Historie
Diktatorer: 7 grusomme diktatorer du neppe har hørt om
Undertrykkelse, brudd på menneskerettigheter og stormannsgalskap er bare noen stikkord.
Adolf Hitler, Josef Stalin og Mao Zedong er alle på listen over historiens verste og mest brutale diktatorer. De drepte og torturerte over en lav sko, og styrte henholdsvis Tyskland, Sovjetunionen og Kina med jernhånd de årene de satt ved makten.
Men selv om disse tre statslederne ofte blir dratt opp av hatten når man skal vise til en grusom diktator, har historien en rekke andre personer som burde være med på listen. The Independent har satt sammen en liten liste over noen av historiens mest brutale statsledere.
Enver Hoxha - Albania 1944-1985
Den nå avdøde diktatoren styrte Albania med jernhånd i fire tiår og forvandlet landet til hva Independent kaller «en balkansk versjon av Nord-Korea».
Hoxha innførte en ekstrem persondyrking, forbød religion, sensurerte pressen og stoppet hver eneste politiske motstander effektivt med lange fengselstraffer eller henrettelser. Metodene diktatoren brukte for å holde folket i sjakk, var ikke ulike Sovjetunionens. Albania hadde også et eget hemmelig politi, Sigurimi.
Hoxha kontroll over landets økonomi kom også ut av kontroll etter en rekke eksentriske byggeprosjekter. Blant annet krevde diktatoren at det skulle bygges 700.000 (ubrukelige) bunkere over hele landet, noe som tappet landets infrastruktur for store ressurser.
Rundt 200.000 mennesker skal ha blitt arrestert for ulovlig politisk aktivitet, og det i et land som i dag har i underkant av tre millioner innbyggere. Mange av disse havnet i arbeidsleiere, kontrollert av det hemmelige politiet. Rundt 5000-6000 mennesker skal ha blitt henrettet av regimet.
Ramfis Trujillo - Dominikanske Republikk 1961
Ramfis Trujillo er sønn av den mer kjente Rafael Trujillo, diktatoren som styrte Den dominikanske republikk i 30 år. Etter farens ble drept i attentat i 1961, var det sønnen Ramfis som fikk oppgaven av å kontrollere landet.
Problemet var bare at Trujillo Junior var mer kjent for å bruke tiden på piker, biler og fest, enn å lede et land. Arvtageren viste seg dog raskt å være en like grusom hersker som sin far. Da et rykte ble satt ut om at det var han selv som hadde beordret attentatet på faren, fikk han effektivt arrestert og henrettet alle kritikerne. Tortur var noe den unge Trujillo hadde sansen for, skal vi tro historiebøkene. Som sin far, var Ramfis kjent for å kidnappe og voldta unge jenter.
Det ble kun fire måneder ved makten før internasjonalt press, førte til at Trujillo måtte rømme landet sammen med resten av familien. De søkte tilflukt i Frankrike, før Ramfis reiste videre til Spania. Under general Francos styre, fikk Trujillo gjøre som han ville, og dyrket playboy-livsstilen til sin død i 1969.
Döme Sztójay- Ungarn 1944
I 1940 inngikk den ungarske statslederen Miklos Horthy et politisk samarbeid med Tyskland, for å få hjelp til å gjenvinne kontroll over landområder landet hadde mistet som følge av første verdenskrig.
Tilbakebetaling var å la ungarske tropper kjempe med tyskerne på østfronten. Etter hvert ønsket Horthy at Ungarn skulle gå en mer selvstendig vei, noe Tyskland ikke ville. I mars 1944 okkuperer nazistene Ungarn og erstatter Horthy med den mer nazist-vennlige nikkedukken, Döme Sztójay. I løpet av sine seks måneder som øverste leder for landet, sender Sztójay over 400.000 jøder til den sikre død i konsentrasjonleirene. Han arresterer og fengsler også en rekke politiske motstandere. Han avskaffer også alle fagforeninger.
Etter krigen blir Sztójay tatt til fange og overlevert til Ungarn. Her blir han dømt til døden for krigforbrytelser. Sztójay blir henrettet i Budapest i 1946.
Francisco Macías Nguema - Ekvatorial-Guinea 1968-1979
Den tidligere spanske kolonien Ekvatorial-Guinea er et lite land vest i Sentral-Afrika. Det er også stedet Francisco Macías Nguema fikk leve ut sin galskap i over ti år.
Nguema styrte det lille landet brutalt. I 1972 utnevnte han seg selv som president på livstid, med hans eget parti som det eneste lovlige i en ny grunnlov. Diktatorens galskap er vanskelig å oppsummere, men vi gjør et forsøk:
- Nguema var ekstremt paranoid og hatet «intellektuelle» personer. Diktatoren fikk derfor henrettet personer som brukte briller, ettersom han mente dette var et tegn på intellekt.
- Fisking og båter ble forbudt, ettersom flere rømte landet via kysten.
- Vestlig medisin ble bannlyst da det var «uafrikansk».
- Korrupsjon var svært utbredt og staten hadde ingen spesiell kontroll over deres midler. Etter at diktatoren fikk henrettet sentralbank-sjefen i landet, skal Nguema ha oppbevart kontantinnholdet av statskassen i flere av palassene han hadde rundt om i landet.
