Templer, dans, rafting og tjuvaktige aper på Bali

Du skremmer ingen som har raftet i Sjoa eller ned Colorado River med raftingen på Bali. Det er ikke sikkert den 9,6 kilometer lange strekningen på elven Ayung, Balis lengste elv, har graderte stryk en gang. Men den har noe Sjoa ikke har.

Under seilasen rafter du tidvis gjennom jungelen hvor aper henger i trærne, og tidvis gjennom kulturlandskap som inneholder både kaffeplantasjer og risterrasser.

Det er så mye uvanlig å se for en nordboer at det oppleves som en fordel å slippe å måtte bekymre seg for å falle ut av flåten i ville stryk. I tillegg er selve fotturen til og fra elven en treningsøkt. Over 300 trinn ned en bratt steintrapp og over 200 opp igjen, gjør at opplevelsen ikke er tilgjengelig for absolutt alle. Det er ingen heis eller noe annet som kan trekke deg opp eller frakte deg ned. Bare apostlenes hester. Hele turen, inklusive raftingen og trappetrinnene, varer cirka fire timer og alt du trenger av utstyr er inkludert.

Balis fremste attraksjon

Solnedgangsdansen i Uluwaut-­tempelet i Nusa Dua på sørspissen av Bali er en stor turistattraksjon. Og om ikke elveraftingen var direkte skummel, så kan du kanskje la deg skremme av turen til amfiteateret som henger på en klippe over Det indiske hav. Fotturen langs klippen fra parkeringsplassen er skummel nok. Ikke fordi du kan falle utfor, rekkverket er solid, men det kryr av tyvaktige aper som sitter klare til å rappe vesker, solbriller og matpakker.

Du må derfor være på vakt hele den lille kilometeren til amfi­teateret. Det ligger nok av ødelagte solbriller langs stien som påminnelser. Når du først har satt deg til rette på en lang steinbenk som omkranser scenen, har du i vente det som mange turister setter aller øverst på listen over ting å se og oppleve på Bali.

Showet starter med at en hærskare menn, rundt 100 i tallet, ankommer amfiteateret akkompagnert av sin egen rytmiske, monotone sang. De setter seg i sirkel mens de fortsetter den rytmiske vokalen. Etter hvert ankommer flere aktører i fargerike kostymer, deriblant kvinner som danser i eksotiske drakter. Det er veldig lite dialog og derfor lett å følge handlingen. Denne forestillingen finner sted hver kveld ved solnedgang og er en svært stemningsfull seanse.

Når showet – som er basert på det indiske heltediktet Ramayana, eller «Ramas Vandring» – er over må du manøvrere deg i tussmørket tilbake til parkeringsplassen mens du ser silhuettene av de lunefulle apene på steinhellene, i stikanten og i buskene. Et tips: Basert på hvor fullt det ble i minuttene rett før forestillingen, så anbefales det å være ute i god tid. De sist ankomne må finne seg sitteplass på gulvet.

«Hindurisme»

Bali er den eneste av de 34 øyprovinsene i Indonesia hvor flertallet av befolkningen er hinduer. (Nesten 88 prosent av befolkningen i Indonesia for øvrig er muslimer) Og det slår turistnæringen mynt på. Her er templene turistmagneter hvor yppersteprester gir deg råd for både kropp og sjel, og noen har hellige vannkilder du både kan bade i og få renset sjelen. Mange turister blir så rørt av badet at de kommer gråtende opp. Noen av templene tar inngangspenger, andre forventer at du gir av egen fri vilje.

Selv satt jeg foran en yppersteprest som skannet meg fra topp til tå og fortalte meg at jeg hadde vonde skuldre, såre knær og at jeg slet med å akseptere aldringsprosessen. Deretter lente han seg tilbake, slo seg på brystet og på knærne, lo hjertelig og ba tolken spørre om jeg ville ha en øl.

Flere av templene brygger faktisk sitt egen øl. Der og da føltes det litt som Flåklypa møter Gandhi. Når det gjelder tempelturisme så krever de fleste templene at du ikler deg en slags sarong, nærmest et fotsidt skjørt til å dekke skuldre og knær for ikke å vanære templene. Om du da ikke ankommer godt tildekket. Sarongene er tilgjengelige til låns ved inngangen til de fleste templene.

