En uhyggelig tragedie gjorde business-jet'en til spøkelsesfly
Pilotene svarte ikke på oppkall. Et jagerfly som ble sendt for å avskjære business-jetflyet. Men spøkelsesflyet fortsatte upåvirket på stø kurs. Forklaringen var uhyggelig.
Det siste som kan kalles normalt, var at privatjeten tok av fra flyplassen i Orlando i Florida om morgenen 25. oktober 1999. Åtte minutter etter avgang ble Learjeten klarert til å klatre opp til 39 000 fot, nesten 12 kilometers høyde. Stemmen til styrmannen var klar og tydelig da hun kvitterte med flyets kallesignal N47BA.
Ingen ting av det som så skjedde, kan kalles normalt.
Chartret av golf-stjerne
Den profesjonelle golfspilleren Payne Stewart (42) var blant de mest populære blant publikum på grunn av gledesutbruddene på banen og ikke minst de fargerike antrekkene han alltid spilte i med sixpence, eplenikkers og spraglete nikkersstrømper. Nå hadde golfesset chartret en Learjet 35 privatjet for en firedagers tur med første stopp i Dallas. Om bord i flyet var også agenten hans, den tidligere fotballspilleren Robert Fraley, foruten sjefen for golfmanagementet og en golfbanearkitekt.
Bagasjen til de fire passasjerene besto blant annet av en diger 15 kilos golfbag og et munnspill. Payne Stewart hadde alltid munnspillet med seg når han dro på turnering, og han var kjent for å skape god stemning blant kollegaer. 42-åringen hadde vunnet sin første PGA-Championship tittel 10 år tidligere, og var regjerende mester etter å ha vunnet sin tredje store mesterskapstittel noen måneder før den skjebnesvangre flyturen.
Flyets to piloter, Michael Kling (42) og Stephanie Bellegarrigue (28), var svært erfarne. Kling, med bakgrunn fra luftforsvaret og utsjekk på store passasjerfly, hadde over 4000 flytimer bak seg, mens Bellegarrigue hadde ry på seg som en samvittighetsfull pilot og dyktig instruktør. Derfor vakte det nok både oppsikt og bekymring da flygelederne ikke fikk svar da de kalte opp flyet 14 minutter etter avgang.
De neste fem forsøkene forble like tause. Samtidig fortsatte flyet klatringen over høydeklareringen, med kurs for de høyere lagene av atmosfæren.
F-16 sjekket
På bakken var situasjonen blitt alarmerende mens flyet fortsatte på en snorrett kurs nordvestover.
Et F-16 jagerfly som var på testoppdrag i området ble omdirigert for å avskjære Learjeten. På drøyt 14 kilometers høyde fikk piloten visuell kontakt mens han forgjeves forsøkte å kalle opp spøkelsesflyet. Mens han varsomt manøvrerte seg inn på kloss, hold fremsto business-jet'en helt normalt med begge motorene i gang på stø kurs. Det var ikke mulig å se tegn til liv inne i passasjerkabinen, men da han kom nærmere var synet uhyggelig: Begge cockpitvinduene var ugjennomsiktige av is på innsiden. En klart bevis på at trykkabinen ikke fungerte.
Trykkfallet i kabinen må ha skjedd kort tid etter siste radiokommunikasjon, og skjedde etter all sannsynlighet så brått at pilotene ikke rakk å ta på seg nød-oksygenmaskene. På en høyde av 30 000 fot har man ikke mer enn åtte sekunder på seg til å reagere før hjernen slutter å fungere på grunn av oksygenmangel. Sannsynligvis var alle om bord allerede døde av oksygenmangel på dette tidspunktet.
Snikende død
Oksygenmangel, såkalt hypoksi, kalles også for den snikende døden fordi hjernen gradvis slutter å fungere uten tilstrekkelig tilførsel av oksygen.
Ved brått trykkfall på stor høyde inntreffer bevisstløshet etter få sekunder, det er derfor man blir fortalt av kabinbesetningen før avgang at man alltid skal ta på egen oksygenmaske først, før man hjelper andre.
