DE Har holdt fjellovergangene åpne
De råeste snøfreserne: – Var som å sitte i motorrommet på en båt
Moderne snøfresere som nå må i aksjon på norske fjelloverganger kan rydde unna 4000 tonn i timen og kaste snøen 35 meter unna. Kapasiteten var ikke like stor før, men maskinene imponerte da også.
Det krever sitt av både mannskap, maskin og fresaggregat når fjelloverganger som Vikafjellet, Hardangervidda og Saltfjellet skal holdes åpne på vinterstid. Ofte må kraftige snøfresere tas i bruk.
En moderne 5,8 tonns snøfreser, laget for 16-20 tonns hjullastere, har en kapasitet på 4000 tonn i timen. Øveraasen AS på Gjøvik lager slike.
Men imponerende snøfresere har vært i sving før også. En av de råeste var i drift allerede i 1969, en Viking PEX 1400H fra Øveraasen Motorfabrik & Mek. Verksted A/S. Bare fire stykker ble bygget, og var såkalte viftefresere. En Caterpillar-maskin med 425 hester sørget for både fres og fremdrift, og hadde en kapasitet på 2000 tonn i timen.
– Det var en fantastisk maskin, det der. Caterpillar-maskinen var sjefen og sørget for at snøen ble spytta ut, forteller Bjørnar G. Andreassen.
Finnmarkingen Andreassen kjørte Viking-en vinteren 1973-1974 over Domen (riksvei 98), en fjellovergang fra Kiberg til Svartnes ved Vardø.
– Den hadde både firehjulstrekk og firehjulstyring. Var man så uheldig å komme litt utenfor veikanten, så var det bare å justere hjulene og rygge opp igjen.
Som en båt
– Roterende vinduer hadde den også, akkurat som på båt, så uvær var ikke noe problem. Og vær var det nok av, humrer Andreassen.
Men han legger ikke skjul på at Viking-en var en ganske krevende maskin å kjøre. Og noen lydpotte fantes ikke.
– Det var som å sitte i motorrommet på en båt, forteller den erfarne maskinføreren fra Finnmark.
– Men for en kapasitet den hadde. Den gjorde vei i vellinga.
Freseren ble også brukt til åpning av veien over Båtsfjordfjellet flere sesonger, før strekningen ble helårsvei. Da hadde den trommelfres.
Øveraasen-maskinen ble levert til Statens Vegvesen Nordland i juli 1969, og prisen var 439 600 kroner. På slutten av 1970-tallet ble den benyttet på Saltfjellet. Den ble tatt ut av drift tidlig på 1990-tallet. Da var den fullt operativ og vedlikeholdt. Nå står den Norsk Vegmuseum.
Les også: De holder flyplassen åpen selv når forholdene er så ille at piloter trenger trøst
Norskprodusert snøfreser
På museet står også en maskin som ble brukt på både Saltfjellet og på Haukelifjell. Aggregatet ble produsert på Øveraasen Motorfabrik & Mek. Verksted A/S i 1979, og var montert på en hjullaster fra Houg. Fresen ble drevet av en dieseldrevet Scania V8-motor med 400 hk, mens selve hjullasteren hadde en dieseldrevet Cummins V8 med 171 hk.
Maskinen slet dessverre med problemer som oljelekkasjer, varmetap og temperaturoverbelastninger grunnet ensidig belastning på framparten av bæremaskinen. Etter noen års bruk på Saltfjellet, ble aggregatet med fresen derfor demontert.
Konstruksjonen ble gjennomgått og plassert på en ny bæremaskin, en amerikansk Clark Michigan-hjullaster som ble kjøpt inn av Statens Vegvesen i Hedmark. Løsningen på problemene som vegvesenet hadde opplevd på Saltfjellet ble en temmelig særegen konstruksjon.
Maskinen fikk såkalt hydrostatisk kraftoverføring mellom motoren, som var plassert bak og selve freseraggregatet foran. Motorkraften ble overført i lange slanger. Konstruksjonen sikret en bedre avbalansering av maskinen. Deretter ble maskinen brukt i en tiårsperiode på Haukelifjell der den fungerte bedre.
Les også: (+) Sakte, men sikkert ble snarveien en dødsfelle
Ombygd lastebil
Også Vågå veistasjon hadde i mange år en ganske spesiell doning i tjeneste som ble brukt til snøbrøyting i Ottadalen, over Ringebufjellet og Strynefjell. Maskinen var egentlig en Unimog-lastebil som ble ombygd til snøfreser av den tyske snøfreserprodusenten Schmidt i 1974.
Schmidt har avdeling på Biri. Den ombygde Unimog-en ble solgt til Statens Vegvesen Oppland samme år for kr 491 790 kroner.