Diktatorens paranoide tilstand, gjorde at verken betrodde hjelpere eller den gjengse innbygger i landet kunne føle seg trygg. Dette førte blant annet til at 1/3 av landets befolkning på 400.000, enten ble drept eller flyktet til nabolandene i løpet av de ti årene Nguemas satt ved makten. Landet fikk etter hvert kallenavnet «Afrikas Dachau», og selv ikke Nguemas familiemedlemmer var beskyttet mot hans galskap. I 1979 var det nok, og nevøen Teodoro Obiang Nguema Mbasogo styrtet onkelen i et kupp.
Than Shwe - Myanmar (Burma) 1992-2011
Myanmar (tidligere Burma) var lenge et av verdens mest lukkede og kontrollerte land. Styrt av en militærjunta, var undertrykkelse, sensur og korrupsjon en del av hverdagen. Fremst i spissen var den anonyme og medieskye Than «Bulldog» Shwe.
Shwe var øverste leder for juntaen fra 1992 til 2011. I løpet av denne tiden skal han ha sendt rundt én million mennesker til arbeidsleirer med grusomme forhold. Spesielt kritikere og journalister hadde for vane å havne i leirene. Ifølge The Guardian risikerte innbyggere i landet «fengsel og tortur dersom de prater med utenlandske turister». Shwe var mannen som fikk frigjort fredsprisvinner Aung San Suu Kyi på 90-tallet, bare for å plassere henne under husarrest igjen på 2000-tallet.
Til tross for at Myanmar er et av de fattigste landene i Asia, har de øverste lederne i landet det godt. Blant annet skal Shwe ha blitt rasende da en video fra hans datters overdådige bryllup havnet på internett. I videoen kan man se fiffen kose seg med store mengder mat, champagne og annen luksus.
Selv om «Bulldog'en» offisielt trakk seg tilbake i 2011, skal den gamle generalen visstnok fortsatt trekke i mange av de politiske trådene i landet.
Isaias Afewerki - Eritrea 1991-
Etter en 30 år lang krig med nabolandet Etipoia for selvstendighet, klarte Eritrea det endelig i 1991. Til makten kom den tidligere geriljalederen Isaias Afewerki.
I løpet av de neste 25 årene har Afeverki gjort som han har villet i landet på Afrikas horn. Forente Nasjoner kunne i en rapport fra 2015 konstantere at «regimet beholder kontrollen over befolkningen ved hjelp av systematisk og ekstrem brutalitet». Ifølge Amnesty skal presidenten ha fått fengslet rundt 10.000 politiske fanger, mange holdt i landets hemmelige fengsler. Tortur er ikke uvanlig, kan organisasjonen opplyse.
Sensur av pressen er også et stort problem og fri presse er ikke-eksisterende. Presidentens styresett skal ha tvunget nærmere 400.000 mennesker på flukt.
Landet er også under sanksjoner fra FN, med påstander om støtte til terrorgruppen Al Shabaab.
Jean-Bédel Bokassa
Jean-Bédel Bokassa var kanskje like grusom, som han var gal. Foruten Francisco Macías Nguema, er det ikke mange diktatorer som kan måles med hans storgalskap de fire årene han styrte Den sentralafrikanske republikk på 1970-tallet.
Alle personer mellom 18 og 55 år måtte bevise at de hadde en jobb, hvis ikke risikerte de å havne i fengsel. Å slå på tamtam-trommer var kun lov om kvelden eller i helgene. Bokassa innførte også et eget moralpoliti som skulle sørge for at ting holdt seg innenfor «anstendighetens grenser» på landets barer og nattklubber.
Toppen av kransekaken kom dog under kroningsseremonien i 1977. Bokassa hadde lang fartstid i de franske styrkene og hadde under den tiden latt seg fascinere av Napoleon Bonaparte. Diktatoren bestemte derfor for å la seg krone til keiser. I en overdådig seremoni, som hadde fått Petter Stordals arrangementer til å virke som en annenrangs barnebursdag, skal det ha blitt blåst av 22 millioner dollar. I 1977 var dette en fjerdedel av Den sentralafrikanske republikks statsbudsjett. Flere hundre tonn med eksklusiv mat ble fløyet inn, nye hyllester og nasjonalsanger ble skrevet til ære for keiseren, en krone i gull med diamanter ble laget og daværende pave Paulus VI ble invitert (men dukket ikke opp).
Et septer og trone i gull ble også laget til den nette sum av 8 millioner dollar. Bare skredderregningen for keiserens nye klær skal ha vært på 145.000 dollar.
Visstnok skal det ha vært tidligere koloniherre Frankrike som tok størsteparten av regningen. Franskmennene var livredde for å miste sin innflytelse over landets naturressurser og lot derfor Bokasse gjøre som han ville.
Men keiserens galskap ble selv for mye for franskmennene. Kun to år etter landet var blitt til keiserdømme, ble Bokasses fjernet i et kupp støttet av franske myndigheter. Diktatoren rømte og søkte eksil i Frankrike, hvor han eide et slott. Bokassa ble dømt til døden in absentia, men returnerte til hjemlandet i 1986 med lovnader om at han ville bli mottatt som en keiser. Det ble han ikke. Dødsdommen ble omgjort til livstid i fengsel, men Bokassa ble sluppet fri i 1993. Tre år senere døde «keiseren».
(Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia, Side3, Independent, Afroarticles.com, Vice, The Guardian, «Kanskje jeg kan bli diktator» av Mikael Hem)
Denne saken ble første gang publisert 13/03 2016.