Johnny Haglund i det sørlige ColoradoS
Borettslagene som forsvant
I det sørlige Colorado har arkeologer funnet 600 hulebyer. Men hvor det ble av beboerne, det sagnomsuste pueblofolket, er fortsatt et mysterium.
Lufta er kjølig, men den smaker av ørken. Og et snev av furunål. Men det er lyden av stillhet under den evigblå himmelen, som først og fremst gir en fornemmelse av å være midt oppi en fordums westernfilm av ikonisk italiensk kvalitet. Det hadde i bunn og grunn ikke vært det minste overraskende om John Wayne plutselig brøt stillheten og kom stormende på sin hest inn i bildet med en gjeng indianere i hæla.
Men vi nordmenn har kanskje fått litt vel mye av vår indianer-kunnskap gjennom gamle cowboyfilmer. Dette er puebloindianernes gamle jaktmarker. De la igjen unike spor som i dag gir et sjeldent innblikk i hvordan livet fortonet seg i USA for mer enn 800 år siden. Kanskje flottest av dem alle: Cliff Palace.
Sandfarget og oppført inne i en enorm hule, ligger en slags fordums OBOS-blokk med 150 rom. Her bodde det engang i tiden mellom 100 og 120 mennesker. Oppholdsrom, dører og små lagerrom er bygget så delikat og vakkert inn i terrenget, at man ved første øyekast kan tro Disneyworld har en avdeling her.
Ikke så idyllisk
Vi har funnet hodeskaller og andre bevis for at folk har ramlet utenfor og slått seg i hjel
Cliff Palace ikke er utgangspunktet ikke åpent. Parkvokterne arrangerer turer hit, men da går man i flokk og følge. Jeg har gjort unna et par slike, og følt at den herlige atmosfæren har druknet i høylytte «spectacular» og «fantastic», og ikke minst uavbrutt babling på kinesisk.
Å få tilgang alene er nesten umulig med mindre du er arkeolog på oppdrag. Eller er fotograf fra Norge, hvor «alle er så ærlige», og hvor en av vokterne hevder å ha en fjern slektning.
Jeg får bare femten minutter, men det er nok til at jeg klarer å fornemme hvordan det må ha vært å bo her. Stående alene i denne underlige verdenen, innbiller jeg meg at livet til pueblofolket på mange måter må ha vært fantastisk. Bare å våkne opp til utsyn over denne ville dalen, de fargerike fjellene og den klare lufta ...
Men selvsagt, det er alltid lett for en velfødd nordmann å tenke slik. Nå var riktignok de første arkeologene her også rause med å beskrive stedet som idyllisk. Men senere tids eksperter har slått fast at livet bød på flust med utfordringer. Vintrene for eksempel, med snø og kuldegrader. Om indianerne var flinke til å bygge, er det dårlig med isolasjon i husene deres. Dessuten finnes det ingen opplagte vannkilder i umiddelbar nærhet. Og hvor fikk de mat fra?
– Til tross for flere tiår med utgravninger, analyser, klassifiseringer og sammenligninger, innrømmer arkeologene at det fortsatt er flere mystiske sider ved livet til puebloindianerne, kan parkvokter Greg fortelle. Han forteller at bare i Mesa Verde området, er det nærmere 5000 arkeologiske utgravninger og hele 600 hulebyer.
Flate hodeskaller
For de fleste er det de mest vedlikeholdte hulebyene som vekker interesse. Alle har fått amerikanske navn; Cliff Palace, Spruce Tree House, Long House. Og ikke minst Balcony House. Sistnevnte er svært spesiell fordi det ligger godt oppe i en nærmest loddrett fjellvegg.
– Vi har funnet hodeskaller og andre bevis for at folk har ramlet utenfor og slått seg i hjel, forteller parkvokter Greg.