Slik maskinen står i dag har den freseraggregatet med to utkast i front som drives av en bakmontert og overbygd Mercedes-dieselmotor med 260 hk. Unimog-en ble offisielt tatt ut av tjeneste i 1992.
Sjeldenhet fra krigen
Siden 1992 har Norsk Vegmuseum hatt en sjeldenhet i samlingen, en Peterfres, en dieselelektrisk snøfreser fra 1939. Den er den eneste i sitt slag i Norge. Peterfres var en stor teknisk nyvinning i sin tid og har navn etter den sveitsiske konstruktøren Konrad Peter AG.
Maskinene var populære og ble produsert på lisens i et stort antall av utstyrsprodusenten Schmidt og flere underprodusenter i Tyskland, og en utgave skal også ha blitt produsert av bilprodusenten Laffly i Frankrike.
Vegmuseets eksemplar er produsert av Wyhlen A.G i Tyskland. Peterfresene ble laget i flere utgaver, både med belter og hjul og med både bensin- og dieselmotor.
Den hjulgående bensinversjonen fra Trøndelag er det eneste kjente eksemplaret her i landet, mens det er bevart noen flere beltegående maskiner.
Ola Gumdal, som arbeidet ved Orkdal vegstasjon fra 1963, husker godt det gamle klenodiet.
– Vi hadde den på brøytestasjonen Bjørkøybekk mellom Orkdal og Hemne helt fra krigen og fram mot slutten av 80-tallet, forteller han.
Vegmuseet opplyser at man har funnet den på et snøfreserkart fra 1949-50 der det står at freseren var stasjonert på Festa i Sør-Trøndelag. Etter å ha stått parkert på brøytestasjonen i veldig mange år, ble den hentet ned til veistasjonen på Orkdal.
Les også: (+) Minutter etter at bildet er tatt tar jaktturen en dramatisk vending
Dieselelektrisk
Gumdal forteller at snøfreseren var en teknisk komplisert maskin. Den hadde to V8 bensinmotorer som drev fresetrommelen, i tillegg til elektriske motorer som sørget for framdriften.
Elmotorene satt på hver sin side av forhjulene, som var tvillinghjul. Siden framdriften var elektrisk kunne hastigheten stilles trinnløst. Peterfresen hadde bakhjulsstyring og to utkaståpninger for snøen med stillbar utkastretning.
Peterfres-maskinene ble produsert i et stort antall før og under krigen, blant annet på grunn av store bestillinger fra den tyske staten. Vegmuseet tror rundt 70 av disse maskinene fant veien til Norge, men på grunn av krigsforholdene var det neppe alle som kom fram.
Maskinene skal ha vært godt egnet til norske vinterforhold. På én time kunne en maskin brøyte 300 meter vei med én meter snødybde. De skal ha vært spesielt godt egnet til å brøyte hardpakket snø og hard og isete snø.
Les også: Snøfreser-tabbene du må unngå
Eneste i sitt slag
Ifølge Vegmuseet var rundt 30 Peterfres-maskiner igjen her i landet etter krigen. De ble overtatt av Statens vegvesen for videre bruk som spesialfresere. Noen av dem ble bygd om og fikk nye dieselmotorer og hydrostatisk framdrift.
Øveraasen stod for en del av disse ombyggingene sammen med vegvesenets egne verksteder. Museet kjenner til elleve slike eksemplarer, åtte av dem står på Norsk Vegmuseum på Hunderfossen.
100 år med snørydding
Øveraasen A/S på Gjøvik er et familieforetak som eksisterer den dag i dag og er godt kjent for sine snøryddingsmaskiner.
Selskapet ble startet i 1908 av de to brødrene Hans og Even Øveraasen som begynte med å lage motorer, men begynte tidlig å produsere snøryddingsutstyr. Ifølge selskapets nettside har de produsert snøploger og annet snøryddingsutstyr i snart 100 år. Selskapet laget verdens første snøplog for bil i 1923. Plogen ble testet på Biri.
I dag lager de store og avanserte snøryddingsmaskiner. Mange av dem går til eksport og brukes på flyplasser på forskjellige steder i verden. I 2013 leverte selskapet verdens største snøfreser til Oslo Lufthavn - en TV2200 Mega Blower med 2200 hk. Den 11,5 meter lange maskinen har en kapasitet på 10 000 tonn i timen, og den maksimale kastelengden ligger på 45-50 meter. Gjøvik-bedriftens teknologi brukes i dag på noen av de største flyplassene i verden, fra New York, Frankfurt og Madrid til Bangda i Tibet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 67 2018
Denne saken ble første gang publisert 27/12 2021, og sist oppdatert 07/01 2022.
