Boligblokk-katastrofen
I nær 2000 meters høyde løsner to motorer og en ni meter lang bit av vingen. Det blir starten på en åtte minutter lang dødskamp
Rett etter avgang mister Boeing-maskinen motorene på høyre vinge. Piloten vet at han har elendige odds, men er fast bestemt på å lande flyet
Blåtimen hadde senket seg over Amsterdam den tidlige søndagskvelden 4. oktober 1992. På den travle Schiphol-flyplassen rett utenfor byen ga den erfarne israelske flykapteinen Yitzhak Fuchs (59) full gass og slapp bremsene på den nordlige rullebanen.
Med 25.000 flytimer var Fuchs en svært erfaren pilot. Han hadde fløyet langdistanseruter for israelske El Al i 25 år. Før det hadde han vært jagerpilot i det israelske luftforsvaret.
Med seg hadde han den relativt ferske styrmannen Arnon Ohad (32) og maskinisten Gedalya Sofer (61). Boeing 747 fraktflyet hadde også med seg en ansatt på klappsetet, foruten 115 tonn last.
Oppholdet i Amsterdam var en mellomlanding med bytte av besetning og last for fraktflyet som var på vei fra New York til Tel Aviv. Flyet var 50 minutter forsinket da det tok av klokken 17.22.
Mens det steg nordover for deretter å klatre i en høyresving kunne besetningen nyte den fine sommerkvelden mens de passerte over storbyen og fortsatte ut over Goimeer-sjøen.
Men roen som vanligvis preget cockpit skulle ikke vare lenge.
Fem minutter etter avgang, rett før flyet nådde 2000 meters høyde, hørte øyenvitner på bakken et kraftig drønn.
Braket skyldtes mikroskopiske sprekker i metallet til de to sikringsboltene som holdt den indre høyre motoren på plass. De hadde ikke blitt oppdaget under vedlikeholdsinspeskjonene på det 13 år gamle flyet, noe som hadde svekket styrken på metallet gradvis helt til boltene brakk tvert av under påkjenningen når motoren gikk på fullt turtall.
Da motoren løsnet, vred den seg mot høyre før den ble tatt av luftstrømmen og ble kastet mot vingeforkanten og den ytre jetmotoren. Sammenstøtet var så kraftig at også den ytterste motoren ble revet tvert av, sammen med et ni meter langt stykke av vingeforkanten.
Nede på sjøen kikket folk i fritidsbåtene forbløffet opp. Noen så en mørk røyksky etter flyet. Andre la merke til kortvarige flammer fra den høyre vingen.
Vel så stort inntrykk gjorde synet av de to fire tonn tunge motorene som falt før de lagde hver sin vannsøyle ute i sjøen.
Så la flyet seg i en slak høyresving mens det forsvant ut av syne.
Bevarte roen
Taleregistratoren fra El Al flight 1862 er aldri blitt funnet. Bortsett fra samtalene andrepiloten hadde med kontrollsentralen vet man ikke nøyaktig hva som ble sagt og gjort i cockpit. Det man vet sikkert, er at Fuchs overtok styringen av flyet etter at det første sjokket hadde lagt seg. Og han tenkte ikke å gi seg før flyet var trygt nede på bakken.
Dessverre var oddsene tilnærmet umulige, men dødskampen skulle vare i åtte minutter til.
På grunn av flyets lengde er det knapt mulig å se motorene fra cockpiten til en 747. Besetningen forsto at noe var alvorlig galt med begge de høyre motorene, men at de var forsvunnet, i tillegg til at vingen var skadet, hadde de ingen umiddelbare forutsetninger for å vite.
Allikevel lot flyet seg kontrollere godt nok til at besetningen sendte mayday-signal og ba om tillatelse til å returnere til Schiphol.
Så lenge hastigheten var høy, ga rorene nok effekt til å motvirke skyvkraften fra kun den venstre vingen. Problemet startet når flyet måtte senke hastigheten for å lande. I virkeligheten hadde besetningen aldri noen sjanse.
På radiosambandet virker styrmannen fattet mens han blir enig med kontrollsentralen om å foreta en innflyging fra øst selv om det innebærer landing i medvind. Flyet hadde imidlertid fortsatt for stor høyde til å komme rett inn, og det la seg derfor i en slak høyresving over selve Amsterdam mens det sirklet seg nedover.
Klokken 17.32 har styrmann Ohad byttet frekvens til kontrolltårnet og gjentar at de to høyre motorene ikke fungerer. I tillegg melder han om problemer med flapsene.
På grunn av skadene på forkantflapsene og problemer med hydraulikken var det bare flapsen på venstre vinge som fungerte normalt, noe som skulle vise seg å gjøre flyet enda mere ustabilt ned mot landingshastighet.
Klokken 17.34 får han beskjed om at flyet fortsatt er for høyt i forhold til rullebanen og blir bedt om å ta en runde til.
Hele tiden har farten blitt gradvis redusert.
Nå som den passerer under 480 km/t merker kaptein Fuchs at flyet blir stadig vanskeligere å holde på rett kjøl selv med fullt balanseror og utslag på rorpedalene.
I praksis er det ikke lenger mulig å få flyet ut av spiralsvingen nedover mot høyre. Å gi mere gass med de venstre motorene for å få opp hastigheten får bare flyet til å svinge enda krappere.
Klokken 17.35 rapporterer styrmannen 1500 fot og legger til «... and we have a controlling problem». 22 sekunder senere kommer aller siste melding fra flyet: «Going down 1862, going down, going down».
I bakgrunnen hører man noen rope: Ta inn flapsene, sett ut understellet!
Så blir det stille. Fra kontrolltårnet er røykskyen en mil lenger øst godt synlig.
Flammehav
Groeneveen er navnet på et digert bygningskompleks i den sørøstre delen av Amsterdam. Akkurat der blokkene gjør en markant knekk styrtet jumbojeten nesten loddrett i den ti etasjers bygningen.
En av beboerne, Andre Bos, hørte flyet godt fra leiligheten. Ikke den samme flyduren som de var vant med der komplekset lå under den vanlige innflygingsruten til Schiphol. Denne gangen var det et klagende ul som gikk over i et crescendo av støy.
Han var faktisk i ferd med å lete frem telefonen for å ringe brannvesenet da det uvirkelige synet av det enorme understellet til det fallende flyet passerte rett utenfor balkongen.
Så rystet blokka mens flyet boret seg gjennom ti etasjer, dynket hele området med 70 tonn drivstoff og eksploderte i et flammehav.
Bos var en av de heldige som kunne fortelle om den traumatiske opplevelsen etterpå. Før opprydningsarbeidet tok til fryktet man at dødstallene kunne komme opp i flere hundre. Siden mange av beboerne var uregistrerte innvandrere manglet myndighetene full oversikt.
Det fine været denne søndagen reddet imidlertid flere liv siden mange hadde valgt å være ute fremfor å sitte i leiligheten sin. Totalt krevde katastrofen 43 liv, 39 av dem på bakken.
Denne saken ble første gang publisert 14/04 2018, og sist oppdatert 05/02 2024.