Hvordan og hvorfor pueblofolket forsvant fra disse hulebyene, er fortsatt en av verdenshistoriens uløste gåter
Og ting og folk som har ramlet eller blitt kastet ut av hjemmene, er en av hovedkildene til det arkeologene i dag vet om puebloindianerne. Vi vet at de dyrket mais, bønner og squash. Hadde kalkuner og hunder som husdyr, og jaktet på hjort, hare, ekorn og andre dyr. Den gjennomsnittlige levealderen var mellom 25 og 40 år, og vann fant de overraskende nok i sprekker i fjellene, ofte i selve hula hvor de bodde.
– Regnvann som i århundrer hadde blitt filtrert gjennom berget, dryppet ned i sprekker der de bodde, forteller Greg.
Flere studier slår fast at indianerne kom hit rundt år 600. De var opprinnelig nomader, og mange arkeologer undrer seg over hvorfor de brått valgte å slå seg ned i permanente bosettinger. Men et hjem ga dem et sted å lage og lagre verktøy, klær og andre ting. Dessuten tror arkeologene at befolkningen i området vokste, at konkurransen om maten tiltok, og at det derfor ble bedre å dyrke maten selv enn å fange den.
Men en periode trodde arkeologene at puebloindianerne ikke opprinnelig var nomadefolk, men at de som hadde slått seg ned her var et annet folk. Årsaken var at den bofaste befolkningen så annerledes ut. De hadde flatere bakhoder og bredere ansikter. Men etter mye grubling forsto arkeologene at dette bare var et resultat av at kvinnene nå måtte jobbe mer enn da de var nomader. Jordbruk og husbygging krever mye. For å kunne bidra begynte mødre å binde sine babyer til en flat planke de hadde surret på ryggen. Dette førte til at bakhodene på barna forandret fasong.
Forsvant brått
Indianerne begynte å bygge i hulene rundt år 1200.
Da de begynte å bebo hulene, var det rundt 5000 mennesker i området
– Da var det rundt 5000 mennesker i området, anslår Greg.
Men så, rett før år 1300, ble hulebyene forlatt så brått at mange hevdet indianerne «forsvant fra jordens overflate». Noen tror at et tegn fra gudene førte til at de forlot stedet. Andre hevder at en 30 år lang tørke, som ødela avlinger og førte til sult, kan ha vært årsaken. Slikt blir det gjerne både nød og konflikter av. Og det er også funnet spor etter konflikter mot slutten av 1200 tallet.
– Enkelte av dagens arkeologer ler litt av sine forgjengere som beskrev forsvinningen som et mysterium. Men sannheten er at ingen vet med sikkerhet hva som skjedde, og fortsatt er dette en av verdenshistoriens uløste gåter, avslutter vokteren.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn
Plyndret
Cowboyen Richard Wetherill var på utkikk etter kveg de hadde mistet da de gikk rett på hva som dag heter Cliff Palace, i desember 1888.
Wetherill samlet sammen krukker, verktøy og andre ting, som han så solgte. Fortjenesten var så god, at mannen etter hvert begynte som «arkeolog» på heltid.
I 1891 ankom en ung svensk aristokrat ved navn Gustav Nordenskjöld. Fordi reisekassen begynte å bli tom og han tilfeldigvis hadde hørt om Richard og hvor mye han tjente på å selge antikviteter fra disse hulebyene, leide han broren til Richard og startet sin egen utgravning. Han kombinerte vitenskap med røverier: Verdifulle gjenstander ble solgt for å finansiere arbeidet.
New York journalisten Virginia McClurg, som hadde besøkt området i 1880, satte i gang en omfattende lobbyvirksomhet for å verne Colorados arkeologiske skatter. Dette falt ikke i god jord hos de mange som tjente gode penger på å selge ting de fant på eiendommen sin. Men da det etter hvert kom ut at en svenske hadde sendt godsvogner fulle av arkeologiske gjenstander til Sverige, ble det til slutt vedtatt en lov om å verne Mesa Verde og lignende steder i USA.
Mesa Verde nasjonalpark ble etablert i 1906.
Denne saken ble første gang publisert 13/07 2019, og sist oppdatert 02/07 2019.