«Dritdyr» kaffe

På Kumulilir Bali Coffee Plantation, som ligger i en skråning omgitt av tett jungel, venter verdens mest unike kaffeopplevelse – en kopp Kopi Luwak. Den spesielle kaffen blir produsert av avføringen til et kattelignende jungeldyr som på norsk heter sivett eller desmerkatt. Kattedyrene elsker røde, modne kaffebær, men har god smak. De velger bare de beste bærene fra kaffeplantene når de spiser. Og fordi de bare fordøyer kjøttet fra bærene kommer bønnene helskinnet gjennom prosessen. Timene i fordøyelsessystemet endrer i henhold til ekspertisen mikrostrukturen til kaffebønnene og gir kaffen en unik smak. Etter at bønnene har kommet ut som en del av avføringen, blir de vasket og renset og så brent.

Siden det ikke finnes nok desmerkatter til masseproduksjon ligger årsproduksjonen for hele Indonesia på bare rundt 300 kilo. Og da blir det dyrt. I en finere kaffebar i Indonesias hovedstad Jakarta koster en kopp Kopi Luwak-kaffe gjerne 500 kroner. Kiloprisen ligger på 7–8000 norske kroner i butikken. Denne en-gang-i-livet-kaffeopplevelsen koster adskillig mindre her på Bali Coffee Plantation.

Det er nemlig blitt en turist­attraksjon på kaffeplantasjene å servere små smaksprøver av den sjeldne kaffen til en overkommelige sum. Da min kopp var tom måtte jeg søke på nettet for å finne ut hva jeg egentlig hadde opplevd. Der sto det at kaffen var fyldigere enn vanlig kaffe og at den både smakte av sirup, sjokolade og jungel. Akkurat. Siden kaffemegler Tony Wild introduserte kaffen til vesten tidlig på 90-tallet har etterspørselen skutt i været. Det samme har de negative virkningene. Desmerkatter blir holdt i fangenskap for å fremstille kaffen, og industrien er blitt sammenlignet med produksjonen av gåselever. I en artikkel i avisen The Guardian har Wild advart mot at Kopi Luwak-kaffen er blitt industrialisert, og at juks, misbruk og mishandling av desmerkatter fore­kommer.

«Det ekte Bali»

De fleste vestlige turistene som finner veien til Bali er franskmenn, briter, tyskere og australiere. Øya er forbløffende tospråklig. De aller fleste som jobber i turist- og restaurantnæringen behersker engelsk godt og de fleste skiltene er på engelsk.

Hovedstaden på Bali er Denpasar og det er her den internasjonale flyplassen ligger. Men det er ikke i Denpasar det skjer, skal vi tro lokalbefolkningen. Etter sigende må du til Ubud, øyas kunst- og kultursenter, for å oppleve det ekte Bali. Byen ligger inne på øya omgitt av rismarker og kaffeplantasjer. Hovedpulsåren er de hektiske markedene midt i sentrum – i området rundt palasset Puri Saren. Det bare å stålsette seg og spasere rett inn i Balis mest populære markeder.

For her er det er Vespa til Vespa, skulder til skulder, det ropes og gestikuleres, prutes og forhandles om silkeskjerf, kurver, hatter og vesker. Det aller meste som blir solgt er typisk for Bali og laget for hånd av lokale kunstnere og håndverkere. Byen Ubud har definitivt en helt spesiell tiltrekningskraft. Filmer blir spilt inn her, handlinger i romaner blir lagt hit og folk fra alle nasjonaliteter og verdenshjørner har bosatt seg her. Beliggenheten sentralt på Bali gjør at Ubud også er et velegnet utgangspunkt for utflukter i alle retninger.

Snorkling for latsabber

Mange assosierer nok Bali med flotte strender, men kyststripen er primært preget av bratte klipper og mange steinformasjoner. Men det er likevel rikelig med muligheter for strandliv og vannbaserte aktiviteter. Tar du en halvtimes båttur ut til øya Nusa Ceningan på sørøstkysten av Bali venter flere kreative vannbaserte aktiviteter. Som for eksempel snorkling for latsabber. Du får utdelt maske og snorkel og legger deg på et nett som flyter i overflaten.

Deretter kan du sammen med en rekke andre ligge og puste gjennom en snorkel og se ned det på det fargerike livet blant korallene i havet under deg uten å bruke en muskel. På samme sted kan du også leie undervannsscooter eller utstyr som gjør at du kan spasere på havbunnen. Begge de to sistnevnte aktivitetene kan du være med på uten å være sertifisert dykker. Du får en kjapp innføring og hjelp med utstyret på stedet.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn

Denne saken ble første gang publisert 25/11 2019, og sist oppdatert 20/11 2019.