Hypoksi hos pilotene har forårsaket flere flyulykker med dødelig utgang. Den mest kjente er Helios-ulykken i 2005 der en Boeing 737 fra Helios Airways styrtet på vei fra Larnaca til Athen. Alle de 121 om bord omkom.
I Norge har to dødsuhell med jagerfly vært forårsaket av oksygenmangel. Høsten 1964 tok en F-104 Starfighter av i Nederland. Etter 20 minutter mistet man kontakt med flyet som fortsatte med bevisstløs pilot før detstyrtetpå Nordmøre.
Bare et drøyt år senere styrtet en tysk Starfighter ved Narvik. Norske piloter som ble sendt opp for å avskjære flyet, klarte ikke å vekke den tyske piloten. Sannsynligvis var han død av oksygenmangel før flyet styrtet da drivstoffet tok slutt. Et tilsvarende hendelsesforløp ble ansett som forklaringen på golfspillernes spøkeltokt over nord-Amerika i 1999.
Vurderte nedskyting
På egen hånd, styrt av autopiloten med to døde piloter bak stikka, fortsatte spøkelsesflyet på egen hånd med kurs mot Canada. Det hadde nok drivstoff til fire og en halv times flyging, og nå fryktet myndighetene at det kunne treffe bebyggelse på bakken når tankene til slutt gikk tomme. Etter hvert som flyet ble lettere, klatret det til slutt helt opp til 14900 meters høyde. Allikevel klarte flere F-16 å komme på kloss hold.
Den daværende Canadiske statsministeren bekreftet senere at han hadde godkjent nedskyting av flyet dersom det ble nødvendig for å forhindre at det traff bebyggelse. Kilder i Pentagon har senere benektet at det ble vurdert å skyte det ned. Det ble uansett aldri nødvendig. På det tredje avskjæringsforsøket, etter nesten fire timer i luften, stoppet begge motorene av drivstoffmangel mens business-jet'en befant seg over Sør-Dakota.
På taleregistratoren, som bare registrerte de siste 30 minuttene, kunne havarikommisjonen senere høre alarmen da autopiloten koblet seg ut. De to siste F-16-flyene ble vitne til at Learjeten la seg over i en høyresving før det stupte nedover i en bratt spiral. Tre timer og 54 minutter etter avgang traff flyet bakken nær opptil lydhastigheten i et nesten loddrett stup.
Vitne til krasjet
Området rundt den lille byen Mina i Sør-Dakota er kjent for god fasanjakt. Jon Hoffman ledet en jaktutflukt på landområdet sitt da en av jegerne plutselig ropte at han hadde sett et fly falle ned fra himmelen rett i nærheten. Det merkelige var at ingen andre hadde hørt noen eksplosjon, men han ble trodd da to F-16 kom hvinende i lav høyde. Først da noen fisket frem mobiltelefonen fikk de vite at hele USA hadde sittet klistret til fjernsynsskjermene den formiddagen mens alle nyhetskanalene fortalte historien om et «spøkelsesfly» på vei over USA.
Ute på jordet hans hadde ulykkesflyet laget et to meter dypt krater. Det var knapt gjenkjennelige deler igjen, bare små metallbiter spredt rundt i det ulmende gresset.
Blant vrakdelene fant mannskapene senere også noen sammenkrøllede golfkøller og et munnspill som var forbausende helt, bortsett fra at det var helt flattrykt.
Ukjent årsak
Ut fra de pulveriserte vrakdelene var det aldri mulig å fastslå en nøyaktig årsak til ulykken. Det viste seg at det 23 år gamle flyet hadde hatt noen tilfeller med avvik på systemene som forsynte trykkabinen med luft før ulykken, men havarikommisjonen kunne ikke peke ut noen hovedårsak. Ut fra restene av nødoksygenflaskene med surstoffmasker i cockpit tydet kunne den imidlertid fastslå at de ville ha fungert i nødssituasjonen, men at pilotene aldri rakk å ta dem på da kabintrykket brått forsvant.
I dag står det et minnesmerke over en av USAs mest populære golfspillere og de fem andre ulykkesofrene midt ute i en øde åker i Sør-Dakota.
Denne saken ble første gang publisert 05/06 2023, og sist oppdatert 05/06 2023.
