ustasja for å lede den nyopprettede, fascistiske staten. Pavelic lot seg ikke be to ganger, og dermed fulgte det som skulle bli et av de mørkeste kapitlene i Kroatias historie. Med Ante Pavelic som fører for Den uavhengige staten Kroatia, som også omfattet hele Bosnia-Hercegovina, ble det opprettet flere konsentrasjonsleirer i Kroatia og Serbia. Den største, Jasenovac, en times kjøring syd for Zagreb, ble bare kalt «Balkans Auschwitz».

Kristina forklarer: – Fascist­regimet utryddet rundt 100 000 mennesker, bare i Jasenovac-­leiren. De fleste av dem serbere, men også sigøynere, jøder og kroater som var antifascister. Her fikk Pavelic utløp for sitt rødglødende hat mot serbere, og skapte samtidig et tilsvarende hat den andre veien.

Partisanene var førende i motstandskampen. De ble ledet av kommunisten Josip Broz, kjent under dekknavnet Tito. I 1943 ble han anerkjent av de allierte som øverstkommanderende i Jugo­slavia, og i mars 1945 ble Tito statsminister i den provisoriske regjeringen. Jugoslavia ble gjenopprettet som en samlende stat på Balkan. Krigsinnsatsen hadde sikret kommunistpartiet i Jugoslavia en sterk posisjon. Som i andre østeuropeiske land ble ikke-kommunistiske krefter presset ut. Anslagsvis 100 000 opposisjonelle ble henrettet av Titos regime, og ved valget i november 1945 var det bare én liste. Den første tiden under kommunistregimet var preget av stalinisme, og under Titos jernhånd ble det lagt lokk på trykk-kokeren Balkan. Men under overflaten sydet fortsatt hatet. Nabofolk som har drept hverandre på så bestialsk vis glemmer ikke så lett, og da kommunismen
i hele Europa slo sprekker i 1990, forsvant lokket av trykkokeren. Gammelt hat fikk nytt liv.

Bomberegn i Zagreb

– Tito døde allerede i 1980, og da Sovjetunionen kollapset benyttet Slovenia og Kroatia anledningen til å erklære uavhengighet og dannet egne stater, forteller Kristina.

Serberne var slett ikke klare for noen separasjon, og gikk til krig da Kroatia erklærte sin selvstendighet 25. juni 1991. Serberne bombet verdensarvbyen Dubrovnik, til store protester fra verdenssamfunnet.

Verst gikk det utover byen Vukovar, øst i Kroatia. Serberne beleiret den vakre byen og bombet den sønder og sammen til det bare var ruiner igjen. Mange tusen sivile ble drept, og grusomhetene kulminerte med hendelsen kjent som Vukovar-­massakren. 19. november 1991 ble flere hundre pasienter, sårede soldater, sykehuspersonell og politiske aktivister tvunget ut av sykehuset i Vukovar hvor de hadde søkt tilflukt. Mange ble banket opp med døden til følge, mens rundt 260 ble henrettet og kastet i massegraver.

Kristina nikker i min retning.

– Norge bygde en skole i Vokuvar etter krigen. Men serbere og kroater nektet barna deres gå sammen med barna fra den andre siden, og dermed ble skolen stengt.

Hun forteller at krigen fortsatte etter Vokuvar, frem til et slags klimaks den 2. og 3. mai 1995.

– Da gikk flyalarmen her i Zagreb, og jeg husker vi løp ned i kjelleren i huset vårt. Serberne sendte raketter mot sentrum, utstyrt med klasebomber, og dette var eneste gang i løpet av denne krigen at klasebomber ble brukt. Målet var utelukkende å ramme sivile, forteller Kristina

Og det klarte de. Syv mennesker ble drept på gater og torg, og over 200 skadet. Det er bare 24 år siden.

Nypopulær by

Etter omvisningen i bomberommet under byens gater, og det er en befrielse å komme opp den friske luften. Zagreb i 2019 er en moderne by, den føles mer vestlig enn østlig. Den er blitt et populært reisemål for langhelger. Det er mye å hente om du er interessert i historie, både den nære og den fjerne. Men du kan også kose deg med god mat og godt drikke, til en rimelig penge.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når mørket senker seg, anbefales en tur opp i høyden, i gamlebyen, nord for Josip Jelasic-plassen.

Der kan du besøke Museum of Broken Relationships, som er en samling gjenstander og historier som omhandler kjærlighet som gikk i tusen knas.

Og så kan du trøste deg med en drink i den superhyggelige Katarinin-gata, hvor lyslenker og provisoriske matvogner skaper en fantastisk stemning. Fra en av vognene selger Peter oss en mojito, og han sier at forretningene går strålende.

– Vi pleide ikke få så mye besøk i Zagreb, de fleste turistene dro rett til kysten. Men nå har dere endelig oppdaget vår herlige by, de siste fem årene har det vært stor oppgang i turismen, smiler Peter.

Vi vandrer ut i den kroatiske sommernatten. Det er rart å tenke på at denne idyllen for bare kort tid siden var ødelagt av fly­alarm og klasebomber.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn

Denne saken ble første gang publisert 05/10 2019, og sist oppdatert 30/09 2019.